Jeg er selverklært bestemor (i en ungdommelig og freeesh kropp).
Jeg gjør ikke annet enn å strikke, bake, rydde, nynne for meg selv og sove. Kanskje det var spacecaken i Amsterdam som tok knekken på min mentale helse. Uansett føler jeg at jeg bør finne tilbake til den indre nittenåringen, og kanskje faktisk ta meg en tur på byn i kveld. Merkelig hvor opp og ned det har gått med partylivet her nede. Men tro det eller ei; vi har faktisk mer eller mindre byttet ut mojitos + nattklubb med rødvin + strikkeklubb.
Ikke at jeg har hatt så veldig mye imot det. For å være helt ærlig har det vært deilig å bare lukke seg inne i varme stuer (varme er relativt, vi sparer strøm, ok?) med kakao og film. Det er vinter ved Middelhavet også, faktisk.
Men det nærmer seg eksamenstider, og jeg kjenner en trang til å gå ut et par siste ganger før jeg setter meg ned med bøkene (dvs. heftene, vi har ikke mye til bøker å skryte av). Bare for å rase litt fra meg før julestemningen og pepperkakebakingen slår inn for fullt.
lørdag 29. november 2008
lørdag 22. november 2008
Le grand voyage
Etter to dager med altfor mye rødvinskonsumering, har jeg endelig fått dratt meg opp av sengen og startet å pakke. Jepp. Toget går om 3 timer, og jeg har verken pakket, kledd på meg eller planlagt.
Det er svært vanskelig å pakke til en slik reise, spesielt når man skal fly med Ryanair.
For det første MÅ det være en liiiiten håndbaggasje, og alt du har (inkl vesker og helst også jakke) skal få plass i denne håndbaggasjen inne på flyet. Ingen flytende innhold, så klart, noe som gjør sminkefjerner til en ganske vanskelig ting å få med seg (jeg hater sminkefjerner-servietter). I tillegg aner jeg ikke hvilket klima vi er på vei til; landet ligger i den tempererte klimasonen, men det gjør forsåvidt den byen jeg er i nå også, og jeg mistenker at det kan være en smule kaldere i Nederland... Dessuten hører jeg rykter om regn og vind, to forsåvidt ukjente faktorer for meg for tiden.
Jeg kan jo nevne at jeg eier verken en paraply, vanntette sko eller tykke gensere. Dette skal bli interessant.
I tillegg har vi ennå ikke bestemt oss for hvor vi skal bo; om det blir hjemme hos folk, hostell eller hotell gjenstår å se. Derfor er det et lurt trekk å pakke ned håndklær og diverse som man ellers kunne snyltet på folk hvis vi bor hos bekjente. Hmm. Jeg har egentlig ikke plass til et håndkle...
Det hele er meget komplisert, som dere ser. Så jeg må nok gå tilbake til arbeidet.
Og om noen timer drar jeg av sted til ukjente farvann (i hvert fall til Nice), og så får vi se hvor strømmen fører oss. Oh. Dypt.
Adios, og god helg!
Det er svært vanskelig å pakke til en slik reise, spesielt når man skal fly med Ryanair.
For det første MÅ det være en liiiiten håndbaggasje, og alt du har (inkl vesker og helst også jakke) skal få plass i denne håndbaggasjen inne på flyet. Ingen flytende innhold, så klart, noe som gjør sminkefjerner til en ganske vanskelig ting å få med seg (jeg hater sminkefjerner-servietter). I tillegg aner jeg ikke hvilket klima vi er på vei til; landet ligger i den tempererte klimasonen, men det gjør forsåvidt den byen jeg er i nå også, og jeg mistenker at det kan være en smule kaldere i Nederland... Dessuten hører jeg rykter om regn og vind, to forsåvidt ukjente faktorer for meg for tiden.
Jeg kan jo nevne at jeg eier verken en paraply, vanntette sko eller tykke gensere. Dette skal bli interessant.
I tillegg har vi ennå ikke bestemt oss for hvor vi skal bo; om det blir hjemme hos folk, hostell eller hotell gjenstår å se. Derfor er det et lurt trekk å pakke ned håndklær og diverse som man ellers kunne snyltet på folk hvis vi bor hos bekjente. Hmm. Jeg har egentlig ikke plass til et håndkle...
