Jeg lurer på hvordan det kan ha seg slik at da jeg var skoleelev hadde jeg tid til alt på én gang - skole, innleveringer, prøver, lekser, venner, trening, hjemmekos, uteliv, kjæreste og opptil to deltidsjobber på samme tid - mens nå som jeg har sommerferie etter et studieår, klarer jeg såvidt å presse inn tid til en kaffekopp før jobb. Og resten av døgnet virker det som om jeg sover eller spiser, eller på forunderlig vis er nødt til å gå til en eller annen plass. Jeg føler at jeg går og går. Litt sånn som klokken (som aldri kommer til døren. Hah)
Kan svaret være at jeg rett og slett har blitt litt slitt i kantene idét jeg er på vei inn i mitt tjuende år?
Eller har jeg bare blitt for lat til å ha mer enn én tanke i hodet av gangen?
tirsdag 30. juni 2009
fredag 26. juni 2009
For better and for worse
Nå har det seg sånn at jeg har en jobb. Det er veldig fint. Jeg trodde aldri jeg skulle si det, men det er noe helt særegent ved å klare å lage en perfekt softis i kjeks uten strø. Ingen andre enn de som har forsøkt dette, vil helt og holdent forstå hva jeg mener.
Arbeidsdagene går litt i ett, men noen ting stikker seg ut og klorer seg fast i hukommelsen; som for eksempel i går, da tre unge menn trillet kroner på isdisken og holdt på å le seg ihjel (på en jentete, fnisete måte) mens de bestilte den største isen jeg har sett i mitt liv. Ikke mindre lattermilde ble de da den ene av dem bestilte "sånn brunt pulver" på softisen. De blodsprengte øynene bekreftet mistanken min; de hadde røykt både det ene og det andre.
Jeg humret litt inni meg, og tenkte; det er jamen forskjell på folk. Noen ligger i solfylte parker og leker hippie på varme sommerdager, mens andre forsyner dem med is fra en trang, stekende butikk. Men noen bruker da også tusenvis av kroner på å drepe hjernecellene sine i tur og orden, mens andre tjener det heller inn.
(Jeg er eksempel nummer 2, i tilfelle noen ikke skjønte det.)
Bedre blir jo også dagene av de hyggelige, sommerglade kundene. Ok, nå skal jeg ikke høres helt idyllisk ut; de jeg sikter til når jeg sier dette, er de kjekke karene som lyser opp når de ser smilende, søte jenter med potensiell mat de kan spise. Jeg kan veien til en manns hjerte, nemlig.
Ikke en gang jeg kan klage over tanken på jobb, når det bringer med seg både økonomisk trygghet (HA HA, jeg mener shoppe-penger) og chilenske kjekkaser som snakker engelsk med sjarmerende spansk aksent, og som blunker til deg idét du serverer dem en perfekt softis i kjeks uten strø.
Arbeidsdagene går litt i ett, men noen ting stikker seg ut og klorer seg fast i hukommelsen; som for eksempel i går, da tre unge menn trillet kroner på isdisken og holdt på å le seg ihjel (på en jentete, fnisete måte) mens de bestilte den største isen jeg har sett i mitt liv. Ikke mindre lattermilde ble de da den ene av dem bestilte "sånn brunt pulver" på softisen. De blodsprengte øynene bekreftet mistanken min; de hadde røykt både det ene og det andre.
Jeg humret litt inni meg, og tenkte; det er jamen forskjell på folk. Noen ligger i solfylte parker og leker hippie på varme sommerdager, mens andre forsyner dem med is fra en trang, stekende butikk. Men noen bruker da også tusenvis av kroner på å drepe hjernecellene sine i tur og orden, mens andre tjener det heller inn.
(Jeg er eksempel nummer 2, i tilfelle noen ikke skjønte det.)
Bedre blir jo også dagene av de hyggelige, sommerglade kundene. Ok, nå skal jeg ikke høres helt idyllisk ut; de jeg sikter til når jeg sier dette, er de kjekke karene som lyser opp når de ser smilende, søte jenter med potensiell mat de kan spise. Jeg kan veien til en manns hjerte, nemlig.
Ikke en gang jeg kan klage over tanken på jobb, når det bringer med seg både økonomisk trygghet (HA HA, jeg mener shoppe-penger) og chilenske kjekkaser som snakker engelsk med sjarmerende spansk aksent, og som blunker til deg idét du serverer dem en perfekt softis i kjeks uten strø.
fredag 19. juni 2009
Tanker om det norske folk
Når man er ansatt i en stilling som krever at man yter service til fulle mennesker midt på natten (nei, jeg snakker ikke om prostitusjon), er det mange rare folk man snubler over.
