Med julaften vel overstått, har vi kommet til andre juledag, og jeg blir forlatt av familien.
Plutselig skal mamma og søs til Sogn, av alle steder, og besøke sine budlamenn.
Det blir i det minste en knall utekveld i dag.

Foreløpig er dagens plan å gå en liten fjelltur, men jeg merker på tærne at de ikke har så veldig lyst likevel.
Julestrømpen er nesten urørt, og sofakroken lokker.
Erlend Loes "Fakta om Finland" ble forresten ikke min romjulsbok likevel. Jaja. Jeg ble oppslukt av Dan Browns "Angels and Demons", selv om jeg er fullt klar over at den var ny & kul for vel 7 år siden. Men man kan ikke alltid være hipp og kul på alle måter. Høhø.

Jeg vil ha disse skoene på meg i kveld:

Men de har jeg dessverre ikke.

O jul med din glede (og vrede)

Nå er juletreet pyntet, naboene er på vei for å drikke lillejulaftensgløgg, og mamma har mistet kun 2 ting i gulvet, og bare bannet høyt to ganger. Dette er en stor forbedring fra forrige år.
Pyntingen har mer eller mindre gått smertefritt for seg (bortsett fra da mamma smalt hodet i kjøkkenbenken i et forsøk på å få juletreet til å stå beint (årsak til første banneord)), og jeg har til og med hatt tid til å se ferdig Jean de Florette, som anbefales på det sterkeste. Bortsett fra scenen med et visst sløyfebånd og en grotesk handling, som det anbefales å spole over.

Og ikke nok med det; i et plutselig sug av lengselen etter norskhet, fant jeg fram til noe av det beste nordmenn har hatt å by på; Erlend Loe.
Og boken "Fakta om Finland". Jeg ler og jeg ler, og artighetene vil ingen ende ta. Dette blir min romjulsbok, no kidding. Jeg skal krølle meg sammen mens regnet hamrer på ruten (uungåelig) i romjulen, og lese FoF og drikke te. Alt dette skal selvsagt skje etter at jeg har brukt opp gavekortene mine som jeg uten tvil får av tante og onkel i år igjen. Jeg klager ikke; gavekort er smart på hele to måter: Lett å sende i posten for tante og onkel, og i tillegg begrenser det antall tull jeg kan sløse bort pengene på. Siden gavekort er begrenset som regel til én butikk, er det ingen fare for at gaven går bort til å kjøpe øl og/eller karbohydrater, noe som garantert ville skjedd med en ekte 500-lapp.
Og dermed er jeg et lite hakk lykkeligere. Lenge leve gavekort fra onkler og tanter i det fjerne.

Jeg har også pakket inn julegavene som andre folk er så heldige å få fra meg dette året. Siden det er litt åndssvakt å bruke lånekassens penger (viet til min utdanning) på andre menneskers gaver, har jeg ikke tatt helt av. Jeg har faktisk bare kjøpt gaver til 4 personer. Men for å oppheve meg selv litt må jeg legge til at jeg skal gi en liten slump i donasjon til et minnefond etter jul (link til minnefondet skal jeg prøve å få lagt inn her når det er ferdig opprettet).

Men nok om tristesse. Gløggen venter. Den inneholder rødvin som mamma riktignok har fått tak i etter en meget lang kamp mot Statens evige antialkoholholdning (ref. tidligere innlegg).

Jeg slenger på noen bilder av juletrærne våre, for å understreke at det er blitt jul.

Stort juletre



Mitt lille pinglejuletre

Hva jeg ikke begriper i kommersialismens hverdag

Jeg gikk inn på et apotek her om dagen, rett og slett for å hente søsteren min, og ikke for å kjøpe noe skummelt på blå resept.
Mens jeg stod der og kikket, ble jeg en smule forundret over de produktene jeg kom over.
På apoteket kan man kjøpe:

- Moccabønner
- Tyggis
- Sokker
- Sennep

Hvem i alle dager er det som står hjemme og lager pølser og potetstappe en dag og tenker "å nei, jeg har glemt sennepen! Jaja, jeg får ta meg en tur på apoteket"?

Eller se for deg en person som har litt søtsug og er småfysen på sjokolade. Tror dere denne personen vil tenke "nå skal jeg jamen unne meg en tur på apoteket og kjøpe meg noen moccabønner!"

Nei.
Galskap.

På Posten kan man imidlertid også komme over mye snodig.
Det tok meg EVIGHETER å få kjøpt et frimerke, men dersom jeg skulle ønske å gjøre hele forbanna julehandelen min der, hadde det nok gått lekende lett. Jeg kunne for eksempel ha kjøpt en CD-plate av Ole Ivars, eller en samle-DVD av Teletubbies, eller kanskje en kokebok? (!!)
Dette blir altså betraktet som helt vanlige ting å selge på et posthus.
I tillegg må jeg få tilføye at det trolig finnes et større utvalg CD-er på Posten enn på selveste Platekompaniet, hvor man den dag i dag må pløye seg gjennom hundrevis av forskjellige playstationspill og DVD-filmer før man i det hele tatt finner FRAM til den ørlille seksjonen av musikk på innerste hylle.

På Narvesen, hvor man i tidligere dager kunne kjøpe type tobakk, kaffe og kanskje et ukeblad, kan man den dag i dag hente ut flybilletten sin.
Det er jo fullstendig logisk.

Det man derimot IKKE kan få tak i, uten en gjennomtenkt slagplan, er alkohol.
Dersom man skulle ønske å nyte en ørliten flaske vin på andre juledag, må man stille seg i kø på Statens Ene Butikk For Alkohol klokken 14.30 tre dager i forveien.
Dersom man ikke rekker fram til dette utsalgsstedet, kan man til nøds også møte opp i nærbutikken og bruke 200 hardttjente kroner på noen liter øl, selv om det i utgangspunktet ikke var dette en hadde lyst på.

Nei, jeg forstår meg ikke på det "moderne" Norge. Man skulle tro at det skulle være en enkel sak å få tak i 75 cl rødvin på en lørdags formiddag etter kl 15 i et land hvor man kan handle lørdagsgodtet på apoteket.

Jeg overlevde. Både matforgiftning og eksamener, og klarte til og med å finne fram i Paris i halvsøvne til jeg endte opp på riktig fly til min kjære hjemby. Og nå er jeg trygt hjemme foran peisen, hvor jeg har planer om å bli en god stund framover. Med unntak av de øyeblikkene jeg har tenkt å tilbringe med mine kjente og kjære, og det blir vel ikke så helt få av de stundene heller.

Jeg skulle ønske at jeg kunne si at det var med en blanding av tristhet og glede at jeg forlot Montpellier. Men det ville vært en løgn; jeg var tvers gjennom overlykkelig over å komme tilbake til den norske mentaliteten, den moderate julepynten og den våte asfalten. Fint lite har jeg klaget over regnet også, med tanke på hvor bortskjemt jeg har blitt på værfronten. Det er bare ikke verdt det. Jeg skal nyte denne ferien til det fulle.
That's my plan.

Forøvrig er det et annet (og forsåvidt overdiskutert) tema jeg tenkte å nevne, bare helt ut av det blå.
Jeg begynte å fundere over de forskjellige moteikonene gjennom det forrige århundret, bare sånn for å være litt filosofisk. Og så falt det meg inn å google et par tidligere modeller versus dagens modeller. Jeg vet at dette er gjennomsyret klisjé, men la meg nå få poste disse to bildene likevel:

60-tallets forbilde

Dagens "forbilde"

Nå. Jeg skal ikke gjenoppta debatten om hvor sløkket det er med dagens modeller og skjønnhetsidolene til vår stakkars generasjon (selv om det er sløkket). Men det er interessant, er det ikke? I hvert fall for en materialistisk og egosentrisk person som meg, som bruker en god slump tid på utseende og kritikk (av undertegnede og andre), i samme grad som de fleste andre jeg kjenner. Bless them.
Det er i hvert fall oppsiktsvekkende å se hvor vi er på vei hen; man kan undre seg om vi er på det absolutte low point før vendepunktet; moter går jo i bølger, så mulig man ser Brigitte-lookalikes på catwalken om en 3-5 designerepokers tid. Men hva hvis ikke? Hva hvis retro forblir retro, og realiteten forblir tynn-tynnere-tynnest? Det blir en hard framtid for fans av mettet fett.

Fatt mot, tapre ridder

Den tapre ridderen, det er altså meg, hvis noen ikke skjønte det.

Jeg føler meg endelig litt bedre, etter et par dårlig utnyttede dager i sengen, og jeg klarte til og med å tilbringe en hel dag på uni i dag OG ha en eksamen uten å dø.
Så da var det nok bare en matforgiftning, og ikke noe skummelt virus, som jeg var litt redd for.

Men pass på; jeg er fremdeles ikke ute av faresonen!
Sarahs kjæreste har fått noe gastro-etellerannet (jeg tolker det som Norges svar på oppkastsyken), og selv om han har dratt sin kos for å leges i mamman og pappan sitt hus, så erklærte Sarah i kveld at hun hadde vondt diverse steder, og mistenkte at hun hadde blitt smittet av sin kjære.
Noe som ikke er gode nyheter for stakkars roomien min, som har eksamen på onsdag+torsdag, og som seff ikke er gode nyheter for meg heller, som har eksamen mandag+tirsdag. Hmm.
La oss håpe at det er en innbilt sykdom eller litt harmløs luft på malplasserte steder, og at vi alle kommer oss velberget gjennom disse mørke tider.

Og så er det jul!

Jeg hater Quick Burger og skal lage en kampanje mot dem

Jeg er blitt matforgiftet. I hvert fall er jeg nesten sikker på at det er matforgiftning (vil klare å stille min egen diagnose; litt småredd for franske leger).
Våknet i femtiden i natt og tenkte "hmmm, her er det noe galt".
Og jamen skulle ikke morgenen gå med til oppkast, feber, kaldsvette, magekramper og diverse andre lekkerbiskner.
Det hjelper ikke at min første eksamen var i dag. Og min neste er på onsdag, så jeg får stole på at lommelegen.no har rett når de sier at det går over på 12-24 timer. Stort lenger har jeg ikke tid til å være sengeliggende, for å være helt ærlig. Ikke er jeg spesielt tålmodig heller.

Det var litt stakkarslig å innse at jeg var syk, uten at jeg kunne spørre mamma om råd. Det faller meg liksom automatisk å gå aller først til mamma og spørre hva jeg skal gjøre. Så i stedet ble det heftig internettsøk og en god del mail-sending for å erklære til uni at jeg var syk, ubeleilig nok den dagen jeg hadde både en "contrôle continu" i gramatikk, OG en eksamen. Hmm.

