Med julaften vel overstått, har vi kommet til andre juledag, og jeg blir forlatt av familien.
Plutselig skal mamma og søs til Sogn, av alle steder, og besøke sine budlamenn.
Det blir i det minste en knall utekveld i dag.

Foreløpig er dagens plan å gå en liten fjelltur, men jeg merker på tærne at de ikke har så veldig lyst likevel.
Julestrømpen er nesten urørt, og sofakroken lokker.
Erlend Loes "Fakta om Finland" ble forresten ikke min romjulsbok likevel. Jaja. Jeg ble oppslukt av Dan Browns "Angels and Demons", selv om jeg er fullt klar over at den var ny & kul for vel 7 år siden. Men man kan ikke alltid være hipp og kul på alle måter. Høhø.

Jeg vil ha disse skoene på meg i kveld:

Men de har jeg dessverre ikke.

O jul med din glede (og vrede)

Nå er juletreet pyntet, naboene er på vei for å drikke lillejulaftensgløgg, og mamma har mistet kun 2 ting i gulvet, og bare bannet høyt to ganger. Dette er en stor forbedring fra forrige år.
Pyntingen har mer eller mindre gått smertefritt for seg (bortsett fra da mamma smalt hodet i kjøkkenbenken i et forsøk på å få juletreet til å stå beint (årsak til første banneord)), og jeg har til og med hatt tid til å se ferdig Jean de Florette, som anbefales på det sterkeste. Bortsett fra scenen med et visst sløyfebånd og en grotesk handling, som det anbefales å spole over.

Og ikke nok med det; i et plutselig sug av lengselen etter norskhet, fant jeg fram til noe av det beste nordmenn har hatt å by på; Erlend Loe.
Og boken "Fakta om Finland". Jeg ler og jeg ler, og artighetene vil ingen ende ta. Dette blir min romjulsbok, no kidding. Jeg skal krølle meg sammen mens regnet hamrer på ruten (uungåelig) i romjulen, og lese FoF og drikke te. Alt dette skal selvsagt skje etter at jeg har brukt opp gavekortene mine som jeg uten tvil får av tante og onkel i år igjen. Jeg klager ikke; gavekort er smart på hele to måter: Lett å sende i posten for tante og onkel, og i tillegg begrenser det antall tull jeg kan sløse bort pengene på. Siden gavekort er begrenset som regel til én butikk, er det ingen fare for at gaven går bort til å kjøpe øl og/eller karbohydrater, noe som garantert ville skjedd med en ekte 500-lapp.
Og dermed er jeg et lite hakk lykkeligere. Lenge leve gavekort fra onkler og tanter i det fjerne.

Jeg har også pakket inn julegavene som andre folk er så heldige å få fra meg dette året. Siden det er litt åndssvakt å bruke lånekassens penger (viet til min utdanning) på andre menneskers gaver, har jeg ikke tatt helt av. Jeg har faktisk bare kjøpt gaver til 4 personer. Men for å oppheve meg selv litt må jeg legge til at jeg skal gi en liten slump i donasjon til et minnefond etter jul (link til minnefondet skal jeg prøve å få lagt inn her når det er ferdig opprettet).

Men nok om tristesse. Gløggen venter. Den inneholder rødvin som mamma riktignok har fått tak i etter en meget lang kamp mot Statens evige antialkoholholdning (ref. tidligere innlegg).

Jeg slenger på noen bilder av juletrærne våre, for å understreke at det er blitt jul.

Stort juletre



Mitt lille pinglejuletre

Hva jeg ikke begriper i kommersialismens hverdag

Jeg gikk inn på et apotek her om dagen, rett og slett for å hente søsteren min, og ikke for å kjøpe noe skummelt på blå resept.
Mens jeg stod der og kikket, ble jeg en smule forundret over de produktene jeg kom over.
På apoteket kan man kjøpe:

- Moccabønner
- Tyggis
- Sokker
- Sennep

Hvem i alle dager er det som står hjemme og lager pølser og potetstappe en dag og tenker "å nei, jeg har glemt sennepen! Jaja, jeg får ta meg en tur på apoteket"?

Eller se for deg en person som har litt søtsug og er småfysen på sjokolade. Tror dere denne personen vil tenke "nå skal jeg jamen unne meg en tur på apoteket og kjøpe meg noen moccabønner!"

