Trivia (forts.)

I går fikk jeg faktisk reparert sykkelen min. Jeg gikk innom nærmeste sykkelsjappe (som på utseende å dømme så ut til å kunne selge nesten hva som helst) og fikk lappet bakhjulet sammen for 65 kr. Ikke verst.
Var storfornøyd da jeg to timer senere kunne trille en fungerende sykkel ut av den litt tvilsomme forretningen (hvor sykkelmannen forresten syntes jeg var "meget sød". Alltid like hyggelig å høre).
Endelig et framkomstmiddel med luft i hvert dekk, noe som jo er en fordel når man skal komme seg framover.

Trodde jeg.

I dag, da jeg etter cirka 15,5 timers matematikkstreving skulle komme meg hjem fra The Ghetto, hvor mattepartneren min bor, oppdaget jeg en forunderlig schlipp-schlapp-lyd som kom fra nede ved hjulene et sted... "Dette høres da mistenkelig mye ut som lyden fra et punktert dekk," tenkte jeg først. Men nei, det kunne vel ikke stemme? Jeg hadde da saktens fått dekket reparert rundt et døgn tidligere. Jeg resonnerte meg fram til at sykkelmannen måtte ha oversett en rift, og kikket ned på kilden til den uvelkomne lyden.
Det tok hjernen min noen sekunder å oppfatte at ikke bare hadde jeg nå plutselig et flatt hjul, men også et hjul hvor dekket var på vei til å falle av hjulrammen, og hvor slangen lå slengt utenfor dekket (og selv jeg som ikke akkurat kan kalle meg en sykkelekspert vet godt at slangen overhodet ikke har noe å gjøre utenfor dekket).
Du synes kanskje dette høres litt kjipt ut?
Think again.
Ikke bare hadde jeg nå en totalt ubrukelig sykkel (som forøvrig nektet å la seg trille på en normal måte); jeg var i tillegg stuck i nordvestlige ghettoland, uten batteri på mobilen, uten kontanter til bussen og uten å helt kunne veien hjem.
Etter noen minutters forsinkelse på grunn av en overhjelpsom, engelsktalende mann, og noen nokså hjelpsomme veiarbeidere som ønsket å tilby meg luft fra pumpen på maskinene deres (ok, ikke tenk skittent her; det er faktisk ingen annen måte å beskrive det på), trillet jeg avgårde gjennom to kommuner og de mørkeste gatene jeg har vært i på lenge. Glemte jeg å nevne hvilket tidspunkt dette var på? Ja. Klokken var 23.30.
En time senere bakset jeg meg inn på gårsdplassen vår, endelig trygt hjemme. Det er forresten mange merkelige mennesker ute og går på en onsdag etter midnatt. Så vet vi dét.

I morgen blir det vel en ny tur innom for å hilse på min lokale sykkelmann. Jeg gruer meg alt til å høre prisen på skifte av dekk.
Jeg begynner å lure på om jeg har litt dårlig sykkel-karma...

Trivia

Sykkelen min har punktert. Møkk.
Får ikke fikset den i dag fordi Lånekassen er treig og jeg er bankerott.
En københavner uten sykkel ligger omtrent like godt an som en buss uten hjul. På med gåskoene.

Fra Bronx til Red Light District

Etter å ha flyttet en del rundt og blitt kjent med uendelige trappetrinn over hele København, har B og jeg endelig slått oss til ro i en 3-værelses på Vesterbro. Det har ingenting å si at vi bor i byens svar på Red Light District. Vi er storfornøyde.
En blå bruktsykkel har jeg også klart å skaffe meg for en pen, liten slump penger, og nå kan jeg suse rundt som en ekte københavner med rugbrød og Guld-øl i kurven (bortsett fra at sykkelen min ennå ikke har noen kurv. Minor detail).

Studiestart var tøffere enn jeg trodde. Ser ut til at hjernen min har latt ett og annet slippe ut iløpet av mitt herlige Frankrikeopphold. Akk ja. Det er godt det finnes billig sjokolade å trøste seg med.
(Hørt sånt snakk! Altså har ikke ernæringsmaset tatt innersvingen på meg ennå.)

Hvis Lånekassen nå bare kunne skyndte seg bittelitt, sånn at jeg kan få unnagjort de livsviktige kjøpene i de kule butikkene, så ville jeg blitt en fullstendig lykkelig person.

Livets glade dager

En husløs og pengeløs students situasjon er kanskje ikke ideell, men f så bra man har det likevel!
Det har nå gått 2,5 uke siden jeg satte føttene på dansk jord, og de planter seg bedre og bedre ned i bakken. Her vil jeg bli en stund.
Rustur (ikke så dramatisk som det høres ut som, og har ingenting med rehab å gjøre) er galant overstått, og danskene er slett ikke så skumle som de har potensiale til å være. Jeg kan faktisk forstå en setning her og der, og ikke minst få stotret fram noen tanker og meninger selv. Det må vel kvalifiseres som en vellykket start.

Til tross for at jeg praktisk talt bor oppå to andre uskyldige (som er gjestfrie og har tatt meg inn i sin husstand fram til drømmevillaen/den billigste 3-værelses i området dukker opp) så våkner jeg opp hver morgen med et smil om munnen og en merkelig trang til å benytte bløte konsonanter i hvert ord.
Ettersom min roomie-to-be dukket opp med ekte, bergensk regnvær i går, er vi nå to stk stasjonert i København for å kapre de visninger vi klarer.
I dag venter årets første fredagsbar på Universitetet, og alkoholinntak er lovet fra kl 13.00.

****