Det hele er meget komplisert, som dere ser. Så jeg må nok gå tilbake til arbeidet.
Og om noen timer drar jeg av sted til ukjente farvann (i hvert fall til Nice), og så får vi se hvor strømmen fører oss. Oh. Dypt.
Adios, og god helg!
torsdag 20. november 2008
Slutten på min planleggingskarriere
Jeg har gitt opp å planlegge ting. Det er trist. Og noen perfeksjonist er jeg heller ikke lenger. Jeg vet ikke om jeg liker denne innvirkningen livet her har hatt på meg. Det eneste jeg vet, er at hver gang jeg planlegger noe, skjer det ikke, og hver gang jeg ikke har noe i tankene, skjer det dødsmasse.
Joda, jeg har jo alltid likt noen overraskelser og en liten slump impulsivitet i ny og ne, men det har alltid vært en undertone av planlegging bak alt jeg gjør.
Men nå har jeg altså gitt opp.
Det går ikke an å planlegge noe i dette landet! Grunnene er mange, men noen av de mest åpenlyse er disse:
1) Man kan aldri helt stole på om ting som offentlig transport og byråer er åpne, for Frankrike er streikens land
2) Folk er ikke vant til at jeg planlegger, ergo følger de ikke automatisk planene mine
3) Det skjer så mye hele tiden, at man aldri vet hva man skal i helgen før du ender opp et sted lørdag kveld
4) Det er så mange bekjente av bekjente, at noen alltid ombestemmer seg og finner på å gå et annet sted; man lever litt etter "vil-du-være-med-så-heng-på"-prinsippet her.
Men jeg har egentlig innsett at dette kanskje er til det beste for min mentale helse. Nå kan jeg lære meg å være mer impulsiv og ikke bekymre meg/stresse/være så nevrotisk. Det må vel anses som en positiv ting?
Og kanskje tingen nå rett og slett er at jeg omgås mennesker som ikke er vant til at jeg planlegger dagene deres for dem..? Hahaha, de vet ikke hva de går glipp av, altså! ;)
(Dette er avsnittet hvor jeg vanligvis ville forklart hva jeg skulle i kveld, og hva som stod på programmet for morgendagen... meeen siden jeg har blitt et nytt og bedre menneske (?), skal jeg unngå det og heller fortelle i ettertid hva jeg har bedrevet! Hah, ta DEN)
Men. En ting jeg i hvert fall har PLANLAGT, er turen til Nederland i helgen! Det lover bra. Konsert, Amsterdam, Julie, nederlenderne og shopping (tja, litt begrenset av sistnevnte).
Joda, jeg har jo alltid likt noen overraskelser og en liten slump impulsivitet i ny og ne, men det har alltid vært en undertone av planlegging bak alt jeg gjør.
Men nå har jeg altså gitt opp.
Det går ikke an å planlegge noe i dette landet! Grunnene er mange, men noen av de mest åpenlyse er disse:
1) Man kan aldri helt stole på om ting som offentlig transport og byråer er åpne, for Frankrike er streikens land
2) Folk er ikke vant til at jeg planlegger, ergo følger de ikke automatisk planene mine
3) Det skjer så mye hele tiden, at man aldri vet hva man skal i helgen før du ender opp et sted lørdag kveld
4) Det er så mange bekjente av bekjente, at noen alltid ombestemmer seg og finner på å gå et annet sted; man lever litt etter "vil-du-være-med-så-heng-på"-prinsippet her.
Men jeg har egentlig innsett at dette kanskje er til det beste for min mentale helse. Nå kan jeg lære meg å være mer impulsiv og ikke bekymre meg/stresse/være så nevrotisk. Det må vel anses som en positiv ting?
