Ikke mer klaging!

Nå er jeg sykt fornøyd. Jeg har mellomuke, som betyr at jeg ikke har fag, og Astrid er på besøk hos meg i København. 5 dager med avslappende shopping, kafé, kino og bytur. På ordentlig jentevis. Har kjøpt meg noen søte ballerinasko fra Aldo (samt en del andre ting som var mer eller mindre nødvendige), og er nå klar for sommeren. Bare kom.

I kveld skal vi se The Hunger Games, som jeg har hørt mye bra om. Kanskje ikke verdens dypeste film, men det passer meg egentlig bra. Det er viktig at man ikke forstyrrer fri-uken med for mye tenking.
I morgen skal vi prøve et nyåpnet utested i Kødbyen, som visstnok skal være et av de største i København. Fram med danseskoene, og kryss fingrene for et brak av en kveld. På søndag blir det brunch for alle (resten av) pengene.

... litt mer klaging

Når man er ferdig med en eksamensperiode er det meningen at man skal feire. Det er meningen at man skal danse på bordet, være sosial sammen med alt som kan krype og gå, og få tilbake livet man har satt til side under isolasjonen.
Det er ikke meningen at man skal være sengeliggende (på en lørdag) og takke nei til festlige invitasjoner, og tilbringe flere dager som en ullsokk-iført, hostende og harkende pasient. Jeg har til og med gitt opp forsøket på å se krim-, drama- eller spenningsserier, som jeg ellers ville vært glad for å ha en unnskyldning for å se, fordi det krever for mye hjerneaktivitet. I stedet har jeg har tatt til takke med britiske livsstilsprogrammer. Den slags tv er beregnet til eldre ektepar på hyttetur, ikke til 22-åringer som nettopp har kommet ut av eksamenstranse.
Heldigvis har jeg en boks med Triple Chocolate-iskrem, og et amerikansk ELLE som min kjære roomie kastet i hodet på meg da jeg lå under dynen og syntes synd på meg selv.
Men jeg har dessverre bare én dag igjen til å være stakkarslig; i morgen skal jeg hjelpe til ved en konferanse på fakultetet, hvor 120 utenlandske forskere kommer for å fortelle hverandre hvor viktige nettopp deres forskningsprosjekter er (alltid mye viktigere enn alle de andres). Det kommer sikkert til å gjøre underverker for hodepinen...

Jeg falt forresten over denne artikkelen om avhengighetsskapende nesespray... http://www.nettavisen.no/innenriks/ibergen/article1350255.ece
*Skubber diskret otrivinen ned fra nattbordet*

Litt syting og klaging er bare karakterbyggende

Ok, jeg må le litt når jeg ser tittelen på det forrige blogginnlegget mitt. Vet ikke hva som skjedde med bloggingen, for å være helt ærlig. Nå er det i hvert fall april, og jeg aner ikke hvor de siste ukene har blitt av.
Jeg har dagdrømt mye i det siste, som sikkert kommer av at jeg har hatt en litt grå hverdag. Vinteren satt i gang med en ny runde som jeg ikke var helt forberedt på. Det var immunforsvaret mitt heller ikke. This equals halsbetennelse. Og i morgen har jeg eksamen. Kjipe tider fører ofte til dagdrømming. Om hva som skal skje etter studietiden, hvor jeg skal bo, og hva jeg skal gjøre. Jeg har fremdeles godt og vel to år igjen som student, hvis alt går etter planen, men noen ganger tar jeg meg selv i å ønske meg et hjem som er mer enn bare midlertidig. Og en konto som ikke truer med å bli tømt på slutten av hver måned.
Nå skal jeg snart ha en ny leilighet (igjen), ettersom kontrakten vi har nå utløper til sommeren. Og jeg som føler vi nettopp flyttet inn. Har ikke fått hengt opp en ordentlig taklampe, engang. Det skulle jeg jo gjøre "etterhvert" når vi hadde kommet litt mer "på plass". Handlekraftig, må jeg si.
Men nok klaging.
Dagens godbit er pakken med Strepsils Warm, som er min nye bestevenn.
Den var dyr, men hver drops er som en kjærlig klem for min såre hals.

www.thewarehouse.co.nz