Om to timer drar jeg avsted på hyttetur med de som var med til å arrangere årets Tequilafest. Utenfor er det snøstorm, og vi skal ut i skogen, brøyte oss fram til en forlatt, iskald hytte, og mirakuløst vis få plass til 53 mennesker i en hytte ment til 25 personer. Bilene er lastet med vodka, øl og tequila, og jeg har pakket ullundertøyet som skal på når vi skal holde utendørs kålbowling-turnering. Dette kan bli en meget interessant helg...

om snø og sykling

Dersom man befant seg langs Helsingør-motorveien i morges mellom klokken 8 og 9, kunne man være så heldig å se et ytterst sjeldent eksemplar av et pustende, pesende regntøymonster på to hjul. I dag var jeg nemlig meget godt forberedt på sykkelturen til Danmarks Tekniske Universitet, da erfaring viser at jo våtere jeg er når jeg kommer fram, jo dårligere selskap blir jeg utover dagen. Dekket fra topp til tå i både ullundertøy og fargerikt regntøy, er man kanskje ikke på sitt mest glamorøse, men da er det godt at alle de andre man sykler forbi, ser akkurat like dumme ut.

I morgen er det meldt snø i København, noe som krever at jeg bruker hundrevis av kroner på klippekort for å komme meg fram med offentlig transport. Det er rart å tenke på at da jeg først kom til Danmark, ble jeg stresset av tanken på å ta meg fram i den umulige sykkeltrafikken. Jeg var redd for at folk kunne se at jeg var en uviten, norsk sykkelamatør, som aldri hadde lært hvordan man skulle flyte harmonisk med strømmen av pedaltråkkere. Nå, derimot, er jeg så godt som en vaskeekte Københavner-syklist, bortsett fra at jeg for min del foretrekker å se meg for før jeg styrter blindt ut i lyskryssene (i motsetning til de fleste københavnere). Jeg er heller ikke en av dem som tror jeg er udødelig fordi jeg har ny sykkel eller gul sykkeltrøye. (Hvorfor har alle racersyklistene gul sykkeltrøye?? Leker de at turen til Lyngby er Tour de France?) 

Uansett. Snødekte veier = tog og metro og langsomme, svette busser. Eventuelt; snødekte veier = bli hjemme, ligge under dynen og se Gossip Girl med en kopp varm kakao..? 

Litt inspirasjon

Jeg snublet tilfeldigvis over et program på Youtube i går, nemlig Jamie Oliver's Food Revolution. Det overrasket meg ikke at jeg ble så fascinert av det jeg så; man er jo ernæringsstudent og alt det der, og jeg har i tillegg alltid hatt et godt øye til pussige Jamie. I dag har jeg nå sett alle de 6 publiserte episodene. Det som nå gjorde meg litt forbauset, er hvor lite det skal til før jeg blir motivert til å sette meg ned med min store, tunge bok og begrave meg i fakta om sporstoffer og fibre. Akkurat da jeg trodde jeg var begynt å gå lei av all lesingen og puggingen av endeløse setninger om tarmcellers funksjoner, dukket det opp noe så enkelt som en Youtube-video med en erkebritisk fyr som går rundt og tvinger sunn fornuft i tykke sørstatsamerikanere. Plutselig finner jeg meg selv med nesen i den bildeløse boken med tittelen Advanced Nutrition and Human Metabolism, hvor bare kapitteloverskriftene er nok til at man mister motet. Og slike øyeblikk gjør meg glad. Det er da man forstår at man har valgt å lære noe man faktisk brenner for, selv om det fra tid til annen kan miste mål og mening, og man har vanskelig for å se den store sammenhengen. Og tro meg; når man har lest side opp og side ned om et mikroskopisk mineral, og boken konkluderer med at "vi vet ikke egentlig hva dette stoffet gjør i kroppen, men du må lære om det allikevel", er det fort gjort å bli litt grinete. Det er da det er godt at det finnes en sjarmerende, matglad fyr som kan smitte meg med sitt glødende engasjement - og samtidig underholde med den koselige, britiske aksenten som gjør at man får lyst til å rope hurra! http://www.jamieoliver.com/diary

Jeg har et nærmest kjærlig forhold til min stempelkanne. Det er ingen kjedelig kaffetrakter som kan måle seg med min fine Bodum-kanne, med sin uhyre simple mekanikk og geniale resultat hver eneste gang. Bodum, jeg elsker deg.
(Selv om du er hvit og en litt eldre modell enn denne snertne kannen.)

When life gives you lemons, buy Tequila

Statistikk-eksamen overstått, og forhåpentligvis blir det ingen reeksamen etter nyttår. Håper jeg aldri ser en logistisk regresjonsmodell igjen i hele mitt liv. 

Med dét sagt, er det nå på tide å få fart på sakene igjen, og i kveld holder vi vorspiel i leiligheten, før vi skal ut og feire J-dag (underlig dansk tradisjon, hvor man hvert år feirer at den første juleølen kommer på markedet. Ja, det måtte jo ha noe med øl å gjøre! http://www.tuborg.dk/kampagner/jdag/).

Jeg har forresten også fått de nye brillene jeg bestilte. Det første jeg tenkte da jeg tok dem på, var at jeg lignet på mamma. Vet ikke helt hva man skal si til det..