Og kanskje tingen nå rett og slett er at jeg omgås mennesker som ikke er vant til at jeg planlegger dagene deres for dem..? Hahaha, de vet ikke hva de går glipp av, altså! ;)
(Dette er avsnittet hvor jeg vanligvis ville forklart hva jeg skulle i kveld, og hva som stod på programmet for morgendagen... meeen siden jeg har blitt et nytt og bedre menneske (?), skal jeg unngå det og heller fortelle i ettertid hva jeg har bedrevet! Hah, ta DEN)
Men. En ting jeg i hvert fall har PLANLAGT, er turen til Nederland i helgen! Det lover bra. Konsert, Amsterdam, Julie, nederlenderne og shopping (tja, litt begrenset av sistnevnte).
lørdag 15. november 2008
Denne uken har vært så ufattelig vanlig.
Jeg har til og med kjedet meg litt, må jeg innrømme, noe som ikke skjer så veldig ofte her.
Lyspunktet var gårsdagens innflytningsfest hos en japaner, hvor vi ble servert FOR mye mat og en mengde forskjellige alkoholsorter.
Jeg gikk til ekstreme lengder og kjøpte meg en kartong med rødvin som står så fint plassert på kjøkkenet vårt. Plutselig følte jeg meg litt voksen. Men de andre påstod at det var fordi jeg kjedet meg så mye at jeg hadde blitt drevet til alkoholisme. Men tenk, jeg kjøpte den på tirsdag, og jeg har bare drukket 3 glass. Totalt.
Ingen fare ennå.
Denne dagen skal brukes til lekser; følgende 3 irriterende elementer som irriterer meg; En sløkket framføring, en enda mer sløkket innlevering og en mongooppgave som må fullføres til neste uke. Akk.
Men i kveld skal det i hvert fall skje noe koselig! Vors i den store leiligheten, og Beate blir med (jeg har ikke sett henne på lenge!), så det blir uansett behagelig og fordragelig.
Kanskje vi ender på byn, hvem vet. Vanligvis når vi ikke planlegger å gå ut, skjer det, og visa versa... Hmm. Noe er galt med planleggings-skillsene mine!
Jaja, back to work. Må forresten også nevne at jeg nå har strikket meg et vidunderlig, gigantisk skjerf, og har kommet halvveis på nr 2. Og alle japanerne er over seg av beundring. Kanskje man ikke strikker i Japan..? De har sikkert en robot i hjemmet som kan gjøre det for dem.
Jeg har til og med kjedet meg litt, må jeg innrømme, noe som ikke skjer så veldig ofte her.
Lyspunktet var gårsdagens innflytningsfest hos en japaner, hvor vi ble servert FOR mye mat og en mengde forskjellige alkoholsorter.
Jeg gikk til ekstreme lengder og kjøpte meg en kartong med rødvin som står så fint plassert på kjøkkenet vårt. Plutselig følte jeg meg litt voksen. Men de andre påstod at det var fordi jeg kjedet meg så mye at jeg hadde blitt drevet til alkoholisme. Men tenk, jeg kjøpte den på tirsdag, og jeg har bare drukket 3 glass. Totalt.
Ingen fare ennå.
Denne dagen skal brukes til lekser; følgende 3 irriterende elementer som irriterer meg; En sløkket framføring, en enda mer sløkket innlevering og en mongooppgave som må fullføres til neste uke. Akk.
Men i kveld skal det i hvert fall skje noe koselig! Vors i den store leiligheten, og Beate blir med (jeg har ikke sett henne på lenge!), så det blir uansett behagelig og fordragelig.
Kanskje vi ender på byn, hvem vet. Vanligvis når vi ikke planlegger å gå ut, skjer det, og visa versa... Hmm. Noe er galt med planleggings-skillsene mine!
Jaja, back to work. Må forresten også nevne at jeg nå har strikket meg et vidunderlig, gigantisk skjerf, og har kommet halvveis på nr 2. Og alle japanerne er over seg av beundring. Kanskje man ikke strikker i Japan..? De har sikkert en robot i hjemmet som kan gjøre det for dem.
mandag 10. november 2008
Salut, tout le monde!
Akkurat idet alle trodde at det skulle bli vinter og julestemning her, og da alle hadde kjøpt seg varme klær og vanntette sko, snudde været fullstendig. I dag er vi tilbake til 16-17 grader og strålende sol. Joda, jeg er jo fornøyd, men det ser så ufattelig mongo ut med julepynt i gatene som glitrer i solstrålene, mens folk tar av seg jakken for å spasere rundt i t-skjorte..