Det er noe helt særegent ved fulle nordmenn, det tviler jeg ikke på ett sekund. Jo lengre ut fra bykjernen de er vokst opp, jo rarere blir de i påvirket tilstand.
Jeg må si at jeg synes nordmenn drikker seg usannsynlig fulle, og etter min mening burde man kanskje kutte ned litt. Siden jeg alltid er classy full og selvfølgelig uhorvelig høflig og grei selv beruset, føler jeg at jeg har lov til å heve et øyenbryn over den stadig stigende terskelen til nordmenns drikkestopp. På en helt vanlig torsdagsnatt på jobb kom jeg over både en mann som var slått i hodet med en flaske, én som sovnet over disken, og én som kom ravende inn og påstod at han ikke hadde ødelagt garnityrdisken vår. Det hadde jeg da heller aldri påstått, ellers takk.
Utenom disse artige skruene, var så å si samtlige av kundene for fulle til å se forskjell på tiere og tjuere, og de fleste mistet cirka halve hamburgeren sin i gulvet mens de spiste. Ellers var det også en dame som veltet ned fra en stol mens hun ventet på maten, og et par stykker som på død og liv skulle ha is klokken halv tre om natten. For ikke å nevne fyren som gjorde alt for å få oss til å kysse ham (vi snakker både triks og lureri; han var meget bestemt). Jeg kan jo bare fortelle at han måtte sjangle skuffet hjem igjen.
Og til dere drita menn i 40årsalderen som spør om jeg er interessert i å bli med dere hjem; svaret er nå og vil for alltid være NEI. Fulle, stinkende sexfikserte, usjarmerende griser født før 1970 er dessverre ikke min type (født etter 1970, derimot.. håhå).
Jaja. Så ble det jo penger inntjent i natt også. Men livet hadde vært lettere for oss stakkars nattevakter om folk hadde innsett at de 5 siste halvliterne kanskje ikke var noen god idé likevel.
Det er noe helt særegent ved fulle nordmenn, det tviler jeg ikke på ett sekund. Jo lengre ut fra bykjernen de er vokst opp, jo rarere blir de i påvirket tilstand.
Jeg må si at jeg synes nordmenn drikker seg usannsynlig fulle, og etter min mening burde man kanskje kutte ned litt. Siden jeg alltid er classy full og selvfølgelig uhorvelig høflig og grei selv beruset, føler jeg at jeg har lov til å heve et øyenbryn over den stadig stigende terskelen til nordmenns drikkestopp. På en helt vanlig torsdagsnatt på jobb kom jeg over både en mann som var slått i hodet med en flaske, én som sovnet over disken, og én som kom ravende inn og påstod at han ikke hadde ødelagt garnityrdisken vår. Det hadde jeg da heller aldri påstått, ellers takk.
Utenom disse artige skruene, var så å si samtlige av kundene for fulle til å se forskjell på tiere og tjuere, og de fleste mistet cirka halve hamburgeren sin i gulvet mens de spiste. Ellers var det også en dame som veltet ned fra en stol mens hun ventet på maten, og et par stykker som på død og liv skulle ha is klokken halv tre om natten. For ikke å nevne fyren som gjorde alt for å få oss til å kysse ham (vi snakker både triks og lureri; han var meget bestemt). Jeg kan jo bare fortelle at han måtte sjangle skuffet hjem igjen.
Og til dere drita menn i 40årsalderen som spør om jeg er interessert i å bli med dere hjem; svaret er nå og vil for alltid være NEI. Fulle, stinkende sexfikserte, usjarmerende griser født før 1970 er dessverre ikke min type (født etter 1970, derimot.. håhå).
Jaja. Så ble det jo penger inntjent i natt også. Men livet hadde vært lettere for oss stakkars nattevakter om folk hadde innsett at de 5 siste halvliterne kanskje ikke var noen god idé likevel.
onsdag 17. juni 2009
A genious in economics I am not
Slik har jeg tenkt til å få 320 kr til å vare fram til 7. juli:
1) Spise mammas mat
2) Unngå å gå på kafé og shoppe; med andre ord låse meg inne
3) Ikke ha et liv
4) ....
Ok. Drit i det. Hva har man MasterCard til, anyways?
Jeg har nettopp bestilt tur til Oslo og billetter til Oslo Live! Dette er ingen tid for å spinke og spare.