Så. Nå ligger man i sengen og føler seg ekstremt lite attraktiv, mens man tyr til internett for å se dårlige tv-serier, og prøver å ignorere at man er supersulten. Men det hjelper ikke å prøve å spise noe ennå; mistenker at magen min ikke har stabilisert seg ennå; kort sagt, kroppen min er ikke spesielt samarbeidsvillig.
Kjipt!

Mañana mañana

Det skal ikke bestandig være lett å være flink. Faktisk er det sånn at jo flinkere du er, destod vanskeligere blir alt du gjør. For hvis du ikke setter sjelen inn i det du gjør, så er du jo plutselig ikke flink lenger.

Denne helgen skulle ha gått med til eksamenslesing på høyt nivå. I stedet har jeg gjort følgende:
- Deltatt i en helaften som skulle ha vært et vorspiel, men som endte opp med å bli både vors, fest og nach.
- Gått på Brioche Dorée 2 ganger
- Hengt på Subway
- Hengt i jentene sin leilighet
- Sett 3 filmer + en rekke diverse tv-serieepisoder
- Vært på Quick Burger
- Blitt avhengig av msn
- Hengt hos C
- Hatt besøk av C
- Vært med C rundt på diverse ærend mens jeg egentlig skulle lest


Til tross for dette, har jeg på mirakuløst vis klart å lese gjennom omtrent hele pensum til i morgen. Men jeg kan ikke si at det ser så veldig lyst ut. Forventningene til poengscoren er ikke så altfor høye at det gjør noe.

Det mest deprimerende med å lese til eksamen, er tanken på at jeg har 5 eksamener igjen etter denne jeg leser til nå. Noe som betyr at uansett hvor mye jeg leser på dette stoffet, må jeg begynne på noe nytt i morgen som er like viktig (eller uviktig, alt ettersom hvordan man ser på det).
Jaja. Det blir jamen lett å syte og klage når man er vant til å ha 1 lekse pr. uke, og når man har tilbragt de siste 4 månedene på kafé. Er blitt veldig flink til å bestille kaffe på fransk, da. I det minste.

Wish me luck. I know I need it.

En bestemor i forkledning

Jeg er selverklært bestemor (i en ungdommelig og freeesh kropp).
Jeg gjør ikke annet enn å strikke, bake, rydde, nynne for meg selv og sove. Kanskje det var spacecaken i Amsterdam som tok knekken på min mentale helse. Uansett føler jeg at jeg bør finne tilbake til den indre nittenåringen, og kanskje faktisk ta meg en tur på byn i kveld. Merkelig hvor opp og ned det har gått med partylivet her nede. Men tro det eller ei; vi har faktisk mer eller mindre byttet ut mojitos + nattklubb med rødvin + strikkeklubb.

Ikke at jeg har hatt så veldig mye imot det. For å være helt ærlig har det vært deilig å bare lukke seg inne i varme stuer (varme er relativt, vi sparer strøm, ok?) med kakao og film. Det er vinter ved Middelhavet også, faktisk.
Men det nærmer seg eksamenstider, og jeg kjenner en trang til å gå ut et par siste ganger før jeg setter meg ned med bøkene (dvs. heftene, vi har ikke mye til bøker å skryte av). Bare for å rase litt fra meg før julestemningen og pepperkakebakingen slår inn for fullt.

Le grand voyage

Etter to dager med altfor mye rødvinskonsumering, har jeg endelig fått dratt meg opp av sengen og startet å pakke. Jepp. Toget går om 3 timer, og jeg har verken pakket, kledd på meg eller planlagt.

Det er svært vanskelig å pakke til en slik reise, spesielt når man skal fly med Ryanair.
For det første MÅ det være en liiiiten håndbaggasje, og alt du har (inkl vesker og helst også jakke) skal få plass i denne håndbaggasjen inne på flyet. Ingen flytende innhold, så klart, noe som gjør sminkefjerner til en ganske vanskelig ting å få med seg (jeg hater sminkefjerner-servietter). I tillegg aner jeg ikke hvilket klima vi er på vei til; landet ligger i den tempererte klimasonen, men det gjør forsåvidt den byen jeg er i nå også, og jeg mistenker at det kan være en smule kaldere i Nederland... Dessuten hører jeg rykter om regn og vind, to forsåvidt ukjente faktorer for meg for tiden.

Jeg kan jo nevne at jeg eier verken en paraply, vanntette sko eller tykke gensere. Dette skal bli interessant.

I tillegg har vi ennå ikke bestemt oss for hvor vi skal bo; om det blir hjemme hos folk, hostell eller hotell gjenstår å se. Derfor er det et lurt trekk å pakke ned håndklær og diverse som man ellers kunne snyltet på folk hvis vi bor hos bekjente. Hmm. Jeg har egentlig ikke plass til et håndkle...

Det hele er meget komplisert, som dere ser. Så jeg må nok gå tilbake til arbeidet.

Og om noen timer drar jeg av sted til ukjente farvann (i hvert fall til Nice), og så får vi se hvor strømmen fører oss. Oh. Dypt.

Adios, og god helg!

Slutten på min planleggingskarriere

Jeg har gitt opp å planlegge ting. Det er trist. Og noen perfeksjonist er jeg heller ikke lenger. Jeg vet ikke om jeg liker denne innvirkningen livet her har hatt på meg. Det eneste jeg vet, er at hver gang jeg planlegger noe, skjer det ikke, og hver gang jeg ikke har noe i tankene, skjer det dødsmasse.
Joda, jeg har jo alltid likt noen overraskelser og en liten slump impulsivitet i ny og ne, men det har alltid vært en undertone av planlegging bak alt jeg gjør.
Men nå har jeg altså gitt opp.
Det går ikke an å planlegge noe i dette landet! Grunnene er mange, men noen av de mest åpenlyse er disse:
1) Man kan aldri helt stole på om ting som offentlig transport og byråer er åpne, for Frankrike er streikens land
2) Folk er ikke vant til at jeg planlegger, ergo følger de ikke automatisk planene mine
3) Det skjer så mye hele tiden, at man aldri vet hva man skal i helgen før du ender opp et sted lørdag kveld
4) Det er så mange bekjente av bekjente, at noen alltid ombestemmer seg og finner på å gå et annet sted; man lever litt etter "vil-du-være-med-så-heng-på"-prinsippet her.

Men jeg har egentlig innsett at dette kanskje er til det beste for min mentale helse. Nå kan jeg lære meg å være mer impulsiv og ikke bekymre meg/stresse/være så nevrotisk. Det må vel anses som en positiv ting?
Og kanskje tingen nå rett og slett er at jeg omgås mennesker som ikke er vant til at jeg planlegger dagene deres for dem..? Hahaha, de vet ikke hva de går glipp av, altså! ;)

(Dette er avsnittet hvor jeg vanligvis ville forklart hva jeg skulle i kveld, og hva som stod på programmet for morgendagen... meeen siden jeg har blitt et nytt og bedre menneske (?), skal jeg unngå det og heller fortelle i ettertid hva jeg har bedrevet! Hah, ta DEN)

Men. En ting jeg i hvert fall har PLANLAGT, er turen til Nederland i helgen! Det lover bra. Konsert, Amsterdam, Julie, nederlenderne og shopping (tja, litt begrenset av sistnevnte).

Denne uken har vært så ufattelig vanlig.
Jeg har til og med kjedet meg litt, må jeg innrømme, noe som ikke skjer så veldig ofte her.
Lyspunktet var gårsdagens innflytningsfest hos en japaner, hvor vi ble servert FOR mye mat og en mengde forskjellige alkoholsorter.
Jeg gikk til ekstreme lengder og kjøpte meg en kartong med rødvin som står så fint plassert på kjøkkenet vårt. Plutselig følte jeg meg litt voksen. Men de andre påstod at det var fordi jeg kjedet meg så mye at jeg hadde blitt drevet til alkoholisme. Men tenk, jeg kjøpte den på tirsdag, og jeg har bare drukket 3 glass. Totalt.

Ingen fare ennå.

Denne dagen skal brukes til lekser; følgende 3 irriterende elementer som irriterer meg; En sløkket framføring, en enda mer sløkket innlevering og en mongooppgave som må fullføres til neste uke. Akk.

Men i kveld skal det i hvert fall skje noe koselig! Vors i den store leiligheten, og Beate blir med (jeg har ikke sett henne på lenge!), så det blir uansett behagelig og fordragelig.
Kanskje vi ender på byn, hvem vet. Vanligvis når vi ikke planlegger å gå ut, skjer det, og visa versa... Hmm. Noe er galt med planleggings-skillsene mine!

Jaja, back to work. Må forresten også nevne at jeg nå har strikket meg et vidunderlig, gigantisk skjerf, og har kommet halvveis på nr 2. Og alle japanerne er over seg av beundring. Kanskje man ikke strikker i Japan..? De har sikkert en robot i hjemmet som kan gjøre det for dem.

Salut, tout le monde!

Akkurat idet alle trodde at det skulle bli vinter og julestemning her, og da alle hadde kjøpt seg varme klær og vanntette sko, snudde været fullstendig. I dag er vi tilbake til 16-17 grader og strålende sol. Joda, jeg er jo fornøyd, men det ser så ufattelig mongo ut med julepynt i gatene som glitrer i solstrålene, mens folk tar av seg jakken for å spasere rundt i t-skjorte..

Jeg har omsider fått opp gardiner på rommet mitt. Det vil si, det er snarere to gigantiske, hvite tøystykker spikret til veggen med tegnestifter, enn gardiner. De kunne gjort seg fint som laken, tror jeg.
Men for nå får de gjøre seg nyttige som blokkade for alle de nysgjerrige blikkene fra naboene på andre siden av gårdsplassen... Jeg må si jeg er veldig fornøyd med at det bare tok meg 5 uker å få hengt dem opp.

Jeg har også nådd nye høyder når det gjelder kjærestetatus. Jeg har vært så skuffet over at C reiste tilbake til Luxemburg igjen, at jeg spiste en halv pakke Ben & Jerry-is (Chocolate Fudge) i går kveld.
Nåja, jeg kan kanskje ikke legge all skyld på at han reiste. Jeg tror nok jeg ville spist like mye uansett omstendighetene, for å være helt fair.

Jeg har også slått meg løs på Inno, og kjøpt inn mat i lange baner. Jeg er så lei av å hele tiden gå tom for ting, og så måtte gå for å kjøpe én og én artikkel. Så nå tok jeg raust i, og jeg så bare såvidt på prisene til de forskjellige varene jeg kjøpte. Det er helt utrolig. Vanligvis sammenligner jeg alle prisene ned til den minste centime, men tenk; det tar skikkelig lang tid! Så nok av det (for denne gang, i hvert fall).