Jeg har omsider fått opp gardiner på rommet mitt. Det vil si, det er snarere to gigantiske, hvite tøystykker spikret til veggen med tegnestifter, enn gardiner. De kunne gjort seg fint som laken, tror jeg.
Men for nå får de gjøre seg nyttige som blokkade for alle de nysgjerrige blikkene fra naboene på andre siden av gårdsplassen... Jeg må si jeg er veldig fornøyd med at det bare tok meg 5 uker å få hengt dem opp.
Jeg har også nådd nye høyder når det gjelder kjærestetatus. Jeg har vært så skuffet over at C reiste tilbake til Luxemburg igjen, at jeg spiste en halv pakke Ben & Jerry-is (Chocolate Fudge) i går kveld.
Nåja, jeg kan kanskje ikke legge all skyld på at han reiste. Jeg tror nok jeg ville spist like mye uansett omstendighetene, for å være helt fair.
Jeg har også slått meg løs på Inno, og kjøpt inn mat i lange baner. Jeg er så lei av å hele tiden gå tom for ting, og så måtte gå for å kjøpe én og én artikkel. Så nå tok jeg raust i, og jeg så bare såvidt på prisene til de forskjellige varene jeg kjøpte. Det er helt utrolig. Vanligvis sammenligner jeg alle prisene ned til den minste centime, men tenk; det tar skikkelig lang tid! Så nok av det (for denne gang, i hvert fall).
Jeg har endelig fått søkt meg husleie-hjelp (CAF- eller Kaffen som vi så vittig kaller det), noe som tok meg.. tjaa.. 7-8 uker å få unnagjort..? Til mitt forsvar vil jeg bare nevne at det er mye vanskeligere å faktisk kopiere 6 dokumenter (etter først å ha klart å finne ut hvilke dokumenter det dreier seg om) og fylle ut 4 skjemaer og printe ut og signere, enn folk skulle trodd! Jeg kan jo også nevne at jeg bare en en blant få av de som er her som faktisk har fått søkt til nå. Ok, da. Så burde det ikke være så veldig komplisert. Men vi lever i bakvendt-land her nede, og etter innflytelse fra franskmennene, har jeg blitt verdens treigeste person. Så det kan også ha noe med det å gjøre.
Jeg har forresten blitt flink til én positiv ting; nemlig å begynne å gå igjen. Det er mitt november-forsett. Gå til og fra universitetet. Det tar omtrent 25-30 min hver vei, noe jeg er veldig fornøyd med å få unnagjort daglig. Så får vi se hvor lenge det varer. Noen treningsentusiast har jeg derimot ikke blitt, til tross for den gode innflytelsen Line og Irene kunne ha hatt over meg. Den gang ei. Så jeg kommer nok ikke til å sette min fot innenfor et treningsstudio med det første, nei.
Denne helgen og fram til onsdag er jeg alene i leiligheten, noe jeg finner ekstremt behagelig, etter å ha delt våre 55 kvm med Sarahs kjæreste (som ikke kunne bo i leiligheten sin pga ødelagt varme-et-eller-annet) i nesten 2 uker. Til min store forargelse kommer de begge tilbake onsdag morgen, noe som betyr 3 personer i kamp om badet hver morgen i enda en ukes tid.
Dette har fått meg til å innse at neste år skal jeg definitivt bo alene, uansett hvor jeg måtte finne på å bosette meg. Totalt alene, hvor jeg ikke kan ergre meg over andres oppvask, rot eller hår på badet, og heller kan ergre meg over min egen oppvask og mitt eget rot (jeg klipper ikke håret på badet, så det siste blir ikke noe problem). For all del; det har vært en kjekk opplevelse å dele bosted med noen med litt andre vaner enn meg, men ett år er mer enn nok. Uff, jeg er virkelig ikke en tålmodig person, slo deg meg nå.
Akkurat idet alle trodde at det skulle bli vinter og julestemning her, og da alle hadde kjøpt seg varme klær og vanntette sko, snudde været fullstendig. I dag er vi tilbake til 16-17 grader og strålende sol. Joda, jeg er jo fornøyd, men det ser så ufattelig mongo ut med julepynt i gatene som glitrer i solstrålene, mens folk tar av seg jakken for å spasere rundt i t-skjorte..
