En dag i mai

I dag har jeg en liten liste over ting jeg gruer meg til, og heldigvis en lengre liste over ting jeg gleder meg til. Jeg har også et par ting som jeg gruegleder meg til, hvis det er mulig. Et av grue-gledings-momentene er utskiftningen av leilighet som snart skal skje; det er et sabla stress å oppdatere boligsider og e-mail for å se om det tilfeldigvis har kommet en perfekt annonse eller et gyldent tilbud i løpet av de siste fem minuttene. Det har også begynt å gå opp for meg at flyttingen mest sannsynlig kommer til å foregå dagen før jeg skal forsvare bachelor-prosjektet mitt (som står på grue-listen). Men samtidig gleder jeg meg faktisk litt til å si takk og farvel til en boligsituasjon som innebærer at man skal løpe om kapp hver morgen for å komme først ut på badet, spille avansert matvare-tetris for å få plass til ting i fryseren, og irritere seg grønn over romkamerater som ikke forstår at vaske-planen er til for å følges (jeg innrømmer gladelig at det er undertegnede som har komponert vaske-planen, men ikke desto mindre er den flott og rettferdig, og krever respekt!).

I tillegg har jeg begynt så smått å se fram til å bo sammen med dansken min. Ettersom vi har hatt et slags langdistanse-forhold siden januar, gjør den glade tanken om å skulle se hverandre bittelitt oftere at jeg ikke er spesielt nervøs for å flytte sammen med en GUTT for aller første gang. Jeg er nok ikke klar over hva jeg begir meg ut på - det vil tiden vise. Jeg mistenker at antallet av tekniske duppeditter i mitt nærvær kommer til å øke betraktelig. Og jeg er ikke spesielt stor fan av kjempemessige høyttalere, tusenvis av ledninger, playstation-consoler og flatskjermer som dekker halve veggplassen. Men derimot kan jeg godt leve med ubegrensede mengder stryking på armen og noen som bærer all melken hjem fra butikken. Og dansken bruker kun 5 minutter på badet! Halleluja. Alt i alt et godt bytte, tror jeg.

I dag fikk jeg det for meg at jeg skulle lage en calzone til middag. Jeg aner ikke hvor det kom fra. Det høres kanskje litt spesielt ut, men det var ikke vanskeligere enn å lage en pizza, og brette den i to. Og jeg slapp å spise svidd ost. Suksess!

Jeg har forresten 1,5 kg hvitost i kjøleskapet, som jeg har fått av dansken (lang historie). Jeg er nødt til å finne en smart måte å bruke all denne osten på, før den blir gammel. For man vil vel nødig kaste gratis ost! Jeg tror det blir mye ostesmørbrød framover...

Woah, det har gått fem minutter! Må sjekke boligsider.

Ikke mer klaging!

Nå er jeg sykt fornøyd. Jeg har mellomuke, som betyr at jeg ikke har fag, og Astrid er på besøk hos meg i København. 5 dager med avslappende shopping, kafé, kino og bytur. På ordentlig jentevis. Har kjøpt meg noen søte ballerinasko fra Aldo (samt en del andre ting som var mer eller mindre nødvendige), og er nå klar for sommeren. Bare kom.

I kveld skal vi se The Hunger Games, som jeg har hørt mye bra om. Kanskje ikke verdens dypeste film, men det passer meg egentlig bra. Det er viktig at man ikke forstyrrer fri-uken med for mye tenking.
I morgen skal vi prøve et nyåpnet utested i Kødbyen, som visstnok skal være et av de største i København. Fram med danseskoene, og kryss fingrene for et brak av en kveld. På søndag blir det brunch for alle (resten av) pengene.