Jeg har endelig fått søkt meg husleie-hjelp (CAF- eller Kaffen som vi så vittig kaller det), noe som tok meg.. tjaa.. 7-8 uker å få unnagjort..? Til mitt forsvar vil jeg bare nevne at det er mye vanskeligere å faktisk kopiere 6 dokumenter (etter først å ha klart å finne ut hvilke dokumenter det dreier seg om) og fylle ut 4 skjemaer og printe ut og signere, enn folk skulle trodd! Jeg kan jo også nevne at jeg bare en en blant få av de som er her som faktisk har fått søkt til nå. Ok, da. Så burde det ikke være så veldig komplisert. Men vi lever i bakvendt-land her nede, og etter innflytelse fra franskmennene, har jeg blitt verdens treigeste person. Så det kan også ha noe med det å gjøre.

Jeg har forresten blitt flink til én positiv ting; nemlig å begynne å gå igjen. Det er mitt november-forsett. Gå til og fra universitetet. Det tar omtrent 25-30 min hver vei, noe jeg er veldig fornøyd med å få unnagjort daglig. Så får vi se hvor lenge det varer. Noen treningsentusiast har jeg derimot ikke blitt, til tross for den gode innflytelsen Line og Irene kunne ha hatt over meg. Den gang ei. Så jeg kommer nok ikke til å sette min fot innenfor et treningsstudio med det første, nei.

Denne helgen og fram til onsdag er jeg alene i leiligheten, noe jeg finner ekstremt behagelig, etter å ha delt våre 55 kvm med Sarahs kjæreste (som ikke kunne bo i leiligheten sin pga ødelagt varme-et-eller-annet) i nesten 2 uker. Til min store forargelse kommer de begge tilbake onsdag morgen, noe som betyr 3 personer i kamp om badet hver morgen i enda en ukes tid.
Dette har fått meg til å innse at neste år skal jeg definitivt bo alene, uansett hvor jeg måtte finne på å bosette meg. Totalt alene, hvor jeg ikke kan ergre meg over andres oppvask, rot eller hår på badet, og heller kan ergre meg over min egen oppvask og mitt eget rot (jeg klipper ikke håret på badet, så det siste blir ikke noe problem). For all del; det har vært en kjekk opplevelse å dele bosted med noen med litt andre vaner enn meg, men ett år er mer enn nok. Uff, jeg er virkelig ikke en tålmodig person, slo deg meg nå.

Luksusland og Rosa sky

Så. Luxemburg var et artig sted. En blanding av idyllisk bondelandskap (vi snakker kyr og grønne enger) og høyblokker, banker på hvert hjørne og gigantiske almenninger med fontener.
Og bra shopping. Jeg kunne godt funnet meg til rette der, vil jeg tro.

Da jeg ankom med bil natt til fredag, plukket C meg opp på grensen til Frankrike, og vi kjørte til hans lille landsby på sørsiden av "landet". Jeg anvender hermetegn fordi jeg egentlig ikke har kommet helt til ro med at denne klyngen av landsbyer og bankkonserner defineres som et eget land.
Fredagen tilbragte vi i "hovedstaden" Luxemburg City (igjen; hermetegn fordi dette er den eneste byen , og dermed er det uunngåelig at den ble hovedstaden). Jeg shoppet, og var overlykkelig over å finne en H&M, for det har vi faktisk ikke i Montpellier. Tro det eller ei. Så der gikk jeg amok.
Så tilbragte vi 3 avslappende timer i et thermalbad; et område med innendørs og utendørs svømmebasseng med 37 graders kildevann som kom rett opp fra jorda :) Passet meg fint å ligge og duppe der, mens det ble mørkt ute og de skrudde på blått, fancy lys under vannet. Det er også verdt å nevne at det fantes tyrkisk bad, jacuzzi, sauna, massagebad og massagedusjer der også, som vi selvsagt benyttet oss av.

På fredagskvelden tok vi oss en tur til hovedstaden igjen (høhø), hvor vi gikk på diverse barer og nattklubber, og fråtset i alkoholinnholdende drinker som tro det eller ei var enda billigere der enn i Montpellier.
Det var en kjekk natt. Vi kom tilbake til landsbyen kl halv 7 om morgenen, til og med kyrne på marken til nabohuset var våkne. Hahaha. Haha.

Lørdag ble tilbragt i seng og sofa med masse teite jentefilmer (det var faktisk IKKE jeg som valgte ut disse filmene!), og på kvelden var planen å gå ut.. meeen... vi var så trøtte at vi bestemte oss for å gå på kino istedet :)
Og endelig; på kinoen i Luxemburg fant jeg salt popcorn!!! Jeg skjønner ikke hva som er galt med disse franske menneskene; de spiser utelukkende sukret popcorn, som noen amøber. Ikke normalt.
Jeg ble superglad, og kjøpte en stooor eske. Til min store skuffelse valgte C å kjøpe søtt popcorn, som smaker føtter, og han påstod at det var det som var "normalt". Jeg tror ikke jeg kan fortsette å se ham.

Søndag var vi veldig "parete" og gikk på tur i en park, lagde middag sammen, drakk te på en terrassekafé, og snakket om framtiden. Kliss-klass. Men veldig koselig for alle som ikke var tilskuere.
Søndag kveld ble tilbragt i en mercedes på vei til Montpellier (oooh, fancy ikke sant? Jo, det skulle en tro.)
Det regnet ekstremt enkelte steder; selvsagt var dette en helg hvor det hadde vært stormer og oversvømmelser i hele Syd-Frankrike, noe vi ikke hadde merket noe til oppe i Jalla-nord.
Den dagen vi hadde valgt å reise hjem på, var det "Alertes Rouge" i 14 regioner (vi måtte kjøre gjennom alle 14), noe som vil si at de rådet bilistene til å holde seg borte fra veiene... Jah.
Men heldigvis for oss, tok alle andre bilister rådene på alvor, og holdt seg unna motorveiene; ergo ingen trafikk for oss, og vi kom hjem en time før vi hadde planlagt :D

Nå er jeg tilbake på plass i leiligheten, og av en eller annen merkelig grunn føles Montpellier "kjedelig" etter at man har vært på reise... haha, det er helt bisart at jeg kan synes at "eksotiske" Syd-Frankrike er vanlig og kjedelig..


Anyways. Jeg har vært flink og har vært på universitetet hveeer dag! Ikke skulket noooen timer. That's a first.
Nå sitter jeg forøvrig og venter på noen folk som skal komme på før-vors hos meg, og så skal vi på vors, og siden går nok turen til nattklubben Show Room, hvor Discobitch er DJ i natt!! :D Yeah.

God helg, alle sammen!

Du vet du er blitt student når...

- du bruker drinkshakere som desilitermål
- du konstant sjekker kiloprisen på alt du kjøper før du gjør et valg
- du er oftere fyllasyk enn ikke
- du begynner å strikke for å spare penger på nye vinterklesplagg
- du investerer i tupperware for å kunne spare på restene etter hver middag (og gjerne restene etter restene)
- du slutter å bruke penger på lipgloss, og kjøper kløvervaselin i stedet (nesten like skinnende effekt!)
- du har lært deg minst 4 forskjellige omelettvarianter
- (du vet du er utenlandsstudent når du sjekker Dagens Næringslivs nettsider 5 ganger daglig for å sjekke valutaverdien av euroen og kronen)

Lazy Daisy

Jeg er så ufattelig trøtt hele tiden. Ikke hjelper det at jeg sover til halv 3 hver helg (kanskje dette gjør det hele verre?), og ikke hjelper det at jeg sover 3-4 timer hver ettermiddag etter uni. Jeg er bare trøtt. Jeg kan ha sovet hele formiddagen, og likevel føle en ustyrlig trang til å legge meg klokken 11 samme kveld.
Jeg har undersøkt problemet nøyere, og kommet fram til disse faktum:

- De andre jentene på kurset har det på samme måte; alle sover på umenneskelige tider og har ingen forklaring på hvorfor
- Vi går alle ut minst 2 ganger i uken (for de sunne) og 4 ganger (for meg og diverse andre feztløver)
- Jeg hører rykter fra øst og vest om at man blir trøttere av å sove til 3 en lørdag, enn hvis man hadde stått opp kl 10. Dette er selvfølgelig sikkert sant, men jeg har ingen planer om å stå opp kl 10, når tilfelle er at jeg har lagt meg halv 7 den morgenen.
- Kroppen trenger tilsynelatende én hviledag etter hver alkoholfylt festdag. Med russetiden friskt i minne, begynner jeg å tenke at det ligger noe i det.

Jeg som da ikke har noen planer om å gi opp byturene, eller stå opp tidligere for å bevare en viss 'døgnrytme', har dermed kommet fram til den eneste løsningen for å eliminere slapphets-problemet;
Vi må oppfinne en 8ende dag i uken. Hvis the Beatles kunne ha 8 dager, så kan vi også det. Denne 8ende dagen skulle bli som en slags sabbats-dag, hvor man rett og slett bare lå utstrakt i sengen og lot alt stress (og alkohol) fra de forrige 7 dagene, sive ut av kroppen (på en ikke-gassete måte).
Man kunne plassert denne dagen mellom lørdag og søndag, for eksempel (for søndag må nesten komme før mandag; det er da man går og gruer seg til mandag morgen, og det kan man ikke gjøre på den 8ende avslapningsdagen). Det er egentlig et veldig greit konsept. Greit nok; i lengden ville årstidene blitt litt skeivt fordelt i forhold til måneden vi var kommet til, men pytt pytt. Hvis australierne tolererer kulde i juni og strålende sol i november, så skal vel vi også overleve. Alt for å beskytte vår hellige, 8ende dag. Den skulle forresten også hete slappdag.
Så ramser man opp uken slik:
mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, lørdag, slappdag, søndag.
Låter fint & harmonisk, hva?

Med ett bein trygt plantet på jorda (og det andre mellom skyene)

Det regner. Uff. Synes ikke at jeg har lov til å klage, med tanke på hva jeg er vant til, men akkurat nå er det veldig kjipt at det regner. Jeg har nemlig ingen paraplyer. Og ingen regnklær. Og alle skoene mine er utelukkende tøysko eller har høye hæler. Hva skal man så gjøre når man ikke har penger til å kjøpe nye sko, og det ikke vil slutte å regne?
Jeg risikerer faktisk å måtte gå med våte sko til universitetet i morgen. Det minner meg fryktelig om hver eneste morgen på videregående. Jeg hadde bare tøysko da også.

Vi får krysse fingrene og håpe at det slutter å regne til i morgen tidlig. Det er lettere gjort enn sagt, faktisk. Det regner sjelden mer enn 2 timer i strekk, til hele Sydfrankrikes vannverks store fortvilelse.