Jeg har omsider fått opp gardiner på rommet mitt. Det vil si, det er snarere to gigantiske, hvite tøystykker spikret til veggen med tegnestifter, enn gardiner. De kunne gjort seg fint som laken, tror jeg.
Men for nå får de gjøre seg nyttige som blokkade for alle de nysgjerrige blikkene fra naboene på andre siden av gårdsplassen... Jeg må si jeg er veldig fornøyd med at det bare tok meg 5 uker å få hengt dem opp.
Jeg har også nådd nye høyder når det gjelder kjærestetatus. Jeg har vært så skuffet over at C reiste tilbake til Luxemburg igjen, at jeg spiste en halv pakke Ben & Jerry-is (Chocolate Fudge) i går kveld.
Nåja, jeg kan kanskje ikke legge all skyld på at han reiste. Jeg tror nok jeg ville spist like mye uansett omstendighetene, for å være helt fair.
Jeg har også slått meg løs på Inno, og kjøpt inn mat i lange baner. Jeg er så lei av å hele tiden gå tom for ting, og så måtte gå for å kjøpe én og én artikkel. Så nå tok jeg raust i, og jeg så bare såvidt på prisene til de forskjellige varene jeg kjøpte. Det er helt utrolig. Vanligvis sammenligner jeg alle prisene ned til den minste centime, men tenk; det tar skikkelig lang tid! Så nok av det (for denne gang, i hvert fall).
Jeg har endelig fått søkt meg husleie-hjelp (CAF- eller Kaffen som vi så vittig kaller det), noe som tok meg.. tjaa.. 7-8 uker å få unnagjort..? Til mitt forsvar vil jeg bare nevne at det er mye vanskeligere å faktisk kopiere 6 dokumenter (etter først å ha klart å finne ut hvilke dokumenter det dreier seg om) og fylle ut 4 skjemaer og printe ut og signere, enn folk skulle trodd! Jeg kan jo også nevne at jeg bare en en blant få av de som er her som faktisk har fått søkt til nå. Ok, da. Så burde det ikke være så veldig komplisert. Men vi lever i bakvendt-land her nede, og etter innflytelse fra franskmennene, har jeg blitt verdens treigeste person. Så det kan også ha noe med det å gjøre.
Jeg har forresten blitt flink til én positiv ting; nemlig å begynne å gå igjen. Det er mitt november-forsett. Gå til og fra universitetet. Det tar omtrent 25-30 min hver vei, noe jeg er veldig fornøyd med å få unnagjort daglig. Så får vi se hvor lenge det varer. Noen treningsentusiast har jeg derimot ikke blitt, til tross for den gode innflytelsen Line og Irene kunne ha hatt over meg. Den gang ei. Så jeg kommer nok ikke til å sette min fot innenfor et treningsstudio med det første, nei.
Denne helgen og fram til onsdag er jeg alene i leiligheten, noe jeg finner ekstremt behagelig, etter å ha delt våre 55 kvm med Sarahs kjæreste (som ikke kunne bo i leiligheten sin pga ødelagt varme-et-eller-annet) i nesten 2 uker. Til min store forargelse kommer de begge tilbake onsdag morgen, noe som betyr 3 personer i kamp om badet hver morgen i enda en ukes tid.
Dette har fått meg til å innse at neste år skal jeg definitivt bo alene, uansett hvor jeg måtte finne på å bosette meg. Totalt alene, hvor jeg ikke kan ergre meg over andres oppvask, rot eller hår på badet, og heller kan ergre meg over min egen oppvask og mitt eget rot (jeg klipper ikke håret på badet, så det siste blir ikke noe problem). For all del; det har vært en kjekk opplevelse å dele bosted med noen med litt andre vaner enn meg, men ett år er mer enn nok. Uff, jeg er virkelig ikke en tålmodig person, slo deg meg nå.
tirsdag 4. november 2008
Luksusland og Rosa sky
Så. Luxemburg var et artig sted. En blanding av idyllisk bondelandskap (vi snakker kyr og grønne enger) og høyblokker, banker på hvert hjørne og gigantiske almenninger med fontener.