Nei.
Galskap.

På Posten kan man imidlertid også komme over mye snodig.
Det tok meg EVIGHETER å få kjøpt et frimerke, men dersom jeg skulle ønske å gjøre hele forbanna julehandelen min der, hadde det nok gått lekende lett. Jeg kunne for eksempel ha kjøpt en CD-plate av Ole Ivars, eller en samle-DVD av Teletubbies, eller kanskje en kokebok? (!!)
Dette blir altså betraktet som helt vanlige ting å selge på et posthus.
I tillegg må jeg få tilføye at det trolig finnes et større utvalg CD-er på Posten enn på selveste Platekompaniet, hvor man den dag i dag må pløye seg gjennom hundrevis av forskjellige playstationspill og DVD-filmer før man i det hele tatt finner FRAM til den ørlille seksjonen av musikk på innerste hylle.

På Narvesen, hvor man i tidligere dager kunne kjøpe type tobakk, kaffe og kanskje et ukeblad, kan man den dag i dag hente ut flybilletten sin.
Det er jo fullstendig logisk.

Det man derimot IKKE kan få tak i, uten en gjennomtenkt slagplan, er alkohol.
Dersom man skulle ønske å nyte en ørliten flaske vin på andre juledag, må man stille seg i kø på Statens Ene Butikk For Alkohol klokken 14.30 tre dager i forveien.
Dersom man ikke rekker fram til dette utsalgsstedet, kan man til nøds også møte opp i nærbutikken og bruke 200 hardttjente kroner på noen liter øl, selv om det i utgangspunktet ikke var dette en hadde lyst på.

Nei, jeg forstår meg ikke på det "moderne" Norge. Man skulle tro at det skulle være en enkel sak å få tak i 75 cl rødvin på en lørdags formiddag etter kl 15 i et land hvor man kan handle lørdagsgodtet på apoteket.

Jeg overlevde. Både matforgiftning og eksamener, og klarte til og med å finne fram i Paris i halvsøvne til jeg endte opp på riktig fly til min kjære hjemby. Og nå er jeg trygt hjemme foran peisen, hvor jeg har planer om å bli en god stund framover. Med unntak av de øyeblikkene jeg har tenkt å tilbringe med mine kjente og kjære, og det blir vel ikke så helt få av de stundene heller.

Jeg skulle ønske at jeg kunne si at det var med en blanding av tristhet og glede at jeg forlot Montpellier. Men det ville vært en løgn; jeg var tvers gjennom overlykkelig over å komme tilbake til den norske mentaliteten, den moderate julepynten og den våte asfalten. Fint lite har jeg klaget over regnet også, med tanke på hvor bortskjemt jeg har blitt på værfronten. Det er bare ikke verdt det. Jeg skal nyte denne ferien til det fulle.
That's my plan.

Forøvrig er det et annet (og forsåvidt overdiskutert) tema jeg tenkte å nevne, bare helt ut av det blå.
Jeg begynte å fundere over de forskjellige moteikonene gjennom det forrige århundret, bare sånn for å være litt filosofisk. Og så falt det meg inn å google et par tidligere modeller versus dagens modeller. Jeg vet at dette er gjennomsyret klisjé, men la meg nå få poste disse to bildene likevel:

60-tallets forbilde

Dagens "forbilde"

Nå. Jeg skal ikke gjenoppta debatten om hvor sløkket det er med dagens modeller og skjønnhetsidolene til vår stakkars generasjon (selv om det er sløkket). Men det er interessant, er det ikke? I hvert fall for en materialistisk og egosentrisk person som meg, som bruker en god slump tid på utseende og kritikk (av undertegnede og andre), i samme grad som de fleste andre jeg kjenner. Bless them.
Det er i hvert fall oppsiktsvekkende å se hvor vi er på vei hen; man kan undre seg om vi er på det absolutte low point før vendepunktet; moter går jo i bølger, så mulig man ser Brigitte-lookalikes på catwalken om en 3-5 designerepokers tid. Men hva hvis ikke? Hva hvis retro forblir retro, og realiteten forblir tynn-tynnere-tynnest? Det blir en hard framtid for fans av mettet fett.

Fatt mot, tapre ridder

Den tapre ridderen, det er altså meg, hvis noen ikke skjønte det.

