In the ghetto

Jeg som trodde at ingenting kunne overgå fulle og sinte marokkanere i Syd-Frankrikes gater; jeg tok mektig feil. Her flytter jeg til København i den troen om at det skal bli en fin avveksling å bo i en av Skandinavias trygge gater etter et år med ustabile banlieu-tendenser i Montpellier. Ikke at jeg opplevde noe spesielt jalla der nede; livet var egentlig nokså bedagelig med unntak av raddiser som malingsbombarderte diverse offentlige bygg en gang i blant.
Jeg tenkte som så at Danmark, med sine pølser, guldøl og rundmavede mennesker, ikke ville by på stort mer action enn et par lørdagsslåsskamper ved utesteder. Lite ante vel jeg at jeg kom til å tilbringe noen av de første kveldene her hengende over rekkverket på balkongen for å observere skuddepisoder, hylende blålys, politihunder på leting etter pistoler i bakgården vår, høylytte opptøyer og politifolk som flykter fra flyvende objekter. Utenfor stuevinduet. Jeg begynner å innse at jeg kanskje har vært litt isolert i de trygge Sandviksgatene gjennom oppveksten. Men jeg skulle altså ikke behøve å reise lengre enn over Skagerakk for å få litt gratis Miami Vice-action i hverdagen. Kallenavnet på bydelen- NørreBronx - er ikke så langt fra korrekt.

Nå skal man ikke hoppe til den konklusjonen om at jeg desperat leter etter flybilletter hjem og vil flykte med halen mellom beina. Det skal mer til for å skremme meg, nemlig.
(Ok, sannheten er egentlig den at jeg uansett ikke skal bo her så veldig mye lengre, ettersom jeg leter etter egen leilighet. Men fram til da vegrer jeg meg ikke for litt real life ghettodrama. Jeg finner at det gjør meg til en mer herdet person).

København; ingen over og ingen ved siden

Jeg ankom denne herlige byen i går ettermiddag, og fikk en litt uvanlig treig start. Det første jeg klarte å gjøre på Kastrup, var å bli sittende fast i heisen, mutters alene. Men det var egentlig litt morsomt, ettersom vaktene jeg kalte på fikk helt angst for at jeg skulle vise meg å være en klaustrofobisk, paranoid skrulle. Noe jeg ikke er. De fikk lynraskt tak i en tekniker, mens jeg for min del syntes det var deilig å kunne stå i ro et par minutter, etter all den hektiske løpingen med 50 kg slengende etter meg (som forøvrig har gitt meg unødvendig gangsperr i armene).
Jeg ble møtt på Kongens Nytorv av en nokså beruset Bernt, og vi kavet oss til Nørrebro (noen løp i gira galopp, andre dro bagasjen etter seg og så ut som et takras).
I dag ble jeg tatt godt imot av min nye by, med sol og sommervær. Jeg fikk til og med en ny venn på vei mot sentrum. Folk blir voldsomt pratsomme når det er sol i Køben, ser det ut til (jeg er et levende eksempel på det).
En vidunderlig første dag i norske shopoholikeres paradis skal avsluttes med hjemmelaget pizza og dansk action-TV på sitt beste (om det finnes).
Føl dere frie til å misunne meg, den som vil!

ps. Fun Facts: naboen over gaten har julepynt i vinduet, og hjemme i Norge har det kommet en egen TV-kanal med programmer laget av utviklingshemmede personer. Tune in!

Pointless Nostalgia

Groggy, trøtt og hører på jazz. Gårsdagens Tøm Tankene var akkurat det jeg trengte for å avslutte sommeren i Bergen. Det har vært en bra tid hjemme, men nå er den slutt, og på tirsdag sitter jeg nok på et fly mot Kongens by. Er ikke så veldig trist for det, i grunn (selv om Bo Kaspers 'Du och jag' prøver å innbille meg at jeg er meget melankolsk).
Planen for ettermiddagen er å skrive en plettfri pakkeliste (there's no such thing), vaske uendelige mengder klær (vanskelig å vite hva man skal vaske, når pakkelisten ennå ikke er skrevet..)
og tilbringe en god del tid på sofaen foran Poirot. Fint om noen kunne funnet en leilighet for meg i København, siden jeg har det så travelt.

Med fare for å høres cheesy ut: Det er på tide med nye eventyr.
Kretatur med jentene har etterlatt meg med behagelig senkede skuldre og en trang til å komme videre i livet (sorry, det går ikke an å snakke om framtiden uten cheesy setninger).
Derfor passer det jo bra at jeg har kommet inn på Københavns Universitet. Selv om alt er litt kaotisk akkurat nå, klarer jeg ikke annet enn å smile ved tanken på en tre års invasjon i København. Leilighetsplaner med to venninner og flyreise om halvannen ukes tid. Ikke verst.