I dag har jeg tilbragt en lat dag i leiligheten med Friends-episoder og fleece-pledd (jeg sverger; oppfinneren av fleece fortjener en stor sjokolade). Og så har jeg tilbragt noen timer med Anne og hennes artige kompis fra Paris (ok, egentlig fra Stavanger, men det høres litt stiligere ut med Paris, hva?) Vi var så aktive at vi til og med begav oss ut på kortspillings-session! Jeg ble President etter andre omgang, og SKRYT SKRYT jeg holdt meg der. Ææ. Hør på meg. Jeg som ikke engang liker kortspill. Frankrike kødder med hodet mitt.

Etterpå gikk jeg på kino med C :) Var en positiv overraskelse; vi hadde tenkt å se filmen "Law and Order" (og ALT her er jo dubbet), så jeg hadde forberedt meg på mye anstrengende fransk-oversetting i hodet, og på å falle ut av sammenhengen et par hundre ganger. Men så viste det seg at det var original-versjon! Hurra! Hvem skulle trodd at franskmenn er blitt så moderne?
Jeg må innrømme at jeg falt litt ut av sammenhengen likevel, men det var i hvert fall kjekt å være klissete par på kino. Ikke at vi egentlig er så veldig klissete. Vi oppfører oss meget sømmelig i nærvær av andre, faktisk. Ikke tale om at jeg skal bli omtalt som ene halvdel av en gruesome twosome! Jeg har da lært av andre bekjente, ellers takk ;)

Ellers er økonomien ganske skrøpelig. Jeg som hadde begynt å venne meg til pengesløsing som om hver dag var en fest, må nå begynne å økonomisere bittelitt. Uff, jeg hater ordet 'økonomisere'. Høres så ufattelig kjipt ut.
Jeg skal ikke påstå at jeg er fattig, men tror jeg må stramme litt inn på mojito-kjøpingen på nattklubber, og muligens slutte å kjøpe oster og GOD mat hver dag. Jeg må rett og slett innse at jeg er student! Damn, kjipt.
Så fra nå av blir det barilla-pastaposer på meg i en god stund!
Jeg må spare litt penger; skal jo til Luxemburg snart! Og måneden etter blir det konsert i Nederland med Julie! :D

Shit. Jeg må virkelig lære meg dette med budsjett som alle snakker om.

Miranda-nykkene kaller!

Ok.
I dag, mens jeg satt og spiste middag med C (faktisk spiste vi heilnorske kjøttkaker som jeg hadde laget from scratch), fikk jeg en forunderlig invitasjon.
Jeg ble invitert til Luxemburg på weekend-tur. Ok. Hva??

Helt seriøst. Jeg har kjent fyren i 5 uker, og så mens jeg sitter her og aner fred og ingen fare, forteller han meg at han skal til Luxemburg om halvannen uke pga høstferie.
"Javel," svarte jeg. "Ha en fin tur, kos deg!" Liksom den der.
Og så sier han plutselig: "Du burde komme til Luxemburg!"
"Jada," sier jeg. Type en-gang-i-framtiden-never-gonna-happen- svar.
"Seriøst," får jeg tilbake. "Du kan kjøre med kompisen min på torsdag kveld, og tilbringe fredag, lørdag og søndag med meg i Luxemburg!! Supert! Du kan møte ALLE vennene mine og FAMILIEN min!"

WHAT?

Jeg svarte noe sånt som: Hehehee, jaa, vi får se, hehe.. koselig, ja.. Men hvor skulle jeg liksom bodd?
Svar: "I huset til faren min, vel!! Jaa, familien min vil ELSKE deg! Tralalalala"

(Ok, han sa ikke egentlig tralalala, men det var ikke langt ifra)

Jeg vet liksom ikke om jeg skal ta det som et kompliment, eller ikke. På én måte er jeg helt freeeeaked out, men på en annen måte er jeg jo veldig smigret. Og sånt.
Men feen! Hva skal jeg treffe familien og "ALLE" vennene hans for etter å ha kjent ham i 35 dager?? Yeah, I've done the math.

Jaja. Samma kan det være.
Jeg føler ikke jeg kan si nei til en gratis weekend-tur til Luxemburg med all luksus inkludert, enda det betyr at jeg må tilbringe 7 timer alene i bilen med den klassisk musikk-elskende kompisen til C ;)

En glad laks

10 ting som gjør meg glad i dag:

- Grammatikk-testen vår ble utsatt fordi professoren var syk i dag
- Vi har fikset TV-en (dvs, Sarahs bror har fikset den)
- 3 episoder med Grey's Anatomy på canal 1 i kveld (riktignok dubbet til fransk, men dog)
- C kommer på besøk senere
- Nytt, fransk cosmopolitan innkjøpt
- Vi har funnet en svensk kaffebar som faktisk har ordentlig kaffemeny med BARE kaffedrikker (noe som er et sjeldent syn i dette land, hvor man opphøyer sin sterke mini-kopp med espresso, og ignorerer alle andre former for kaffe)
- Har shoppet ny nattkjole som er meget behagelig (og en smule lekker)
- Jeg har et lager med sjokolade i kjøleskapet etter at alle bestemte seg for å gi meg det i bursdagsgave
- Jeg har også et lager med vin fordi så og si alle ga meg vin i tillegg til sjokolade i gave
- Jeg har funnet ordentlig cappuccino-mix (dvs Nescafé som jeg var avhengig av i Norge)
- Jeg begynner å bli frisk etter en kjip forkjølelse (den varte bare i 2 dager, så skal ikke si jeg var døden nær)

Oi, dette ble visst elleve ting. Jaja, enda en ting jeg er glad for; jeg har 11 ting å smile over, og det er bare en vanlig onsdag! :)
Ps. To ting til: For det første var det 24 grader og sol i dag, og for det andre er jeg invitert på 2 fester på fredag; dermed sitter jeg og undrer meg over om jeg skal gå på bare en av dem, eller prøve å rekke begge.. hmm.. de ligger bare 2 gater fra hverandre.. jeg kan party-hoppe, right? Luksusproblem!

Dagen derpå (bursdagsfeiringen)

Ok.
Så, overraskelsen min fra C i går er verd å nevne først.

Jeg ankom leiligheten hans i åttetiden (20 min for sent, hehe), og fant ham og roomien hans hengende i sofaen deres... Begynte å lure litt på hva som var så viktig; det var tydeligvis ingenting som foregikk der.
Plutselig, etter noen minutters undring og begynnende skuffelse, fikk jeg beskjed om at vi måtte kjøre.
- Kjøre hvor?
- Hemmeliiiig!

Så vi satte oss i bilen og kjørte i noe som lignet en eeevighet, utover mot kysten (jeg fulgte med på skiltene, spent som jeg var). Da vi gikk ut av bilen, var vi ved stranden. Og jeg så et stort, opplyst rundt tårn med en eiffeltårn-lignende greie på toppen.. Og gjett om vi skulle inn dit, da! Det viste seg å være en restaurant i toppen av tårnet, med vinduer rundt hele.. Og ikke nok med det; restauranten snurrer 360 grader mens man sitter og spiser middag! Var helt sykt fint; det gikk veldig sakte, så man merket egentlig ikke at man snurret... Men iløpet av måltidet hadde vi gått én runde rundt, og sett utover hele byen og hele kystlinjen...
Han spanderte et fantastisk måltid med rødvin, og etterpå gikk vi tur på stranden og spiste sjokolade og så på bølgene....

Jeg vet, det blir nesten for overdrevent. Jeg skal unngå å nevne at det nesten var fullmåne. Haha ;)

Poenget er i hvert fall at jeg hadde en superduper herlig bursdag, trolig den beste noensinne!
Og jeg tror jeg har funnet meg en keeper, som Bi påpekte.

***

Birthday girl

Det er kjekt med bursdag. Jeg føler meg eldgammel (trolig fordi flesteparten av gavene jeg har mottatt er vinflasker og blomster; stort mer bestemor blir det ikke!), men ellers er det veldig kjekt. Jeg startet feiringen ved midnatt, med et stort kalas i leiligheten.. Faktisk den første festen jeg har hatt her. Jeg forventet 20 stk, vi ble rundt 40. Men no problemos; alt gikk overraskende fredelig for seg. Bortsett fra en telysholder som falt i gulvet, var det INGEN glass, INGEN flasker og INGEN møbler som ble knust/ødelagt, noe jeg synes er helt utrolig! Sånt skjer omtrent ikke hjemme i Norge. Det er alltid a) knust glass, b) noen som spyr, c) naboklaging, d) ødelagt lampe/speil/dør eller e) øl-søl utover et eller annet gulv. Men her; ingenting. Vi var presset 40 stk inn i en stue på rundt 35 kvm, og likevel var det kun glass som måtte vaskes i morges da jeg våknet. Det viste seg at en av kompisene til C hadde ryddet alle tomflaskene og bosset før vi dro med taxiene i natt... Helt utrolig. Han har selvsagt Fast Medlemskap på alle mine framtidige fester fra nå av.

Vi dro til en nattklubb som heter Ô-bar; et gigantisk sted som er halvveis utendørs, med svømmebasseng og hele pakken. Jeg hadde forventet at vi ble en liten gjeng på 5-6 stk. Vi ble 24 stk.
Alle kjøpte flasker med Smirnoff og isbøtter og blandevann, og vi holdt det gående til rundt kl 5 om morgenen, før vi bestemte oss for å somle oss hjemover.
Først fant vi ingen taxier, og vi begynte å frykte at vi ble nødt til å ta partybussen hjem (noe som IKKE er å anbefale kl 5 om morgenen, siden det er hundrevis av mennesker som skal hjem akkurat samtidig). Men heldigvis kom onkelen til en kompis av oss tilfeldigvis forbi med Jeepen sin, og vi ble kjørt behagelig og gratis rett hjem :)

Det var en helt fantastisk kveld! Jeg fikk kake, bursdagssang ved midnatt, flaske på flaske med vin, champagne og annet stæsj, og våknet i morges med C. Og det tok oss bare 1/2 time å rydde leiligheten, så nå ser den nesten like fin ut som før (dvs, fin er relativt).
Og det beste var at da jeg våknet i morges, var det fremdeles bursdagen min!!
Så nå har jeg vært på kakefest hos en venninne som også har bursdag i dag, og proppet meg full av brownies med is og boller :D

Og jeg har fått streng beskjed om at jeg må møte opp i C sin leilighet om 20 min... Jeg vet ikke hva han har planer om, han ville ikke røpe noe. Så jeg får vel dukke opp og se hva som er på ferde.

