Der finnes mange dumme mennesker i denne verden. Og jeg gjør mitt ytterste for ikke å bli en av dem.
Tross min evige kamp mot blondinestempelet, så må jeg noen ganger gi etter for det som åpenbart ligger i min natur. Sånn som i går kveld, da jeg skulle stille klokken til vintertid (skrekk og gru). Jeg stilte den likegreit en time frem istedet for tilbake. Man kan si at jeg fremskyndte sommeren litt. Dette resulterte i at jeg dro meg opp "kl 10" og lurte på hvorfor i h* det var så mørkt ute.
Jada, jeg klarte det dette året igjen. Jeg vet ikke om dette lover særlig godt, med tanke på at jeg skal opp til eksamen i matte om noen dager...
Memo to self: 9 minus 1 =8, og ikke 10.

Jeg fikk i det minste mye ut av dagen.

Jeg har funnet den ultimate sykkelsang. Den bare skriker "sett deg på en sykkel og stapp høretelefonene i øret!" Det er faktisk Young Folks med Peter Bjorn and John, og JA jeg vet at alle har lagt den sangen på hyllen de kaller 2007, men jeg synes likevel at man skal gi den en ny sjanse i forbindelse med sykling. Det passer seg bare, og den gjør at man sykler ekstra fort og energisk (og kanskje litt svingete).

Det har forresten slått meg at dongeribuksen er et ekstremt fenomen. Jeans, denim, dongeri og (det litt utdaterte uttrykket) olabukse er alle navn på den nederdelen det store flertallet av befolkningen går kledd i hver dag.
Jeg googlet litt rundt og fant en side med kuriøse fakta om nettopp denne typen bukser, og tenkte jeg skulle poste linken i tilfelle det finnes flere enn meg som leter etter fun facts på en tirsdags ettermiddag:
The Blue Jeans Story

Nå skal jeg fordype meg i en episode av Sex and the City.

Jeg satt her en dag og leste gjennom noen av mine eldre blogginnlegg, bare for moro skyld (og fordi store deler av fjoråret er litt blurry). Da kom jeg over et innlegg skrevet for et år siden, nærmere bestemt den 17. oktober 08.
Mild (og litt panisk) latterkrampe av å lese det; livet har jamen forandret seg på et år.
Nåja, så var vel ikke fotballspillende luxemburgere helt min type til syvende og sist. Greit å ha funnet ut av det, liksom, så kan man stryke enda en nasjonalitet ut fra listen.

De andre blogginnleggene jeg leste gjennom, gjorde ikke særlig mye annet enn å få meg til å innse hvor mye unødvendig jeg poster på nettet, og jeg vil gjerne beklage til alle de som måtte dumpe ned på bloggen min uten å mene det. La oss håpe at det ikke er altfor mange av dem (og jeg regner vel egentlig med at de som måtte forville seg til denne nettadressen, vet hvordan de skal komme seg vekk igjen).

Dersom det skulle være noen som gikk seg vill på World Wide Web, og endte opp her, så kan jeg jo benytte anledningen til å vise vei til et langt mer hyggelig sted, nemlig Jamie Cullums blogg, som jeg er ihuga fan av (hva betyr "ihuga"?): www.terrifiedstudios.jamiecullum.com
God fornøyelse!

Banging My Head Against The Wall

Tequilafest på fakultetet i går. Ville tilstander. Våknet opp i morges og tenkte fuck fuck fuck. Viser seg at jeg ikke er immun mot tequilashots, slik jeg har prøvd å innbille meg inntil nylig.
Har forresten besøk fra Bergen! Var ikke så mye liv i henne i går, enda så mye alkohol vi prøvde å gruppepresse henne til å drikke, så vi gir det et nytt forsøk i kveld. Fint at det pøsregner og blåser noe helt forjævlig ute, forresten. Taxiselskapet kan vente seg noen telefoner fra oss i kveld. Mine sko skal ikke lide på grunn av værgudenes vrede.

Jeg har tatt opp strikking (igjen). Noe med regn og mørke gir meg en intens trang til å fabrikere firkantede ullprodukter, av en eller annen grunn. Og ja, jeg kan utelukkende strikke firkantede gjenstander. Så da blir det skjerfmania i år igjen.