Tre ting jeg synes er teit

- Den freshe oppfinnelsen "handlekurv med hjul". En oppfinnelse som ikke er helt gjennomtenkt. For det første bråker de på grunn av de ynkelige plastikkhjulene. For det andre går man og drar dem etter seg, noe som gjør at de konstant kræsjer inn i andre medkunder. Dette synes jeg er ufattelig irriterende, spesielt når man aner fred og ingen fare, og noen plutselig kommer trillende forbi i sine egne dagligvaretanker og kyler kurven inn i deg i forbifarten. For det tredje synes jeg at man burde klare å bære matvarene sine på armen i de syv minuttene man handler. Dette gir også en fin indikasjon på hvor mye du kan forvente deg å skulle bære hjem. I motsetning til de trillende nyskapningene, hvor man konstant kommer til kassen og innser at man har kjøpt langt over bæreevne.
Og til de som uansett skal kjøpe inn i kilovis og ta bilen hjem, finnes jo den gode, gamle handlevogna, som man i det minste skubber foran seg og har moderat kontroll over (selv om enkelte handlevogner -især de fra nittitallet- har ustyrlige hjul og kjører på egen akkord).

- Bomullsvatt. Jeg ser ikke hva det skal brukes til. Det eneste jeg kan komme på, er hvis man skal dekorere til julefest, og det ikke frister å ta ekte snø inn i vinduskarmen. Bortsett fra det, ser jeg kun negative sider ved bomullsvattens eksistens. Man kan overhodet ikke bruke det til f.eks sminkefjerning, ettersom det fnugger og loer noe helt ekstremt, og man får lange strimler tynn bomullstråd hengende fast i øyevipper og bryn i flere dager (la meg ikke engang starte på hvor irriterende det er hvis man i tillegg er kontaktlinsebruker). Og ikke nok med det- hvis man prøver å gi bomullsvatten en sjanse, og bruker det til andre ting som neglelakksfjerning, er det et sløseri uten like, i og med at all væske man heller på vatten, suges grådig inn i klumpens indre og blir der.

- Haremsbukser. Også kjent som "bæsjebukser". Disse potetsekkene med to hull som kom på moten rundt 2009, får absolutt alle til å se usexy ut, og har ingen fordeler whatsoever. Med mindre tanken er å få plass til en bleie under, selvsagt. Si hva du vil om haremsbuksenes freshe og moderne vri; jeg synes uansett det ser skikkelig teit ut med skrittet nedpå knærne, og mener buksene burde forbeholdes teateroppsett av Aladdin.

Det er mars, det er sol og det er eksamenstid på fakultetet. Jeg går rundt med en ulogisk trang til å shoppe sommerklær, som jeg desperat prøver å fortrenge. Tross alt kryper termometeret bare opp til 10 grader på det varmeste. Jeg må skjerpe meg og huske ullundertøyet i hvert fall til over påske!
Litt våryr kan man likevel tillate seg å bli, i og med at jeg nå har fått meg en offisiell kjæreste (i ordet "offisiell" ligger betydningen "det står på Facebook", og det kan man ikke kødde med).
Men i kontrast til dette, har jeg fått vite at hele fire par fra helt forskjellige vennekretser har gjort det slutt de siste to ukene. Dette synes jeg er helt absurd, og jeg føler meg nesten uhøflig som lager ny hjerte-logo på fb-statusen min, mens andre skifter sin til singel.
Nå ja. Hvis man skal tro uttrykket "Hell i kjærlighet, uhell i penger", kommer jeg til å være ekstremt fattig den neste tiden! (Og nettbanken forteller meg at ordtaket nok vil få rett.)

