Crisis averted

Ok. Etter et par hysteriske anfall, et par hissige ordvekslinger, litt gråting (meg) og litt klaging over hvor fjortis jeg er (mamma), har jeg omsider fått fikset meg en koffert.
Mamma gav meg til slutt kortet sitt og ba meg finne den største og billigste trillekofferten jeg kunne få tak i hos Morris. Og det gjorde jeg. I tillegg gikk hun så langt som å love å betale en drosje for meg herfra og ned til SAS-hotellet for å ta flybussen (for fattige meg hadde planer om å gå, og visstnok er ikke det fornuftig når man drasser på 50 kg baggage).
Så jeg er så og si fornøyd. Jeg har fått meg en pen, svart gigantisk trillekoffert, og har alt begynt å møysommelig pakke den full av klær. Jeg har overhodet ikke noe system. Jeg pakker i vei, går gjennom skuffer og skap, og drar ut det som faller meg inn.
"Ooh, denne har jeg ikke gått med på lenge, kanskje jeg skal pakke ned den" og "hmm, denne har jeg egentlig aldri gått med, meeen kanskje jeg får et innfall når jeg kommer ned dit, og bare må gå med den! Jeg pakker den ned."

Det går litt sånn opp og ned med meg i dag. Plutselig får jeg panikk og tenker; aaah, jeg har altfor masse ting, og jeg må ta med ALT!!! Men så går innfallet over, og så tenker jeg; treeenger jeg egentlig to kofferter? Hadde det ikke vært lurt med bare én, og jeg har jo ikke bruk for så masse klær, i grunn...
(Ok, når jeg tenker dette siste, kniper jeg meg selv i armen. Jo, jeg trenger klær!)

Og så får jeg disse øyeblikkene hvor jeg ikke finner det jeg leter etter.
Slike øyeblikk stjeler flere minutter av livslengden min, det er jeg sikker på.
Da løper jeg rundt og roper "har noen sett den tingen??!" og jeg tenker ikke på at jeg blir dobbelt så dårlig til å lete når jeg løper fra sted til sted med to sekunders mellomrom.
Men jeg har da funnet det meste nå. Eller bank i bordet. Jeg tror jeg har funnet det meste.
Jeg tar ingen sjanser. Dersom noe sånt som kontaktlinsene mine skulle bli borte nå, tror jeg at jeg trenger en valium og en god varmeflaske.

Stress med stor S

Argh. Jeg har bare én koffert. What to do?
Jeg lot være å kjøpe en ny koffert fordi mamma påstod hun hadde en. Men den viste seg å være totalt upraktisk med noen mini-mini hjul og ingenting å dra med. Og. Nå har jeg ikke spart noen penger til å kjøpe koffert, så det toget har gått. Jenta som ikke får lønning før på mandag, er stuck med én ussel koffert og altfor mange ting å pakke. Jeg har regelrett ikke plass til alt. Og jeg har f-ings meg betalt for 40 kg baggasje på flyet, så den grensen skal jeg søren meg oppfylle.
Jeg er sinna!

Og har litt panikk.

Love Shack!

Jeg vet ikke hvorfor denne sangen gjør meg så glad, men det er vel en blanding av at den minner meg om Amsterdam, og at den har så sykt gøy refreng!

"The Love Shack is a little old place

where we can get together

Love Shack, baby, Love Shack bay-bee"

Jeg har aldri vært en tålmodig sjel. Men nå merker jeg det ekstra godt.
Uansett hva jeg driver med, klarer jeg ikke å konsentrere meg om det. Tankene bare vandrer til det jeg må gjøre før mandag, og jeg tar meg selv i å tenke på hvilken farge jeg skal ha på sengeteppet mitt (!). Det er to grunner til at jeg er så fraværende for tiden; den ene er at jeg kjeeeder meg her. Har bare jobbet og trasket rundt mesteparten av tiden. Joda, det finnes de små øyeblikkene når jeg koser meg med venner, eller ser en morsom film osv. Men størsteparten av tiden kjeder jeg meg. Det er så få folk igjen her i Bergen nå, og jeg føler jeg har så masse å gjøre at jeg ikke får tid til å slappe av.
Den andre grunnen til mine distré tendenser, er selvfølgelig at jeg gleder meg sånn til å dra.
Jeg vet at jeg i et tidligere innlegg har skrevet at jeg på én måte skulle ønske at tiden kunne gå fortere, mens på en annen måte skulle ønske at jeg hadde mer tid. Vel. Nå kan du sløyfe den siste måten. Jeg vil absolutt at tiden skal gå fortere!