Jeg føler meg endelig litt bedre, etter et par dårlig utnyttede dager i sengen, og jeg klarte til og med å tilbringe en hel dag på uni i dag OG ha en eksamen uten å dø.
Så da var det nok bare en matforgiftning, og ikke noe skummelt virus, som jeg var litt redd for.

Men pass på; jeg er fremdeles ikke ute av faresonen!
Sarahs kjæreste har fått noe gastro-etellerannet (jeg tolker det som Norges svar på oppkastsyken), og selv om han har dratt sin kos for å leges i mamman og pappan sitt hus, så erklærte Sarah i kveld at hun hadde vondt diverse steder, og mistenkte at hun hadde blitt smittet av sin kjære.
Noe som ikke er gode nyheter for stakkars roomien min, som har eksamen på onsdag+torsdag, og som seff ikke er gode nyheter for meg heller, som har eksamen mandag+tirsdag. Hmm.
La oss håpe at det er en innbilt sykdom eller litt harmløs luft på malplasserte steder, og at vi alle kommer oss velberget gjennom disse mørke tider.

Og så er det jul!

Jeg hater Quick Burger og skal lage en kampanje mot dem

Jeg er blitt matforgiftet. I hvert fall er jeg nesten sikker på at det er matforgiftning (vil klare å stille min egen diagnose; litt småredd for franske leger).
Våknet i femtiden i natt og tenkte "hmmm, her er det noe galt".
Og jamen skulle ikke morgenen gå med til oppkast, feber, kaldsvette, magekramper og diverse andre lekkerbiskner.
Det hjelper ikke at min første eksamen var i dag. Og min neste er på onsdag, så jeg får stole på at lommelegen.no har rett når de sier at det går over på 12-24 timer. Stort lenger har jeg ikke tid til å være sengeliggende, for å være helt ærlig. Ikke er jeg spesielt tålmodig heller.

Det var litt stakkarslig å innse at jeg var syk, uten at jeg kunne spørre mamma om råd. Det faller meg liksom automatisk å gå aller først til mamma og spørre hva jeg skal gjøre. Så i stedet ble det heftig internettsøk og en god del mail-sending for å erklære til uni at jeg var syk, ubeleilig nok den dagen jeg hadde både en "contrôle continu" i gramatikk, OG en eksamen. Hmm.

Så. Nå ligger man i sengen og føler seg ekstremt lite attraktiv, mens man tyr til internett for å se dårlige tv-serier, og prøver å ignorere at man er supersulten. Men det hjelper ikke å prøve å spise noe ennå; mistenker at magen min ikke har stabilisert seg ennå; kort sagt, kroppen min er ikke spesielt samarbeidsvillig.
Kjipt!

Mañana mañana

Det skal ikke bestandig være lett å være flink. Faktisk er det sånn at jo flinkere du er, destod vanskeligere blir alt du gjør. For hvis du ikke setter sjelen inn i det du gjør, så er du jo plutselig ikke flink lenger.

Denne helgen skulle ha gått med til eksamenslesing på høyt nivå. I stedet har jeg gjort følgende:
- Deltatt i en helaften som skulle ha vært et vorspiel, men som endte opp med å bli både vors, fest og nach.
- Gått på Brioche Dorée 2 ganger
- Hengt på Subway
- Hengt i jentene sin leilighet
- Sett 3 filmer + en rekke diverse tv-serieepisoder
- Vært på Quick Burger
- Blitt avhengig av msn
- Hengt hos C
- Hatt besøk av C
- Vært med C rundt på diverse ærend mens jeg egentlig skulle lest


Til tross for dette, har jeg på mirakuløst vis klart å lese gjennom omtrent hele pensum til i morgen. Men jeg kan ikke si at det ser så veldig lyst ut. Forventningene til poengscoren er ikke så altfor høye at det gjør noe.

Det mest deprimerende med å lese til eksamen, er tanken på at jeg har 5 eksamener igjen etter denne jeg leser til nå. Noe som betyr at uansett hvor mye jeg leser på dette stoffet, må jeg begynne på noe nytt i morgen som er like viktig (eller uviktig, alt ettersom hvordan man ser på det).
Jaja. Det blir jamen lett å syte og klage når man er vant til å ha 1 lekse pr. uke, og når man har tilbragt de siste 4 månedene på kafé. Er blitt veldig flink til å bestille kaffe på fransk, da. I det minste.

Wish me luck. I know I need it.