Har nye planer på gang. Jeg har nemlig begynt å se etter leilighet til neste år! Et sted jeg kan flytte inn til sommeren. Et sted hvor møblene er mine egne, og kjøkkenet ikke er fylt med merkelige soyaprodukter, alger og urte-milkshaker.
Jeg har alt funnet to framtidige roomies, og var på årets første visning i dag. Dessverre var årets første visning noe som lignet en tidligere narkomans leilighet på gateplan, men man kan heller ikke forvente en kremfarvet, himmelsk drøm av en bolig på første forsøk.
Jeg har også begynt å trene. Dette kommer nok som litt av et sjokk på dem som har kjent meg en stund, men jeg har faktisk funnet ut jeg synes det er helt ok. Nesten litt kjekt, faktisk. Spesielt siden treningssentrene rommer mange hysterisk morsomme mennesker som jeg kan people-watche mens jeg lærer ergometersyklene å kjenne.
Jeg har litt vondt i muskler som jeg ikke ante at jeg hadde, men ellers har jeg det fint.

Dagens random studentertips: Hvis du ikke har penger til råvarer av god kvalitet, kjøp en gigantisk pose med sterkt chilipulver og lær deg å like sterk mat. Tro meg; med to spiseskjeer chili i hver rett, smaker all mat det samme (hvilket vil si; ingenting).

Så var det helg igjen, og ingen protester fra min side. En artig fredagsbar-crawl i går førte til gul gajol ned på høykant, og en nattlig visitt hos McDonalds. Ikke så rart at en større brunsj på Bankeråt kom som bestilt i dag (med store mengder kaffe til).
Det som kom mer overraskende, var at jeg fikk en plutselig trang til å trene (tror det har noe å gjøre med min dårlige samvittighet over å ha skeiet ut hver gang jeg har vært ute - aner ikke hvor denne trøblete følelsen kommer fra, men det skjer hver bidige gang). Så jeg dro det som var igjen av meg ned til treningssenteret, og kjørte på i halvannen time. Tok sol, drakk to liter vann og syklet i slow motion hjem igjen, hvor jeg kreperte her foran pc'en med Frustrerte Fruer-maraton. Hvor kvelden kommer til å føre meg, vet jeg ikke, men jeg aner at det ikke kommer til å bli et sted hvor man serverer flytende lakris med hodepine-ettervirkninger i 4 cl-glass.

Etter en strålende vinterferie med fint vær, glade mennesker og besøk fra Norge hadde jeg nesten glemt at hverdagen ikke kan settes på pause i all evighet. Den 5 kg tunge kjemiboken (dønn seriøst. Har veid) lå som en glødende lampe på bordet mitt i dag, med løfter om halvannen måneds intens lesing før eksamen. Det er jamen ikke lett å motivere seg selv til å åpne den, når det på planen står at jeg skal lese fra side 1100-og noe. Det sier bare litt om hvor mange sider denne boken rent faktisk inneholder, og hvor mange linjer med kjemisk informasjon jeg skal kunne utenat innen midten av april.
En times trening ga meg i det minste litt sårt trengt energi (og en selvtilfredshet som jeg har tenkt å leve på en stund), og jeg gjorde et forsøk på å innse at de glade dager var over.

All denne angsten over å studere har blitt til en tankevekker. Skal jeg virkelig behøve å overtale meg selv med pros and cons hver gang jeg har en studierelatert oppgave? Burde jeg ikke trives med å lære det jeg har tenkt å leve av det meste av mitt voksne liv?
Jeg forstod i dag at jeg trenger en inspirasjonskilde, enda så flåsete det høres ut.
Det skulle ikke mer til enn et tv-avsnitt med den britiske programlederen Fearne Cotton, hvor hun utforsker de skrekkelige slankekonspirasjonene rundt omkring på nettet. I avsnittet fra NRK's web-tv tar hun en snakk med blant annet 10-årige skolepiger med forvrengte selvbilder, urealistiske kroppsidealer og en innstilling til mat som avviker fra enhver sunn fornuft.
Jeg begynner så smått å huske hvorfor jeg valgte denne studieretningen, og hvor motivert jeg var innen jeg startet. Det er jo faktisk dette jeg brenner for. Nettopp disse forstyrrede oppfatningene i det moderne menneskets forhold til føde.
Og uten å ta munnen for full, tror jeg at jeg kan klare å åpne de gigantiske mursteinsbøkene og motivere meg selv til å lese om ting som ved første øyekast ser ut til å være helt uten mål og mening.
Krysser fingrene for at jeg har rett.