Nå er det bare 4 dager igjen. Jeg har såvidt begynt å vaske klær og sånt, men jeg skal ta meg litt i nakkeskinnet og få det unnagjort i morgen. ?. Ja, sånn nesten, i hvert fall.
Det er verdt å nevne at i dag er min siste dag på jobb også. Håper jeg da, med mindre noen tilfeldigvis skulle bli syke til helgen (men det får de bare våge seg!).
Det er sykt deilig å tenke på at etter i dag har jeg over to uker fri! Mens mange andre har hatt flere måneder med sommerferie, har jeg hatt 10 dager. Så. Nå synes jeg at jeg fortjener en ferie;)

Jeg har vært litt stressa med lånekassen og penger og sånt i det siste. Men i går fikk jeg den nye bankkontoen min og visa + mastercard. Og det viser seg at jeg har 20 000 kr i kreditt på MC, så dermed var jo spørsmålet om hvordan jeg skal få betalt depositum på leiligheten løst.
Egentlig er jeg av natur skeptisk til kredittkort. Jeg tror det kan ha en sammenheng med at jeg nettopp har lest alle Shopoholiker-bøkene på nytt. Og innvendig har jeg sverget å aldri kjøpe noe på kreditt med mindre det er heeelt kritisk.
Og dette er vel ganske kritisk, er det ikke? Det er ikke min feil at lånekassen er så treig, og det er heller ikke min feil at jeg må betale 12000 kr i skolepenger før 11.september. Det er heller ikke min feil at papirene fra universitetet kom så sent, og heller ikke min feil at jeg ikke har spart nok penger i løpet av sommeren til å komme disse kravene i møte.
Ok, den siste er kanskje min feil.
Men blås. Kredittkort er til for å brukes, hva?
(Hjelp!)

***

For dem som kjeder seg

.. er det absolutt verdt å sjekke ut den amerikanske realityserien "Beauty and the Geek"!
Jeg kan absolutt anbefale sesong 4, spesielt episode 1 hvor de intervjuer potensielle deltakere på audition!
Har ikke ledd så mye på leeenge. Som da en potensiell "beauty" skulle testes i en IQ-test:

Intervjuer: Could you name, in alfabetical order, all the countries you can think of?
Hun: Umm... Alabama.. Um... Arkansas...
Ham: ..Okaay.. continue with "B"...
Hun: Umm.. Boston..

Intervjuer til jente nr. 2 : Name all countries you can think of in alfabetical order.
Hun: Uuh... Asia..

Intervjuer til jente nr. 3: Name all countries you can think of in alfabetical order.
Hun: OK, A: Europe... and B.. uuh, is Europe a country, by the way?


Eller når de intervjuer folk i Arkansas:

Intervjuer: Who wrote Beethoven's Fifth Symphony?
Hun: What? Beethov-what?
Ham: (gjentar spørsmålet)
Hun: Umm.. I'm sorry, I don't know, I don't really read books...

Eller denne:

Intervjuer: What does the E in E=MC2 stand for?
Hun: Okay, me and maths are just really not good together!

Intervjuer: Do you know what your IQ is?
Hun: Umm.. I think I'm an average B plus.

Intervjuer til ny jente: Do you know what your IQ is?
Hun: Seven.. i think..?

Intervjuer til jente nr. 3: Do you know what your IQ is?
Hun: Umm.. I think I'm a three point zero.