Og bra shopping. Jeg kunne godt funnet meg til rette der, vil jeg tro.
Da jeg ankom med bil natt til fredag, plukket C meg opp på grensen til Frankrike, og vi kjørte til hans lille landsby på sørsiden av "landet". Jeg anvender hermetegn fordi jeg egentlig ikke har kommet helt til ro med at denne klyngen av landsbyer og bankkonserner defineres som et eget land.
Fredagen tilbragte vi i "hovedstaden" Luxemburg City (igjen; hermetegn fordi dette er den eneste byen , og dermed er det uunngåelig at den ble hovedstaden). Jeg shoppet, og var overlykkelig over å finne en H&M, for det har vi faktisk ikke i Montpellier. Tro det eller ei. Så der gikk jeg amok.
Så tilbragte vi 3 avslappende timer i et thermalbad; et område med innendørs og utendørs svømmebasseng med 37 graders kildevann som kom rett opp fra jorda :) Passet meg fint å ligge og duppe der, mens det ble mørkt ute og de skrudde på blått, fancy lys under vannet. Det er også verdt å nevne at det fantes tyrkisk bad, jacuzzi, sauna, massagebad og massagedusjer der også, som vi selvsagt benyttet oss av.
På fredagskvelden tok vi oss en tur til hovedstaden igjen (høhø), hvor vi gikk på diverse barer og nattklubber, og fråtset i alkoholinnholdende drinker som tro det eller ei var enda billigere der enn i Montpellier.
Det var en kjekk natt. Vi kom tilbake til landsbyen kl halv 7 om morgenen, til og med kyrne på marken til nabohuset var våkne. Hahaha. Haha.
Lørdag ble tilbragt i seng og sofa med masse teite jentefilmer (det var faktisk IKKE jeg som valgte ut disse filmene!), og på kvelden var planen å gå ut.. meeen... vi var så trøtte at vi bestemte oss for å gå på kino istedet :)
Og endelig; på kinoen i Luxemburg fant jeg salt popcorn!!! Jeg skjønner ikke hva som er galt med disse franske menneskene; de spiser utelukkende sukret popcorn, som noen amøber. Ikke normalt.
Jeg ble superglad, og kjøpte en stooor eske. Til min store skuffelse valgte C å kjøpe søtt popcorn, som smaker føtter, og han påstod at det var det som var "normalt". Jeg tror ikke jeg kan fortsette å se ham.
Søndag var vi veldig "parete" og gikk på tur i en park, lagde middag sammen, drakk te på en terrassekafé, og snakket om framtiden. Kliss-klass. Men veldig koselig for alle som ikke var tilskuere.
Søndag kveld ble tilbragt i en mercedes på vei til Montpellier (oooh, fancy ikke sant? Jo, det skulle en tro.)
Det regnet ekstremt enkelte steder; selvsagt var dette en helg hvor det hadde vært stormer og oversvømmelser i hele Syd-Frankrike, noe vi ikke hadde merket noe til oppe i Jalla-nord.
Den dagen vi hadde valgt å reise hjem på, var det "Alertes Rouge" i 14 regioner (vi måtte kjøre gjennom alle 14), noe som vil si at de rådet bilistene til å holde seg borte fra veiene... Jah.
Men heldigvis for oss, tok alle andre bilister rådene på alvor, og holdt seg unna motorveiene; ergo ingen trafikk for oss, og vi kom hjem en time før vi hadde planlagt :D
Nå er jeg tilbake på plass i leiligheten, og av en eller annen merkelig grunn føles Montpellier "kjedelig" etter at man har vært på reise... haha, det er helt bisart at jeg kan synes at "eksotiske" Syd-Frankrike er vanlig og kjedelig..
Anyways. Jeg har vært flink og har vært på universitetet hveeer dag! Ikke skulket noooen timer. That's a first.
Nå sitter jeg forøvrig og venter på noen folk som skal komme på før-vors hos meg, og så skal vi på vors, og siden går nok turen til nattklubben Show Room, hvor Discobitch er DJ i natt!! :D Yeah.