I pose og sekk? Ja takk

Det er rart dette her med at man alltid vil ha det man ikke kan få, alltid synes gresset er grønnere på den andre siden, og ikke vet hva man har før det er borte. Men sant er det, alt sammen.

Har tilbragt altfor mye av tiden min den siste uken sammen med C, noe jeg ikke er spesielt fornøyd med.. Ikke at jeg ikke vil tilbringe tid med ham (for det er meget kjekt), men jeg vil ikke bli sånn asosial bare på grunn av en fyr... Ok, jeg har vært rundt omkring og opp og ned den siste uken også, men faktum er at jeg alltid ender opp med å sende meldinger med ham mot slutten av kvelden (og som regel treffer ham, selv om det ikke var planen). Men det er så kjekt å føle seg ettertraktet, og litt confidence boost kan jeg vel få unne meg..?

.. Ok, så begynner jeg å like ham en smule også, jeg skal ikke leke kynisk Samantha heller. Det er ok å bli interessert i noen, quoi? Men jeg vil nok fortsette med singellivet en stund til, tror jeg..
By the way, dette har jeg forklart for min kjære roomie.. Og det viser seg at franske folk; - ikke så liberale som nordmenn! Jeg har alt beklaget meg over denne uskrevne regelen om at man må "bli sammen" etter å ha kysset (har kommet til konklusjonen at French Kiss har betydningen "Når du kysser, må du bli sammen, sånn er det i Frankrike!")
Men i tillegg viser det seg at de ikke finner det spesielt normalt at man holder på med noen, heller.. Altså, enhver nordmann født etter 1970 vil kjenne seg igjen i uttrykket "å holde på". Det er det man driver med når man er mellom to stadier, eller hva? Jo. Takk.
Men her i dette underlige landet, finnes det kun tre stadier: Flørting, kjærester og gift (evt. også skilt, ja for dét får de lov til her!).
Jeg prøvde å forklare til roomien min at i Norge holder man seg på flørtestadiet en goood stund, og noen ganger foretrekker man å bare bli der til man ser om ting ebber ut.. That way, less hurting of people's feelings. Right? Men nei. Dette har hun tydeligvis ikke forstått, enda så nøye jeg prøvde å forklare.
Ikke nok med at jeg daglig må undergå spørrerunden om vi er sammen etc., etc, nei-
i tillegg har jeg kommet over en meget underholdende samtale hun har hatt på pc-en min! Fordi hun ikke har sin egen pc ennå, lar jeg henne låne min (snill som jeg er), og da jeg kom hjem og skrudde den på i kveld, hadde hun latt vinduet fra sin forrige msn-samtale med bestissen stå åpent... Og la meg først få konstatere at jeg IKKE er noen snikete person som invaderer andres privatliv! Men der rett i glaningen stod det med store bokstaver:
Venninnen: Hvor er den dirty norske jenten i kveld da?
Roomie: Rrr, aaah...
Venninnen: Hva prater du om?
Roomie: Rrroarrrr det er elin som er hos Ceeeeeee og lager babyer rrrrrrr

!!!! Hva skal dette bety??! Når ble jeg "the dirty norwegian"??
Hahaha, føler meg som den tyske utvekslingsstudenten i American Pie 1... :P
Jaja. Jeg kan da ikke noe for at nordmenn er mer seksuelt frigjorte! Her lever man jo på 60-tallet.. Honestly, har vi ikke lært noe av Sex and the City (annet enn mote)?

Så. Nå trenger jeg litt feedback fra dere norske, bare for å underbygge at det ikke er normalt å bli ringforlovet med noen man har kjent i 2,5 uker!!
Takk og farvel.
Min "Ceeeee Rrrrr" kommer bortom om en times tid,
Hilsen the foreign exchange student ;)

When in Rome...

Tydeligvis er tirsdager "den store" partydagen for studenter her i byen, og dette kan jo ikke vi festglade nordmenn la være å utnytte. Så. Etter å ha hatt en avslappende slumberparty-kveld med 5 jenter i går, er vi fine og uthvilte til å teste noen nye utesteder i kveld.. Vi tar nok turen til en nattklubb et lite stykke utenfor sentrum, hvor det visstnok er happy hour hele kvelden og spesiell kveld for utenlandsstudenter hver tirsdag..

Jeg har i den anledning shoppet litt nye klær (det er bare tull at det er i den anledning, jeg hadde lyst å shoppe i dag uansett), og har fått svidd av bortimot 150 euro på klær og sminke fra mitt nylig mottatte stipend/lån!
.. Man må jo få lov å feire litt når man endelig mottar støtte til studiene.. Jeg føler at det er veldig vesentlig for mine studier at jeg har noen nye kjoler å gå med på kveldstid.

I tillegg har noen personer klaget over at jeg ikke har vist et eneste bilde fra tiden her nede.. noe jeg bare må beklage, for jeg har vært verdens dårligste til å ha med meg kamera rundt omkring. Men heldigvis har jeg kjære Anne, som alltid løper rundt med speilreflekskameraet sitt og sine hobbyfotograf-nykker.. Så jeg snylter litt på henne, og slenger ved et par random photos til glede for alle og enhver.

Ha en fin kveld!

Foran arenaen i Nîmes

Happy fulle på Féria


Line er brun :(

Place de la Comédie

Gjengen som dro sammen til festivalen i Nîmes

Sakte på flatmark, fort i svingene

Det har vært en interessant uke. Jeg er ikke fullt så negativ til universitetet lenger, etter at jeg fant ut at resten av studentene i gruppen min syntes akkurat det samme som meg (og to av japanerne jeg trodde var så eeevig flinke, har faktisk spurt om å skifte til et lavere nivå). Så.
Dessuten har jeg funnet noe å distrahere meg selv med. Distraksjonen min er også student i denne byen, og han er singel, kjekk og har en utrolig fysikk. Hmm. Fun!

Denne uken har jeg vært ute torsdag, fredag og lørdag (ikke nødvendig å nevne at jeg er fullstendig utkjørt i dag, og har inntatt søndagsmodus for fullt). Det var ganske hardt å komme seg til Uni på fredag morgen, etter en kveld hvor vi hadde vært på både mottakelse for utenlandsstudenter med gratis vin, en bar og to nattklubber. Det var hardt, men ikke umulig. Så det blir nok flere utekvelder on a school night.

Fredag dro vi 4 norske med 4 franske gutter til Féria de Nîmes (en festival) hvor det var helt overdimensjonerte tilstander; tusenvis av fulle folk danset rundt i gatene, og det var satt opp barer langs alle fortauene som spilte all slags musikk, i tillegg til en utrolig random parade med noen merkelige oppsettinger som vi ikke forstod noe av, men selvsagt syntes var helt FANTASTISK der vi stod, gode og brisne.

Jeg kjørte hjem med distraksjonen min natt til lørdag, og tilbragte lørdag formiddag inntil klokken 4 i en behagelig dobbeltseng.
Lørdag kveld; distraksjonen min og to av hans kamerater inviterte Beate og meg til et "closed party" på en strandbar ved kysten! Evig kult, spesielt fordi den ene kameraten var nevøen til en av eierne (eller noe i den dur), og vi dermed fikk alle drinkene på huset. Og bartenderen var den 9ende beste bartenderen i verden. Need I say more?

I tillegg var det fyrverkeri på stranden ved midnatt, noe distraksjonen min og jeg selvsagt fant meget romantisk, og gratis champagne i lange baner under stjernehimmel... ooh, cheesy og morro!

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra den behagelige dobbeltsengen, og skal spise meg en stoor frokost/lunsj/middag. Det eneste som forstyrrer søndagsdvalen min, er at Sarahs far holder på å snekre og bygge en gigantisk mezzanine-ting i stuen... Det bråker fælt for en som forsøker å komme over en tredagers kule.
Men jeg skal ikke klage (så alt for mye). Snart får vi en fiin leilighet.
Nå må jeg finne ut hva som skjedde med Beate og bareierens nevø i går. Hmm.

Negatif er negativ på fransk.

Jeg er pessimistisk i dag. Var på universitetet for første gang, for å teste ut en Science-klasse og se om jeg mot formodning skulle ønske å velge dette faget. Vi var 80 stk i en liten sal med en liten lærer som snakket om global oppvarming og genmodifisering på fransk, mens hun stilte random spørsmål jeg ikke kunne svart på under tortur engang. Og hva skjer? Joda, rundt meg på alle kanter er det tilsynelatende normale mennesker som rekker opp hendene i hytt og pine og maser i vei om OGM (jeg vet vel ikke hva dette skal bety!?) på fransk. Og det makeløse ved dette her, er ikke bare at de kan så sykt mye om fysikk og geologi på sitt eget språk, men at de faktisk vet hva disse ordene heter på fransk også! Mens jeg satt i det rommet merket jeg bare hvordan jeg sank mer og mer sammen og ble stadig mer negativ for hvert minutt som gikk.. Det kan minne litt om den følelsen jeg hadde gjennom hele fjorårets 3MX-kurs, og det er ikke en kjekk opplevelse. 3MX på fransk. Tenk på det. Mareritt!
Men anyways.. Jævla japanere, altså. Jeg trodde altså at de bare var underholdende mennesker som svinset rundt i store flokker på fisketorget, men altså er de både bedrevitere og svingode i fransk (som forøvrig er deres tredjespråk, og ligger så langt fra japansk som man kan komme, omtrent). Jeg tror ikke jeg liker dem så godt. Og la meg ikke begynne på amerikanerne, en gang! De har den verste uttalen i verden, men jamen har de pugget hele ordboken forlengs og baklengs! Hva skjer med at folk har så stort vokabular, da? I mine fransktimer lærte vi stort sett navnene på kantinemat og franske forfattere.

Grr. Jeg hater å føle meg dårlig i noe! Typisk at vi nordmenn henger sånn etter, selv de av oss som faktisk følte oss litt flinke i hjemlandet... Her nede er alt vi hører "ååja, du er en av nordmennene, ja men da må du bare innstille deg på massemasse pugging og prøve å henge med så godt du kan"... Ikke spesielt motiverende, kan man si.

Hadde det ikke vært for at vinen koster 20 kr flasken og solen skinner, kunne jeg faktisk stått i fare for å bli litt deppa. Men. Det blir jeg da altså ikke. Jeg velger å drukne mine sorger i en shopping spree på Galerie Lafayette og et par espresso på nærmeste gatecafé.