(bare i tilfelle noen ikke visste det, så er gjennomsnittlig menneskelig IQ 100, men man kan jo tvile litt på om disse jentene i det hele tatt er i nærheten av gjennomsnittet....)

link: http://www.surfthechannel.com/info/television/Beauty_And_The_Geek/54370/S4E1.html?aid=49579

7 dager igjen!

Jeg har nå startet på min siste uke i Bergen. Og for å være helt ærlig, skulle jeg ønske at jeg skulle dra enda litt før! Lørdag skulle liksom være min siste kveld på byn i Bergen, meeen siden den ble litt mislykket, tror jeg nok at det blir bytur på meg denne lørdagen også ;)
Bare 2-3 vakter igjen på jobb, gleder meg til å bli ferdig der! Føler jeg har tilbragt halve sommeren min innenfor den butikkens fire vegger. Så nå begynner jeg på min ferie. Har over to uker fri fra neste uke, og har planer om å tilbringe de ukene på stranden utenfor Montpellier! Endelig litt brunfarge på meg også.. Hihi.
Ellers blir det vel mye tid som går med til å pakke ut, kjøpe inn møbler og småting som dyner og puter... Jah, nå mangler det bare penger, da. Hadde vært greit om lånekassen kunne raske på litt..

Guu, i går var det den mest bitchy damen på jobb! Jeg hadde en ny på opplæring i går, og hun klarte seg fint i kassen under et rush.. men seff måtte en eller annen idiot-kjerring (og jeg bruker aldri ordet kjerring!) glefse at vi heller burde ha opplæring når det ikke var folk i butikken! Hallo? De nye må jo lære å stå under rushene, ellers kan de jo aldri stå i butikken alene!
Så jeg ble kjempearg, og sa så freidig "jeg beklager at du føler det sånn, men sånn gjør vi det her"!
Har aldri vært så frekk mot noen i hele mitt liv, jeg. Men følte det var veldig passende. Stakkars hun nye, skulle jeg liksom bare dytte henne vekk fordi hun damen mente det var passende? Da hadde hun jo aldri fått selvtillit til å stå i kassen selv. Jeg bare klappet apprenticen min på skulderen og sa at hun gjorde en kjempebra jobb. Det er ikke lett å være ny i en stilling, og da skal hvert fall ikke kundene rakke ned på dem rett i fjeset på dem! Ærlig talt.

Men nok om sinte folk. Her er noen bilder fra mitt framtidige bosted!

Place de la Comédie (ja, det er en McDonalds du ser til venstre...)

Hippie-trikken!

By night. Woho.

En eller annen bue som liksom ligner på triumfbuen. Eller noe.

Irene, Mia og Sarah på Le Petit Nice i Montpellier

***

Æææ, jeg fikk nettopp mobilregningen min! Æææ! Dyreste jeg har fått noensinne. Jaja, sånn går det når man ringer til Frankrike!

Ugh.

Jeg tror ikke jeg har hatt så vondt i hodet siden 1. nyttårsdag.
Mislykka kveld på byen, og i tillegg denne dagsformen = ugh.

Paracet + vann + junk food = forberedelse til jobb i kveld.

It's the end of the world as we know it

Tittelen på dette innlegget er fra sangen til R.E.M; det er altså ikke noe jeg har diktet opp for å være cheesy!
Men det er en søt sang som passer meget bra for tiden (og pluss at bandet spilte denne sangen i Monaco, så litt nostalgisk der!).

Teksten er altså "it's the end of the world as we know it", men videre går den "and I feel fiiiine".
Og det passer egentlig også bra. Dette er virkelig slutten på en "era", for å være ekstra klissete, men jeg føler meg bra. Dette er good times.

I dag har jeg bestilt flybilletter. Reiser først til Nice og overnatter hos Julie (det blir supert!), og så toger jeg til Montpellier dagen etter. Og når reiser jeg? Neste mandag.
Shit!
Det er ikke lenge til, altså. Jeg har bestilt 2 kolli (overraskende billig, kostet meg bare 100 kr ekstra, til tross for venners overdrevne advarsler om prisen), og regner med å stappe koffertene godt...
Først må jeg skaffe meg 2 kofferter, forresten. Jeg glemmer det hele tiden. Eller jeg kan stikke av med søs sine..