Gi meg et gebyrfritt kredittkort og send meg av gårde!
1) Spise mammas mat
2) Unngå å gå på kafé og shoppe; med andre ord låse meg inne
3) Ikke ha et liv
4) ....
Ok. Drit i det. Hva har man MasterCard til, anyways?
Jeg har nettopp bestilt tur til Oslo og billetter til Oslo Live! Dette er ingen tid for å spinke og spare.
Gi meg et gebyrfritt kredittkort og send meg av gårde!
tirsdag 16. juni 2009
Grønn som få
Jeg har raidet loftet.
Jeg trodde aldri jeg skulle si det, men 90-tallet kan faktisk ha sin sjarm.
Hipp som jeg er, har jeg selvfølgelig kastet meg på gjenbruksbølgen (uten å dukke opp overalt med mammas rumpeforstørrende cordfløyelsjeans fra 1992 av den grunn). En mormorveske her og en og annen flerfarget tights fra min søsters barndom kan jeg godt tillate meg. Jeg fant verdens kuleste, røde skinnveske à la 50-talls skoleveske bak en haug av gamle collegegensere. Trodde jeg skulle dø på meg. Den står pent og pyntelig på hyllen min og venter på å bli brukt til frakt av skolenyttige og praktiske gjenstander til høsten, når jeg skal starte min universitetskarriere og være smart hver dag.
Bortsett fra mine nye bruktklær-impulser, har jeg ikke så mye å fortelle om. Jeg har omsider skaffet meg en sommerjobb, etter mye om og men, noe jeg priser meg lykkelig over. Nå lager jeg iskrem til sommerglade kunder på daglig basis. Skal slett ikke klage. Jeg hadde begynt å forberede meg på å skure inngrodde hotellrom en hel sommer.
Helgen gikk med til besøk fra Stavanger, og litt rom og cola gikk jo ned. Classy.
Mitt neste avbrekk får bli Oslo Live festivalen rundt 1. juli, og jeg forventer å få se igjen de fleste fra Montpellierklanen vår. De kan bare våge å lage andre planer! Jeg må tross alt få bukt med Montpellier-abstinensene mine.
Dette bildet kom opp da jeg googlet "mongo banan":
Jeg trodde aldri jeg skulle si det, men 90-tallet kan faktisk ha sin sjarm.
Hipp som jeg er, har jeg selvfølgelig kastet meg på gjenbruksbølgen (uten å dukke opp overalt med mammas rumpeforstørrende cordfløyelsjeans fra 1992 av den grunn). En mormorveske her og en og annen flerfarget tights fra min søsters barndom kan jeg godt tillate meg. Jeg fant verdens kuleste, røde skinnveske à la 50-talls skoleveske bak en haug av gamle collegegensere. Trodde jeg skulle dø på meg. Den står pent og pyntelig på hyllen min og venter på å bli brukt til frakt av skolenyttige og praktiske gjenstander til høsten, når jeg skal starte min universitetskarriere og være smart hver dag.
Bortsett fra mine nye bruktklær-impulser, har jeg ikke så mye å fortelle om. Jeg har omsider skaffet meg en sommerjobb, etter mye om og men, noe jeg priser meg lykkelig over. Nå lager jeg iskrem til sommerglade kunder på daglig basis. Skal slett ikke klage. Jeg hadde begynt å forberede meg på å skure inngrodde hotellrom en hel sommer.
Helgen gikk med til besøk fra Stavanger, og litt rom og cola gikk jo ned. Classy.
Mitt neste avbrekk får bli Oslo Live festivalen rundt 1. juli, og jeg forventer å få se igjen de fleste fra Montpellierklanen vår. De kan bare våge å lage andre planer! Jeg må tross alt få bukt med Montpellier-abstinensene mine.
Dette bildet kom opp da jeg googlet "mongo banan":
tirsdag 2. juni 2009
Oppdatering om ingenting
Det har skjedd forbausende lite de siste dagene. Akkurat slik jeg liker det best.
Noen venner er alt på plass, og resten bare strømmer til Bergen by som knappenåler mot en magnet. Hurra.
Jeg har ingen nyheter å komme med. Oi. Er det sånn det er å bo i Norge, mon tro? Blogginnlegg uten substans?
Noen venner er alt på plass, og resten bare strømmer til Bergen by som knappenåler mot en magnet. Hurra.
Jeg har ingen nyheter å komme med. Oi. Er det sånn det er å bo i Norge, mon tro? Blogginnlegg uten substans?
Abonner på:
Innlegg (Atom)