Hoia hela natten

Min første kveld på byn her. Sånn utelivsmessig, mener jeg. Joda, det var interessant.
Etter noen timer på Le Huit og Rock Store (hmm, interessante navn) har jeg opplevd følgende; to invitasjoner til "nachspiel" (og hva som ligger i det ordet, kan man tolke på egen hånd), minst 10 bemerkninger angående mitt blonde hår, 2 invitasjoner til fest neste uke, 4 tilbud om gratis drinker, 1 e-postadresse, 1 visittkort, 1 telefonnummer (som jeg overhodet ikke spurte etter), 1 spørsmål om øyenfargen min var ekte (hallo? ja!) og 2 tilbud om å ta med meg noen hjem.. Noe jeg takket pent nei til, da. Vel å merke seg.
Så jeg sitter og spiser nattmat i ensomhet, og takk og lov for det!
Men en ting skal være sagt; dersom man er ensom, desperat og blond, er det en smal sak å få selskap, enten det skulle være på dansegulvet, i restauranten eller i sengen. Men jeg tror jeg skal være fornøyd alene på alle tre områder, i hvert fall i kveld. For å si det sånn.
Men så er det også rettferdig å nevne at til tross for alle tilbudene som varierte fra bedårende til lugubre, var det ikke en eneste person som prøvde å beføle meg/kysse meg/klå på meg, noe jeg finner ekstremt betryggende! Enhver jente som har besøkt et norsk utested i det siste, vil nok være enig med meg... Det er sannelig befriende å oppleve en utekveld uten en eneste sleip person som prøver å overfalle deg bakfra på dansegulvet! Så får vi heller overleve et frieri eller to, hvis det er den prisen man må betale for å gå ubeklådd gjennom kvelden.

The life of the Bold and the Beautiful

Vel. Skulle ønske jeg var både bold and beautiful, men dessverre kan man ikke alltid være perfekt. Så jeg får vel nøye meg med å bare være det sistnevnte... ;)
Jeg har nemlig vært en skikkelig pyse når det gjelder fransk-snakkingen min! Trolig fordi jeg kun omgås franske mennesker, og det er utrolig mye vanskeligere å slå seg løs på språkfronten når alle rundt deg har fransk som morsmål... Forhåpentligvis blir det bedre når vi har startet på universitetet, og jeg kan prøve (og feile) med andre utenforstående..!

I dag har jeg tilbragt en herlig dag i solen. Først spiste jeg lunsj (det vil si, jeg spiste frokost) med Sarah og noen av hennes venner fra jusstudiet da de hadde lunsjpause. Så dro vi til Irinas hus og lå ved badebassenget hennes (ja, du leste riktig). Og nå lager vi (dvs. Sarah; hun har italienske gener og kan kokkelere, jeg derimot kommer fra kjøttkake-Norge, og trives best på sidelinjen med et glass vin) pasta bolognese from scratch :)
Senere skal vi på Vodka Bar med noen kompiser av Sarah (don't worry, ingen kjekkaser, bare trivelige geeky mennesker) og forhåpentligvis kan et par grønne Vodkashots gi meg mer mot når det gjelder den franske gramatikken min...

Qui vivra verra, som man sier her, eller som jeg ville foretrukket; den som lever, får se!

Franskmenn og deres franske vaner

Alt er så fransk her. Shocker, I know. Jeg begynner sakte, men sikkert å lære meg alle de underlige hei- og hadet-vanene deres. For det første sier de "ciao ciao" når de sier hadet, noe jeg synes er veldig merkelig, for det må da være italiensk... Og så er det denne kyssingen når man hilser på folk, da.
Uff, det kommer til å bli gjenstand for mange pinlige situasjoner!
Først da jeg kom til venninnen min i Nice, kysset alle der 2 ganger på kinnene - 1 på hver side.
Så reiser jeg noen timer med tog, og plutselig kysser alle 3 ganger..! Og det kunne jo ikke jeg vite.
Det går ikke an å beskrive hvor rart det er å hilse på voksne menn som kysser deg tre ganger på kinnene...! Det er helt utrolig merkelig. Og rundt omkring på gaten er det tenåringsgutter som hilser på hverandre på den måten, og jeg klarer bare ikke å bli vant til det synet.
I tillegg er det en utrolig upraktisk vane. Når jeg skal hilse på små vennegjenger av Sarah, tar det evigheter å hilse på hver person (og dessuten er det meget slitsomt for nakken å vingle sånn på hodet).
Franskmenn, altså!

Jeg skjønner ikke hvorfor et simpelt håndtrykk ikke funker...?

Bortsett fra disse detaljene, stiller jeg meg positiv til franske vaner. Som de supergode espressoene man får overalt nesten gratis, og som det å spise middag sent på kvelden (og drikke vin til maten).

Nå har Sarah forlatt meg og dratt til hjembyen sin for å pakke i helgen, så jeg føler meg litt lost, i og med at det skal godt gjøres å finne en engelsktalende person i denne byen. Men jeg får vel ta mot til meg og bevege meg utenfor døren, og kanskje til og med prøve å kommunisere med noen.
Jeg tenker å bruke dagen til oppdagelsesferder av min nye by, siden jeg bare har fulgt etter de andre de siste dagene, og ikke har fulgt med på gatene eller noen ting. Hadde vært greit om jeg fant ut hvordan jeg kommer meg til nærmeste matbutikk, for eksempel.
Kanskje kommer Beate i kveld og skal bo med meg denne helgen, men om hun kommer i morgen, så er vel ikke det noen krise heller. Jeg tror jeg har godt av litt alene-tid!

Oh, mademoiselle, mon dieu!

Oh la la! Jeg er i Frankrike :D
Fant ut at jeg kunne hacke meg innpå det trådeløse nettverket til en eller annen nabo, så blogg it is.

Ok. Så det første først.
Jeg immigrerte på mandag, og tilbragte natten i Nice hos Julie (jeg satt bakpå sykkelen hennes og så dro vi til Wayne's og drakk Corona, og det var utrolig morsomt å sykle hjem igjen!)
Så tok jeg toget til Montp (hvor jeg forresten satt ved siden av en sur, gammel dame som breiet seg utover setet mitt), og Sarah møtte meg på togstasjonen. Og i går fikk vi endelig nøklene til leiligheten!
Jeg hadde jo ikke engang sett bilde av den, så jeg var superspent.
Og jeg kan med glede si at jeg er fornøyd med den! Den er stor og lys med 5 meter under taket, vi har møbler og alt kjøkkenutstyr, tv og senger..
Og slå denne; på kjøkkenet har vi følgende utstyr: 14 martiniglass, 10 vinglass, 2 aquavitglass, 9 champagneglass, 6 shotteglass, 2 whiskeyglass, 4 drinkshakere, 11 isbitformer, 5 tuter til vin, 1 vinstativ, 2 champagnebøtter, 2 merkelige greier til å tappe sprit oppi glass med, pluss et sett med isbitklyper, drinkvispe-ting og sitronskall-skreller. Og en juicepresse.
Med andre ord; vi har fått byens fest-leilighet!

Jeg har fått soverommet (Sarah insisterte), mens Sarahs far skal bygge noe som kalles en mezzannine (?) i det ene hjørnet av stuen hvor hun skal sove.. Siden vi har 5 meter under taket, kan han visstnok bygge en slags veldig høy "køyeseng" (bare bredere) som hun kan ha gardiner rundt (jeg har ikke helt forstått konseptet ennå). Så. Det ordner seg sikkert.

Og la meg fortelle om det mest eksepsjonelle ved mitt soverom; jeg har, av alle verdens ting, et vegg-til-vegg teppe i LEOPARDMØNSTER der inne! Det ser helt sykt ut!
Og jeg som er allmenn kjent for å hate dyremønster! Så jeg holdt på å le meg ihjel da jeg så det... Og nå vurderer jeg å gå "all the way" med wildlife-temaet, og kjøpe sengetøy og puter i sebra-og tigerstriper, eller noe.. ;) Og kanskje en aldri så liten palme-plante i hjørnet..?

Det er varmt, forresten! Jeg kom fra 11 grader og småregn i langbukse og skinnjakke, og trodde jeg skulle krepere av varme da jeg kom fram!
Nå er det fram med sommertøyet igjen..
Sarah er ute for å hente 3 venner som skal være hos oss i dag og i natt, og jeg tror vi har strand-planer og utelivsplaner i dag...
Jeg har ferie! Det er så diggdigg!

En av disse dagene skal vi på IKEA, forresten. Haha. Jeg har planer om å hamstre telys, pynteputer, tekopper og andre finurlige ting jeg måtte komme over..

Når jeg ser ut av vinduet, ser jeg rett på en svær katedral-ting, forresten. Det er litt kult. Og vi har en koselig kafé rett under leiligheten. Alt er veldig fransk! I like it.

Crisis averted

Ok. Etter et par hysteriske anfall, et par hissige ordvekslinger, litt gråting (meg) og litt klaging over hvor fjortis jeg er (mamma), har jeg omsider fått fikset meg en koffert.
Mamma gav meg til slutt kortet sitt og ba meg finne den største og billigste trillekofferten jeg kunne få tak i hos Morris. Og det gjorde jeg. I tillegg gikk hun så langt som å love å betale en drosje for meg herfra og ned til SAS-hotellet for å ta flybussen (for fattige meg hadde planer om å gå, og visstnok er ikke det fornuftig når man drasser på 50 kg baggage).
Så jeg er så og si fornøyd. Jeg har fått meg en pen, svart gigantisk trillekoffert, og har alt begynt å møysommelig pakke den full av klær. Jeg har overhodet ikke noe system. Jeg pakker i vei, går gjennom skuffer og skap, og drar ut det som faller meg inn.
"Ooh, denne har jeg ikke gått med på lenge, kanskje jeg skal pakke ned den" og "hmm, denne har jeg egentlig aldri gått med, meeen kanskje jeg får et innfall når jeg kommer ned dit, og bare må gå med den! Jeg pakker den ned."

Det går litt sånn opp og ned med meg i dag. Plutselig får jeg panikk og tenker; aaah, jeg har altfor masse ting, og jeg må ta med ALT!!! Men så går innfallet over, og så tenker jeg; treeenger jeg egentlig to kofferter? Hadde det ikke vært lurt med bare én, og jeg har jo ikke bruk for så masse klær, i grunn...
(Ok, når jeg tenker dette siste, kniper jeg meg selv i armen. Jo, jeg trenger klær!)

Og så får jeg disse øyeblikkene hvor jeg ikke finner det jeg leter etter.
Slike øyeblikk stjeler flere minutter av livslengden min, det er jeg sikker på.
Da løper jeg rundt og roper "har noen sett den tingen??!" og jeg tenker ikke på at jeg blir dobbelt så dårlig til å lete når jeg løper fra sted til sted med to sekunders mellomrom.
Men jeg har da funnet det meste nå. Eller bank i bordet. Jeg tror jeg har funnet det meste.
Jeg tar ingen sjanser. Dersom noe sånt som kontaktlinsene mine skulle bli borte nå, tror jeg at jeg trenger en valium og en god varmeflaske.