I tillegg har vi funnet leilighet (dvs. Sarah har funnet den og jeg har sittet smilende i den mottakende enden av telefonforbindelsen). Den ligger midt i sentrum og er vel rundt 60 kvadratmeter stor med utstyrt kjøkken og noen brukbare møbler her og der...
Tror det skal fungere greit, med bare oss to mener jeg. Og leien er visst nokså billig også.
Så nå gjenstår det bare en hel del papirarbeid! Masse ark som må fakses ned for å bevise at jeg er en levende person, og at jeg har bankkonto, og at jeg har skoleplass, og at jeg har en mamma osv. osv.
Men tror ikke dette skal bli så vanskelig; jeg mener, jeg har jo tross alt både bankkonto og en mamma!

Nå er det jobbings på meg i dag også. Gleder meg til å si at jeg bare kan jobbe noen få dager til.. for jeg skal flytte!

Utfordring i hverdagen (tough!)

Så. Jeg har tilbragt noen timer foran hjelpedisken på Elprice i dag. Og all kred til mr. Oliver bak disken; han reddet mitt liv som bloggskribent! Nå kan jeg skrive æøå så mye jeg bare orker. Æææ øøø ååå.
Hurra!
Og jeg trenger ikke å lete etter kolon og bindestrek til jeg blir rød i trynet. De er nå akkurat der de skal være; på de tastene med bilde av kolon og bindestrek!

Jeg hadde faktisk begynt å få litt panikk med tanke på at jeg skal skrive det meste på fransk det neste året... og som de fleste kanskje har lagt merke til, inneholder det franske skriftspråket uendelig mange aksenter (ærlig talt, de kan nesten ikke skrive en eneste “e” uten å legge til en aksent è eller é. Håpløse mennesker!)
Men nå er den saken løst. Og det beste av alt er at det ikke var jeg som var tilbakestående; ifølge Elpricemannen kommer det folk inn hele tiden med mini-pcene sine og river seg i håret. Og han brukte bokstavelig talt over en time på å fikse msn-greiene! Så til tross for at jeg følte meg som en gjennomsnittlig 70-åring på teknologifeltet, har jeg nå fått vite at slike pc-er er konstruert for japanske übergeniale forretningsmenn, og ikke for småpiker fra småbyer.

Så jeg er fornøyd. Mini og jeg har begynt å knytte bånd nå. Vi er nesten venner. Men jeg må innrømme at jeg har lumske planer om å skaffe meg en trådløs mus, for denne “mousepad-en” på størrelse med en 20-kroning driver meg fra vettet!

Forresten, i dag var Sarah og jeg så nære ved å få en leilighet! Men den var til 3 personer, og det ene soverommet var bare på 7 kvadratmeter... Så det sier seg selv at ingen ville dele med oss! Jaja.
Nå kan det være at jeg blir nødt å tilbringe min første måned i Frankrike på et ledig rom hos Sarahs kusine. Men det kan jo bli interessant, det. Bortsett fra at jeg hater tanken på å leve ut av en koffert (eller to) i så lang tid! Men det er vel kanskje verdt det for å få en fin og stilig leilighet i oktober..? I dunno. Jeg vet bare at jeg trenger noe. Så lenge jeg har en seng å sove i når jeg ankommer, er jeg forholdsvis fornøyd (så lenge sengen ikke befinner seg i villaen til en 40 år gammel franskmann (ja, jeg har fått det tilbudet)).