... litt mer klaging

Når man er ferdig med en eksamensperiode er det meningen at man skal feire. Det er meningen at man skal danse på bordet, være sosial sammen med alt som kan krype og gå, og få tilbake livet man har satt til side under isolasjonen.
Det er ikke meningen at man skal være sengeliggende (på en lørdag) og takke nei til festlige invitasjoner, og tilbringe flere dager som en ullsokk-iført, hostende og harkende pasient. Jeg har til og med gitt opp forsøket på å se krim-, drama- eller spenningsserier, som jeg ellers ville vært glad for å ha en unnskyldning for å se, fordi det krever for mye hjerneaktivitet. I stedet har jeg har tatt til takke med britiske livsstilsprogrammer. Den slags tv er beregnet til eldre ektepar på hyttetur, ikke til 22-åringer som nettopp har kommet ut av eksamenstranse.
Heldigvis har jeg en boks med Triple Chocolate-iskrem, og et amerikansk ELLE som min kjære roomie kastet i hodet på meg da jeg lå under dynen og syntes synd på meg selv.
Men jeg har dessverre bare én dag igjen til å være stakkarslig; i morgen skal jeg hjelpe til ved en konferanse på fakultetet, hvor 120 utenlandske forskere kommer for å fortelle hverandre hvor viktige nettopp deres forskningsprosjekter er (alltid mye viktigere enn alle de andres). Det kommer sikkert til å gjøre underverker for hodepinen...

Jeg falt forresten over denne artikkelen om avhengighetsskapende nesespray... http://www.nettavisen.no/innenriks/ibergen/article1350255.ece
*Skubber diskret otrivinen ned fra nattbordet*

Litt syting og klaging er bare karakterbyggende

Ok, jeg må le litt når jeg ser tittelen på det forrige blogginnlegget mitt. Vet ikke hva som skjedde med bloggingen, for å være helt ærlig. Nå er det i hvert fall april, og jeg aner ikke hvor de siste ukene har blitt av.
Jeg har dagdrømt mye i det siste, som sikkert kommer av at jeg har hatt en litt grå hverdag. Vinteren satt i gang med en ny runde som jeg ikke var helt forberedt på. Det var immunforsvaret mitt heller ikke. This equals halsbetennelse. Og i morgen har jeg eksamen. Kjipe tider fører ofte til dagdrømming. Om hva som skal skje etter studietiden, hvor jeg skal bo, og hva jeg skal gjøre. Jeg har fremdeles godt og vel to år igjen som student, hvis alt går etter planen, men noen ganger tar jeg meg selv i å ønske meg et hjem som er mer enn bare midlertidig. Og en konto som ikke truer med å bli tømt på slutten av hver måned.
Nå skal jeg snart ha en ny leilighet (igjen), ettersom kontrakten vi har nå utløper til sommeren. Og jeg som føler vi nettopp flyttet inn. Har ikke fått hengt opp en ordentlig taklampe, engang. Det skulle jeg jo gjøre "etterhvert" når vi hadde kommet litt mer "på plass". Handlekraftig, må jeg si.
Men nok klaging.
Dagens godbit er pakken med Strepsils Warm, som er min nye bestevenn.
Den var dyr, men hver drops er som en kjærlig klem for min såre hals.

www.thewarehouse.co.nz

Velkommen til februar!

Jeg har ommøblert. Jeg fikk et kick i går, mens jeg satt og så et tamt livsstilsprogram på DR1, og tyve minutter senere hadde jeg et nytt rom!
Eller, ikke helt nytt, da. Bare litt annerledes og asymmetrisk. Garantert ikke den mest optimale plasseringen av møblene, i og med at jeg ikke kan nå nattbordsskuffen fra sengen, og klesstativet står i fare for å velte - men det er en forandring. Og jeg har nå plassert skrivebordet mitt midt i karnappvinduet, så jeg faktisk har full utsikt over hustakene i gaten, inkludert ganske mye himmel. Det er helt klart den optimale bachelor-skrivings-stilling.
Jeg skal forresten begynne på bachelorprosjektet mitt denne uken. Etter at jeg har hatt litt velfortjent ferie (i begynnelsen av februar, vet det er litt rart). Har fått meg en veileder og et emne, og har allerede begynt å ligge våken om kveldene og gruble på problemstillinger, så dette lover godt. 18 uker med prosjektskriving kan bli en utfordring. Jeg tror det blir til mye kaffedrikking og mye "ta seg sammen".
I tillegg har dansken forlatt meg, til fordel for en meieriskole på Fyn. Ok, kanskje ikke forlatt meg, men dere vet hva jeg mener. Han har flyttet, og er vekke de neste 5,5 månedene. Fyn - India - Bornholm. Ja, du leste riktig, totalt random. Visste ikke engang at de spiste ost i India.
Men jeg er ikke så deppa, jeg tror det blir greit å ha litt alone-time med byturer og jentekvelder i København. Og jeg skal jo sikkert flytte inn på biblioteket det meste av våren uansett. Hvem trenger en kjæreste når man har endeløse timer på lesesalen med automatkaffe å se fram til?