Stress med stor S

Argh. Jeg har bare én koffert. What to do?
Jeg lot være å kjøpe en ny koffert fordi mamma påstod hun hadde en. Men den viste seg å være totalt upraktisk med noen mini-mini hjul og ingenting å dra med. Og. Nå har jeg ikke spart noen penger til å kjøpe koffert, så det toget har gått. Jenta som ikke får lønning før på mandag, er stuck med én ussel koffert og altfor mange ting å pakke. Jeg har regelrett ikke plass til alt. Og jeg har f-ings meg betalt for 40 kg baggasje på flyet, så den grensen skal jeg søren meg oppfylle.
Jeg er sinna!

Og har litt panikk.

Love Shack!

Jeg vet ikke hvorfor denne sangen gjør meg så glad, men det er vel en blanding av at den minner meg om Amsterdam, og at den har så sykt gøy refreng!

"The Love Shack is a little old place

where we can get together

Love Shack, baby, Love Shack bay-bee"

Jeg har aldri vært en tålmodig sjel. Men nå merker jeg det ekstra godt.
Uansett hva jeg driver med, klarer jeg ikke å konsentrere meg om det. Tankene bare vandrer til det jeg må gjøre før mandag, og jeg tar meg selv i å tenke på hvilken farge jeg skal ha på sengeteppet mitt (!). Det er to grunner til at jeg er så fraværende for tiden; den ene er at jeg kjeeeder meg her. Har bare jobbet og trasket rundt mesteparten av tiden. Joda, det finnes de små øyeblikkene når jeg koser meg med venner, eller ser en morsom film osv. Men størsteparten av tiden kjeder jeg meg. Det er så få folk igjen her i Bergen nå, og jeg føler jeg har så masse å gjøre at jeg ikke får tid til å slappe av.
Den andre grunnen til mine distré tendenser, er selvfølgelig at jeg gleder meg sånn til å dra.
Jeg vet at jeg i et tidligere innlegg har skrevet at jeg på én måte skulle ønske at tiden kunne gå fortere, mens på en annen måte skulle ønske at jeg hadde mer tid. Vel. Nå kan du sløyfe den siste måten. Jeg vil absolutt at tiden skal gå fortere!

Nå er det bare 4 dager igjen. Jeg har såvidt begynt å vaske klær og sånt, men jeg skal ta meg litt i nakkeskinnet og få det unnagjort i morgen. ?. Ja, sånn nesten, i hvert fall.
Det er verdt å nevne at i dag er min siste dag på jobb også. Håper jeg da, med mindre noen tilfeldigvis skulle bli syke til helgen (men det får de bare våge seg!).
Det er sykt deilig å tenke på at etter i dag har jeg over to uker fri! Mens mange andre har hatt flere måneder med sommerferie, har jeg hatt 10 dager. Så. Nå synes jeg at jeg fortjener en ferie;)

Jeg har vært litt stressa med lånekassen og penger og sånt i det siste. Men i går fikk jeg den nye bankkontoen min og visa + mastercard. Og det viser seg at jeg har 20 000 kr i kreditt på MC, så dermed var jo spørsmålet om hvordan jeg skal få betalt depositum på leiligheten løst.
Egentlig er jeg av natur skeptisk til kredittkort. Jeg tror det kan ha en sammenheng med at jeg nettopp har lest alle Shopoholiker-bøkene på nytt. Og innvendig har jeg sverget å aldri kjøpe noe på kreditt med mindre det er heeelt kritisk.
Og dette er vel ganske kritisk, er det ikke? Det er ikke min feil at lånekassen er så treig, og det er heller ikke min feil at jeg må betale 12000 kr i skolepenger før 11.september. Det er heller ikke min feil at papirene fra universitetet kom så sent, og heller ikke min feil at jeg ikke har spart nok penger i løpet av sommeren til å komme disse kravene i møte.
Ok, den siste er kanskje min feil.
Men blås. Kredittkort er til for å brukes, hva?
(Hjelp!)

***

For dem som kjeder seg

.. er det absolutt verdt å sjekke ut den amerikanske realityserien "Beauty and the Geek"!
Jeg kan absolutt anbefale sesong 4, spesielt episode 1 hvor de intervjuer potensielle deltakere på audition!
Har ikke ledd så mye på leeenge. Som da en potensiell "beauty" skulle testes i en IQ-test:

Intervjuer: Could you name, in alfabetical order, all the countries you can think of?
Hun: Umm... Alabama.. Um... Arkansas...
Ham: ..Okaay.. continue with "B"...
Hun: Umm.. Boston..

Intervjuer til jente nr. 2 : Name all countries you can think of in alfabetical order.
Hun: Uuh... Asia..

Intervjuer til jente nr. 3: Name all countries you can think of in alfabetical order.
Hun: OK, A: Europe... and B.. uuh, is Europe a country, by the way?


Eller når de intervjuer folk i Arkansas:

Intervjuer: Who wrote Beethoven's Fifth Symphony?
Hun: What? Beethov-what?
Ham: (gjentar spørsmålet)
Hun: Umm.. I'm sorry, I don't know, I don't really read books...

Eller denne:

Intervjuer: What does the E in E=MC2 stand for?
Hun: Okay, me and maths are just really not good together!

Intervjuer: Do you know what your IQ is?
Hun: Umm.. I think I'm an average B plus.

Intervjuer til ny jente: Do you know what your IQ is?
Hun: Seven.. i think..?

Intervjuer til jente nr. 3: Do you know what your IQ is?
Hun: Umm.. I think I'm a three point zero.

(bare i tilfelle noen ikke visste det, så er gjennomsnittlig menneskelig IQ 100, men man kan jo tvile litt på om disse jentene i det hele tatt er i nærheten av gjennomsnittet....)

link: http://www.surfthechannel.com/info/television/Beauty_And_The_Geek/54370/S4E1.html?aid=49579

7 dager igjen!

Jeg har nå startet på min siste uke i Bergen. Og for å være helt ærlig, skulle jeg ønske at jeg skulle dra enda litt før! Lørdag skulle liksom være min siste kveld på byn i Bergen, meeen siden den ble litt mislykket, tror jeg nok at det blir bytur på meg denne lørdagen også ;)
Bare 2-3 vakter igjen på jobb, gleder meg til å bli ferdig der! Føler jeg har tilbragt halve sommeren min innenfor den butikkens fire vegger. Så nå begynner jeg på min ferie. Har over to uker fri fra neste uke, og har planer om å tilbringe de ukene på stranden utenfor Montpellier! Endelig litt brunfarge på meg også.. Hihi.
Ellers blir det vel mye tid som går med til å pakke ut, kjøpe inn møbler og småting som dyner og puter... Jah, nå mangler det bare penger, da. Hadde vært greit om lånekassen kunne raske på litt..

Guu, i går var det den mest bitchy damen på jobb! Jeg hadde en ny på opplæring i går, og hun klarte seg fint i kassen under et rush.. men seff måtte en eller annen idiot-kjerring (og jeg bruker aldri ordet kjerring!) glefse at vi heller burde ha opplæring når det ikke var folk i butikken! Hallo? De nye må jo lære å stå under rushene, ellers kan de jo aldri stå i butikken alene!
Så jeg ble kjempearg, og sa så freidig "jeg beklager at du føler det sånn, men sånn gjør vi det her"!
Har aldri vært så frekk mot noen i hele mitt liv, jeg. Men følte det var veldig passende. Stakkars hun nye, skulle jeg liksom bare dytte henne vekk fordi hun damen mente det var passende? Da hadde hun jo aldri fått selvtillit til å stå i kassen selv. Jeg bare klappet apprenticen min på skulderen og sa at hun gjorde en kjempebra jobb. Det er ikke lett å være ny i en stilling, og da skal hvert fall ikke kundene rakke ned på dem rett i fjeset på dem! Ærlig talt.

Men nok om sinte folk. Her er noen bilder fra mitt framtidige bosted!

Place de la Comédie (ja, det er en McDonalds du ser til venstre...)

Hippie-trikken!

By night. Woho.

En eller annen bue som liksom ligner på triumfbuen. Eller noe.

Irene, Mia og Sarah på Le Petit Nice i Montpellier

***

Æææ, jeg fikk nettopp mobilregningen min! Æææ! Dyreste jeg har fått noensinne. Jaja, sånn går det når man ringer til Frankrike!

Ugh.

Jeg tror ikke jeg har hatt så vondt i hodet siden 1. nyttårsdag.
Mislykka kveld på byen, og i tillegg denne dagsformen = ugh.

Paracet + vann + junk food = forberedelse til jobb i kveld.

It's the end of the world as we know it

Tittelen på dette innlegget er fra sangen til R.E.M; det er altså ikke noe jeg har diktet opp for å være cheesy!
Men det er en søt sang som passer meget bra for tiden (og pluss at bandet spilte denne sangen i Monaco, så litt nostalgisk der!).

Teksten er altså "it's the end of the world as we know it", men videre går den "and I feel fiiiine".
Og det passer egentlig også bra. Dette er virkelig slutten på en "era", for å være ekstra klissete, men jeg føler meg bra. Dette er good times.

I dag har jeg bestilt flybilletter. Reiser først til Nice og overnatter hos Julie (det blir supert!), og så toger jeg til Montpellier dagen etter. Og når reiser jeg? Neste mandag.
Shit!
Det er ikke lenge til, altså. Jeg har bestilt 2 kolli (overraskende billig, kostet meg bare 100 kr ekstra, til tross for venners overdrevne advarsler om prisen), og regner med å stappe koffertene godt...
Først må jeg skaffe meg 2 kofferter, forresten. Jeg glemmer det hele tiden. Eller jeg kan stikke av med søs sine..

I tillegg har vi funnet leilighet (dvs. Sarah har funnet den og jeg har sittet smilende i den mottakende enden av telefonforbindelsen). Den ligger midt i sentrum og er vel rundt 60 kvadratmeter stor med utstyrt kjøkken og noen brukbare møbler her og der...
Tror det skal fungere greit, med bare oss to mener jeg. Og leien er visst nokså billig også.
Så nå gjenstår det bare en hel del papirarbeid! Masse ark som må fakses ned for å bevise at jeg er en levende person, og at jeg har bankkonto, og at jeg har skoleplass, og at jeg har en mamma osv. osv.
Men tror ikke dette skal bli så vanskelig; jeg mener, jeg har jo tross alt både bankkonto og en mamma!

Nå er det jobbings på meg i dag også. Gleder meg til å si at jeg bare kan jobbe noen få dager til.. for jeg skal flytte!

