Jeg blir alltid litt satt ut av hvor godt jeg synes ostepop er. Det er egentlig bare en slags isoporlignende luftinnsprøytet masse med kjemisk framstilt ostepulver rundt, men likevel finner jeg det forbausende godt. Avhengighetsskapende, kan man nesten kalle det.
Hm. Helt klart et av livets store mysterier.

Tilbake i København.
Har hatt en avslappende ferie hjemme på pikerommet, med deilig middag og dessert hver dag, og gode venner til å holde meg med selskap.
Nå kan jeg se fram til en måned med arbeid, alene i en nesten umøblert leilighet med et nesten tomt kjøleskap, og uten særlig mange bekjente. Alle ser ut til å ha arbeidet mens jeg nøt sommeren, og nå har de ferie mens jeg skal tjene de hersens pengene... Smarte mennesker som tenker business before pleasure.

Nå ja, så ille blir det vel heller ikke å tilbringe august i den aldri sovende byen (ok, jeg vet godt at det er betegnelsen på New York og ikke København, men la meg nå få ta litt hardt i for å oppmuntre meg selv).
Jeg har en Thomas Dybdahl-konsert å se fram til på fredag, og forhåpentligvis et par deilige fridager innimellom som kan tilbringes med glade dansker.
Min egne danske fyr har reist avgårde for å søke lykken i Jylland (rettere sagt for å jobbe på farens meieri) i august, og tanken på at litt av Kattegat skal være i mellom oss i mer enn to uker gjør meg bittelitt frustrert. Det er vanskelig å ikke være klissete forelsket når din kjære er så ultrasuper at man har lyst til å spise ham opp. Metaphorically, I mean.