When reality strikes

Ok, litt dramatisk tittel paa dette innlegget. Det jeg har aa si, er egentlig ikke saa veldig dramaaa.
Men av og til slaar det meg at jeg skal flytte ut, og saa blir jeg litt uforklarlig panikkaktig. Faktum er at jeg gleder meg helt utrolig mye til aa bo for meg selv, men jeg har ikke helt kommet overens med tanken paa aa virkelig flytte. Jeg skal snart pakke alt jeg trenger, velge ut det jeg mener er viktigst fra et soverom jeg har sovet paa i 18 aar. Jeg har liksom samme skrivepult som jeg hadde da jeg var 7 aar gammel, og den er stappet full med alt fra tegninger og skriveb;ker fra barneskolen, til selvangivelser og loennsslipper. Det foeles helt bisart aa skulle velge ut det jeg mener er viktigst for aa overleve i den virkelige verden.

Jeg har forresten heller ikke bestemt meg for naar jeg skal flytte. Det kommer litt an paa naar jeg kan flytte inn i en leilighet, men samtidig har jeg en liten drakamp med meg selv; en del av meg vil komme igang med pakking og reising saa fort som mulig, for det er veldig fristende aa bare fullfoere denne uken med jobbing, og saa vite at om en ukes tid befinner jeg meg langs rivieraen.
En annen del av meg vil bli her saa lenge som mulig. Akkurat her i troette byen, bare for aa kunne tilbringe mest mulig tid med mamma, soess og alle vennene som blir igjen her. Ok da, saa er det ikke saa veldig mange igjen her etter 30. august, saa kanskje det blir litt faanyttes aa henge rundt... Men likevel. Det foeles trygt aa tenke at jeg ikke trenger aa finne fram koffertene foer uti september.
Men dette sistnevnte alternativet... blir ikke det litt som aa utsette det uungaaelige? Er det kanskje best aa faa det verste unnagjort? Jeg gruer meg kjempemasse til aa staa paa flyplassen og gi store klemmer til mamma, men det hadde vaert deilig aa faa det overstaatt! Saann at jeg kan begynne mitt (forhaapentligvis) spennende aar i La France!

Which reminds me; jeg maa skaffe meg en ny gigantisk koffert.

Jeg ler

Jeg har vaert og hentet minimini-pc'en min i dag. Problemet er bare (latterlig nok) at den er saa syyykt liten! Og ingen av knappene er der de skal! Jeg finner ikke de tre siste bokstavene i det norske alfabetet (det vil si, de ER der, men det kommer bare mongotegn naar jeg trykker paa dem), og jeg har heller ikke skjoent hvordan jeg skal faa frem kolon og apostrof etc. etc. Og manualen sier ingenting. Hjelp! Jeg har foelgelig valget mellom engelsk keyboard, kinesisk tradisjonelt keyboard og kinesisk avansert.... Snakk om aa velge mellom flere onder. I tillegg er alt saa lite at jeg ikke ser hva jeg gjoer. Sitter med nesen klistret oppi skjermen, foeler meg som en bestemooor.

Og! MSN funker ikke. Jeg doer. Det gaar ikke an aa laste ned noen ting, og den "innebygde" (wow, jeg fant apostrofen!) msn-en skriver bare "din e-postkonto er error" blablabla. Og smart som jeg er, sjekket jeg manualen... og saa stod det enkelt og greit "grunnen til at du muligens ikke kan logge paa msn, er at nettverkslevverandoeren din har blokkert msn, yahoo etc."
Ja, og saa da? Skal de ikke fortelle meg hvordan jeg kan fikse det?
Satan.

Cannes, baby!

Honey, I'm home. Tilbake i Fryseland. Det var skikkelig vinterkaldt her da vi kom ut fra flyplassen, jeg trodde jeg skulle begynne å grine (hadde på meg shorts, optimistisk som jeg er!).

Nå har jeg vært hjemme i noen dager og prøvd å venne meg til jobbing igjen, men det er utrolig kjipt! Det eneste som oppmuntrer meg gjennom disse boooring dagene, er tanken på at om en 2-ukers tid er jeg tilbake i syd :)

Regner med å få den nye miniatyrlille, bærbare PC-en min i morgen, så da må jeg drasse den helt opp fra postkontoret.. det kan jo bli interessant... En mini-PC var dessverre alt jeg hadde råd til, men jeg kan jo alltids overbevise folk om at jeg kjøpte den i den hensikt å drasse den med meg overalt, ergo den praktiske størrelsen. Jada.