Utfordring i hverdagen (tough!)

Så. Jeg har tilbragt noen timer foran hjelpedisken på Elprice i dag. Og all kred til mr. Oliver bak disken; han reddet mitt liv som bloggskribent! Nå kan jeg skrive æøå så mye jeg bare orker. Æææ øøø ååå.
Hurra!
Og jeg trenger ikke å lete etter kolon og bindestrek til jeg blir rød i trynet. De er nå akkurat der de skal være; på de tastene med bilde av kolon og bindestrek!

Jeg hadde faktisk begynt å få litt panikk med tanke på at jeg skal skrive det meste på fransk det neste året... og som de fleste kanskje har lagt merke til, inneholder det franske skriftspråket uendelig mange aksenter (ærlig talt, de kan nesten ikke skrive en eneste “e” uten å legge til en aksent è eller é. Håpløse mennesker!)
Men nå er den saken løst. Og det beste av alt er at det ikke var jeg som var tilbakestående; ifølge Elpricemannen kommer det folk inn hele tiden med mini-pcene sine og river seg i håret. Og han brukte bokstavelig talt over en time på å fikse msn-greiene! Så til tross for at jeg følte meg som en gjennomsnittlig 70-åring på teknologifeltet, har jeg nå fått vite at slike pc-er er konstruert for japanske übergeniale forretningsmenn, og ikke for småpiker fra småbyer.

Så jeg er fornøyd. Mini og jeg har begynt å knytte bånd nå. Vi er nesten venner. Men jeg må innrømme at jeg har lumske planer om å skaffe meg en trådløs mus, for denne “mousepad-en” på størrelse med en 20-kroning driver meg fra vettet!

Forresten, i dag var Sarah og jeg så nære ved å få en leilighet! Men den var til 3 personer, og det ene soverommet var bare på 7 kvadratmeter... Så det sier seg selv at ingen ville dele med oss! Jaja.
Nå kan det være at jeg blir nødt å tilbringe min første måned i Frankrike på et ledig rom hos Sarahs kusine. Men det kan jo bli interessant, det. Bortsett fra at jeg hater tanken på å leve ut av en koffert (eller to) i så lang tid! Men det er vel kanskje verdt det for å få en fin og stilig leilighet i oktober..? I dunno. Jeg vet bare at jeg trenger noe. Så lenge jeg har en seng å sove i når jeg ankommer, er jeg forholdsvis fornøyd (så lenge sengen ikke befinner seg i villaen til en 40 år gammel franskmann (ja, jeg har fått det tilbudet)).

When reality strikes

Ok, litt dramatisk tittel paa dette innlegget. Det jeg har aa si, er egentlig ikke saa veldig dramaaa.
Men av og til slaar det meg at jeg skal flytte ut, og saa blir jeg litt uforklarlig panikkaktig. Faktum er at jeg gleder meg helt utrolig mye til aa bo for meg selv, men jeg har ikke helt kommet overens med tanken paa aa virkelig flytte. Jeg skal snart pakke alt jeg trenger, velge ut det jeg mener er viktigst fra et soverom jeg har sovet paa i 18 aar. Jeg har liksom samme skrivepult som jeg hadde da jeg var 7 aar gammel, og den er stappet full med alt fra tegninger og skriveb;ker fra barneskolen, til selvangivelser og loennsslipper. Det foeles helt bisart aa skulle velge ut det jeg mener er viktigst for aa overleve i den virkelige verden.

Jeg har forresten heller ikke bestemt meg for naar jeg skal flytte. Det kommer litt an paa naar jeg kan flytte inn i en leilighet, men samtidig har jeg en liten drakamp med meg selv; en del av meg vil komme igang med pakking og reising saa fort som mulig, for det er veldig fristende aa bare fullfoere denne uken med jobbing, og saa vite at om en ukes tid befinner jeg meg langs rivieraen.
En annen del av meg vil bli her saa lenge som mulig. Akkurat her i troette byen, bare for aa kunne tilbringe mest mulig tid med mamma, soess og alle vennene som blir igjen her. Ok da, saa er det ikke saa veldig mange igjen her etter 30. august, saa kanskje det blir litt faanyttes aa henge rundt... Men likevel. Det foeles trygt aa tenke at jeg ikke trenger aa finne fram koffertene foer uti september.
Men dette sistnevnte alternativet... blir ikke det litt som aa utsette det uungaaelige? Er det kanskje best aa faa det verste unnagjort? Jeg gruer meg kjempemasse til aa staa paa flyplassen og gi store klemmer til mamma, men det hadde vaert deilig aa faa det overstaatt! Saann at jeg kan begynne mitt (forhaapentligvis) spennende aar i La France!

Which reminds me; jeg maa skaffe meg en ny gigantisk koffert.

Jeg ler

Jeg har vaert og hentet minimini-pc'en min i dag. Problemet er bare (latterlig nok) at den er saa syyykt liten! Og ingen av knappene er der de skal! Jeg finner ikke de tre siste bokstavene i det norske alfabetet (det vil si, de ER der, men det kommer bare mongotegn naar jeg trykker paa dem), og jeg har heller ikke skjoent hvordan jeg skal faa frem kolon og apostrof etc. etc. Og manualen sier ingenting. Hjelp! Jeg har foelgelig valget mellom engelsk keyboard, kinesisk tradisjonelt keyboard og kinesisk avansert.... Snakk om aa velge mellom flere onder. I tillegg er alt saa lite at jeg ikke ser hva jeg gjoer. Sitter med nesen klistret oppi skjermen, foeler meg som en bestemooor.

Og! MSN funker ikke. Jeg doer. Det gaar ikke an aa laste ned noen ting, og den "innebygde" (wow, jeg fant apostrofen!) msn-en skriver bare "din e-postkonto er error" blablabla. Og smart som jeg er, sjekket jeg manualen... og saa stod det enkelt og greit "grunnen til at du muligens ikke kan logge paa msn, er at nettverkslevverandoeren din har blokkert msn, yahoo etc."
Ja, og saa da? Skal de ikke fortelle meg hvordan jeg kan fikse det?
Satan.

Cannes, baby!

Honey, I'm home. Tilbake i Fryseland. Det var skikkelig vinterkaldt her da vi kom ut fra flyplassen, jeg trodde jeg skulle begynne å grine (hadde på meg shorts, optimistisk som jeg er!).

Nå har jeg vært hjemme i noen dager og prøvd å venne meg til jobbing igjen, men det er utrolig kjipt! Det eneste som oppmuntrer meg gjennom disse boooring dagene, er tanken på at om en 2-ukers tid er jeg tilbake i syd :)

Regner med å få den nye miniatyrlille, bærbare PC-en min i morgen, så da må jeg drasse den helt opp fra postkontoret.. det kan jo bli interessant... En mini-PC var dessverre alt jeg hadde råd til, men jeg kan jo alltids overbevise folk om at jeg kjøpte den i den hensikt å drasse den med meg overalt, ergo den praktiske størrelsen. Jada.

Men nok om trivialiteter!

Cannes. Oh, Cannes! Det var gøy, det. Det er en utrolig søt og sjarmerende by, med masse koselige, små gater og gaterestauranter (man må bare lete på de rette stedene!), men folk snakker ufattelig dårlig engelsk for å bo i en turistby! Jeg ble jo dermed tvunget til å prøvekjøre franskvokabularet mitt, og det funket mer eller mindre, avhengig av hvor mye alkohol jeg hadde fått i meg den dagen.

For å nevne noen av tingene Mi og jeg gjorde som har gjort denne ferien super:

- Beach Party (Electronica Plage med nederlenderne! yeah)

- Pantiero Festival på takterrassen til den største nattklubben

- Afterparty på en annen takterrasse

- To dager i Monaco (på konsert)

- 4 netter i nederlenderne sin leilighet i Nice

- En dag og en natt i Montpellier, soon-to-be min hjemby

Jeg slenger like greit med noen bilder fra turen, men de kan ikke en gang begynne å beskrive hvor gøy vi har hatt det! ! ! (tre utropstegn!)

På Beach Party

Bavaria "Special Blond Beer"


Electronica Plage med the Dutchies

Utenfor Pantiero

På Pantiero Festival!

Monaco

"Kjøleskapet" vårt

På sightseeing i Nice i klærne fra kvelden før...

Strandbabes. Wawi.

New times, good times

Jeg leser en bok for tiden som handler om 1500-tallets England og Henry VIII sine maaange koner og elskerinner... Den heter The Other Boleyn-girl (er laget film av den med bla. a Scarlett Johansson). Det er en bisarr bok; jentene blir giftet bort som 12-åringer, og flyttet rundt i sengene til diverse medlemmer av hoffet, som små biter i et brettspill. Av sine egne foreldre, vel å merke. Det er syke greier. Men utrolig underholdende.
Det får meg til å tenke på hvordan vi har det i dag. Mine foreldre kunne aldri forestilt seg å blande seg inn i hvem jeg giftet meg med. Ikke at de hadde klart å få noen innflytelse på meg om de hadde prøvd, heller... men poenget er at de ikke synes det er deres business. Heldigvis.
Nå er jo ikke jeg akkurat noen fan av ekteskapet heller. Oppvokst som "skilsmissebarn" i et miljø hvor "alle" hadde halvsøsken og pappa sin kone sine foreldre, har jeg på en måte mistet respekten for ekteskap. Det er oppskrytt. Og fullstendig upraktisk, hvis man ser bort i fra juridiske rettigheter (som man uansett kan ordne med noen enkle papirer, hvis man skulle velge å leve i samboerskap). Jeg kan liksom ikke helt se for meg å gå nedover til et alter, hvor jeg skal love å elske og ære den samme trøtte personen hele livet. Muligens er jeg litt kynisk, but still.
Er det virkelig en god idé å lage løfter du overhodet ikke kan banne på å holde?
Tenk på hvor mange folk som har laget disse løftene, da! Til døden skiller dem av, my ass. Omtrent halvparten av dem står altså foran presten (eller byfogden) og gir et løfte de ikke kommer til å holde. Ok, jeg er sikker på at de mer eller mindre mener det de sier, akkurat der og da. Men hvor mange ganger har ikke jeg opplevd å si ting jeg mener i øyeblikket, og så angret på det dagen etter?
Nei, et løfte er til for å holdes, og dersom du ikke vet med sikkerhet at du kommer til å holde det (i mer enn 7-10 år), bør du kanskje vurdere å si noe annet. Man kunne for eksempel skrive om bryllupsordene til "jeg lover å elske og ære deg til vi skilles", eller "vi skal være sammen til skilsmissepapirene skiller oss ad". Plutselig ville verden ha blitt spart for en hel slump med løgner.