God helg, alle sammen!
Og bra shopping. Jeg kunne godt funnet meg til rette der, vil jeg tro.
Da jeg ankom med bil natt til fredag, plukket C meg opp på grensen til Frankrike, og vi kjørte til hans lille landsby på sørsiden av "landet". Jeg anvender hermetegn fordi jeg egentlig ikke har kommet helt til ro med at denne klyngen av landsbyer og bankkonserner defineres som et eget land.
Fredagen tilbragte vi i "hovedstaden" Luxemburg City (igjen; hermetegn fordi dette er den eneste byen , og dermed er det uunngåelig at den ble hovedstaden). Jeg shoppet, og var overlykkelig over å finne en H&M, for det har vi faktisk ikke i Montpellier. Tro det eller ei. Så der gikk jeg amok.
Så tilbragte vi 3 avslappende timer i et thermalbad; et område med innendørs og utendørs svømmebasseng med 37 graders kildevann som kom rett opp fra jorda :) Passet meg fint å ligge og duppe der, mens det ble mørkt ute og de skrudde på blått, fancy lys under vannet. Det er også verdt å nevne at det fantes tyrkisk bad, jacuzzi, sauna, massagebad og massagedusjer der også, som vi selvsagt benyttet oss av.
På fredagskvelden tok vi oss en tur til hovedstaden igjen (høhø), hvor vi gikk på diverse barer og nattklubber, og fråtset i alkoholinnholdende drinker som tro det eller ei var enda billigere der enn i Montpellier.
Det var en kjekk natt. Vi kom tilbake til landsbyen kl halv 7 om morgenen, til og med kyrne på marken til nabohuset var våkne. Hahaha. Haha.
Lørdag ble tilbragt i seng og sofa med masse teite jentefilmer (det var faktisk IKKE jeg som valgte ut disse filmene!), og på kvelden var planen å gå ut.. meeen... vi var så trøtte at vi bestemte oss for å gå på kino istedet :)
Og endelig; på kinoen i Luxemburg fant jeg salt popcorn!!! Jeg skjønner ikke hva som er galt med disse franske menneskene; de spiser utelukkende sukret popcorn, som noen amøber. Ikke normalt.
Jeg ble superglad, og kjøpte en stooor eske. Til min store skuffelse valgte C å kjøpe søtt popcorn, som smaker føtter, og han påstod at det var det som var "normalt". Jeg tror ikke jeg kan fortsette å se ham.
Søndag var vi veldig "parete" og gikk på tur i en park, lagde middag sammen, drakk te på en terrassekafé, og snakket om framtiden. Kliss-klass. Men veldig koselig for alle som ikke var tilskuere.
Søndag kveld ble tilbragt i en mercedes på vei til Montpellier (oooh, fancy ikke sant? Jo, det skulle en tro.)
Det regnet ekstremt enkelte steder; selvsagt var dette en helg hvor det hadde vært stormer og oversvømmelser i hele Syd-Frankrike, noe vi ikke hadde merket noe til oppe i Jalla-nord.
Den dagen vi hadde valgt å reise hjem på, var det "Alertes Rouge" i 14 regioner (vi måtte kjøre gjennom alle 14), noe som vil si at de rådet bilistene til å holde seg borte fra veiene... Jah.
Men heldigvis for oss, tok alle andre bilister rådene på alvor, og holdt seg unna motorveiene; ergo ingen trafikk for oss, og vi kom hjem en time før vi hadde planlagt :D
Nå er jeg tilbake på plass i leiligheten, og av en eller annen merkelig grunn føles Montpellier "kjedelig" etter at man har vært på reise... haha, det er helt bisart at jeg kan synes at "eksotiske" Syd-Frankrike er vanlig og kjedelig..
Anyways. Jeg har vært flink og har vært på universitetet hveeer dag! Ikke skulket noooen timer. That's a first.
Nå sitter jeg forøvrig og venter på noen folk som skal komme på før-vors hos meg, og så skal vi på vors, og siden går nok turen til nattklubben Show Room, hvor Discobitch er DJ i natt!! :D Yeah.
God helg, alle sammen!
Abonner på:
Innlegg (Atom)