Men nok om trivialiteter!

Cannes. Oh, Cannes! Det var gøy, det. Det er en utrolig søt og sjarmerende by, med masse koselige, små gater og gaterestauranter (man må bare lete på de rette stedene!), men folk snakker ufattelig dårlig engelsk for å bo i en turistby! Jeg ble jo dermed tvunget til å prøvekjøre franskvokabularet mitt, og det funket mer eller mindre, avhengig av hvor mye alkohol jeg hadde fått i meg den dagen.

For å nevne noen av tingene Mi og jeg gjorde som har gjort denne ferien super:

- Beach Party (Electronica Plage med nederlenderne! yeah)

- Pantiero Festival på takterrassen til den største nattklubben

- Afterparty på en annen takterrasse

- To dager i Monaco (på konsert)

- 4 netter i nederlenderne sin leilighet i Nice

- En dag og en natt i Montpellier, soon-to-be min hjemby

Jeg slenger like greit med noen bilder fra turen, men de kan ikke en gang begynne å beskrive hvor gøy vi har hatt det! ! ! (tre utropstegn!)

På Beach Party

Bavaria "Special Blond Beer"


Electronica Plage med the Dutchies

Utenfor Pantiero

På Pantiero Festival!

Monaco

"Kjøleskapet" vårt

På sightseeing i Nice i klærne fra kvelden før...

Strandbabes. Wawi.

New times, good times

Jeg leser en bok for tiden som handler om 1500-tallets England og Henry VIII sine maaange koner og elskerinner... Den heter The Other Boleyn-girl (er laget film av den med bla. a Scarlett Johansson). Det er en bisarr bok; jentene blir giftet bort som 12-åringer, og flyttet rundt i sengene til diverse medlemmer av hoffet, som små biter i et brettspill. Av sine egne foreldre, vel å merke. Det er syke greier. Men utrolig underholdende.
Det får meg til å tenke på hvordan vi har det i dag. Mine foreldre kunne aldri forestilt seg å blande seg inn i hvem jeg giftet meg med. Ikke at de hadde klart å få noen innflytelse på meg om de hadde prøvd, heller... men poenget er at de ikke synes det er deres business. Heldigvis.
Nå er jo ikke jeg akkurat noen fan av ekteskapet heller. Oppvokst som "skilsmissebarn" i et miljø hvor "alle" hadde halvsøsken og pappa sin kone sine foreldre, har jeg på en måte mistet respekten for ekteskap. Det er oppskrytt. Og fullstendig upraktisk, hvis man ser bort i fra juridiske rettigheter (som man uansett kan ordne med noen enkle papirer, hvis man skulle velge å leve i samboerskap). Jeg kan liksom ikke helt se for meg å gå nedover til et alter, hvor jeg skal love å elske og ære den samme trøtte personen hele livet. Muligens er jeg litt kynisk, but still.
Er det virkelig en god idé å lage løfter du overhodet ikke kan banne på å holde?
Tenk på hvor mange folk som har laget disse løftene, da! Til døden skiller dem av, my ass. Omtrent halvparten av dem står altså foran presten (eller byfogden) og gir et løfte de ikke kommer til å holde. Ok, jeg er sikker på at de mer eller mindre mener det de sier, akkurat der og da. Men hvor mange ganger har ikke jeg opplevd å si ting jeg mener i øyeblikket, og så angret på det dagen etter?
Nei, et løfte er til for å holdes, og dersom du ikke vet med sikkerhet at du kommer til å holde det (i mer enn 7-10 år), bør du kanskje vurdere å si noe annet. Man kunne for eksempel skrive om bryllupsordene til "jeg lover å elske og ære deg til vi skilles", eller "vi skal være sammen til skilsmissepapirene skiller oss ad". Plutselig ville verden ha blitt spart for en hel slump med løgner.