Høst

November har alltid vært en av de tider på året jeg har likt minst; man har skrudd klokken tilbake, det blir merkbart mørkere, og alle de fine oktoberfargene har forsvunnet fra trærne. På universitetet henger november sammen med skoleårets første eksamener, og man er akkurat såpass langt fra jul, at det er litt for tidlig å glede seg. November har alltid vært litt grå og trist.
Men i år har jeg fått et nytt syn på denne ellers så forhatte måneden; København har hatt tørt høstvær helt til nå; det konstante regn som jeg husker fra Bergensnovemberen har holdt seg langt vekk. Jeg vet ikke engang hvor paraplyen min er hen. Eksamensuken var ganske behagelig, alt tatt i betraktning. Men det beste av alt, er noe jeg har sørget for helt selv; jeg har nemlig et nytt våpen (til studentpris) mot kalde vinterføtter - en varmeflaske! Jeg vet det, du tenker nok; "kan det bli mer patetisk? Hvorfor ikke bare kjøpe et ultramoderne varmeteppe, og holde hele sengen varm?" Men du har ikke møtt min varmeflaske - den slår ethvert varmeteppe ned i støvlene. Den kostet bare 70 kr, og man risikerer ikke å få elektrisk sjokk i løpet av natten, eller å brenne av seg rumpen. Føler meg utrolig klok.

Oktober var forresten en fin måned. Jeg feiret bursdag med pizza, ballonger og kake, akkurat som da man var 12 år (bare med masse vin til, det er noe nytt). I midten av måneden var jeg i Stockholm for første gang (!) og besøkte Mia. Det var en fantastisk by, jeg følte meg nesten litt hjemme der etter bare et par dager. Vi satt på kaféer og drakk kaffe og chai latte, spiste eplekake, og danset på Slagthuset.

I kveld kommer noen av jentene fra studiet på besøk. Vi skal feire en forsinket "Mortens Aften", som er en dansk novembertradisjon hvor man spiser and. Derfor står det to kjempestore ender i ovnen og steker as I write- Julie og jeg hadde litt problemer med å finne ut hva som var foran og bak og opp og ned på endene, men vi besluttet oss til sist for å stappe svisker og eplebiter inn i en eller annen ende, og slenge dem i ovnen. Endene bryr seg jo ikke lenger, og de smaker sikkert godt samme hva.

Om muntlig eksamen

Ok, så har jeg prøvd det også. Muntlig eksamen på dansk, i et fag jeg synes er absurd. I og med at jeg er vant til skriftlige 4-timers eksamener, føltes denne eksamen litt som å løpe maraton; alt gikk utrolig fort, fra forberedelsestiden til det var overstått. Og etterpå satt jeg igjen med en følelse av å være helt anpusten. Men jeg karret til meg en B, og synes det er overraskende bra med tanke på hvor lite erfaring jeg har med muntlige eksamener (forsvinnende lite). Jeg tror det syntes på hele meg at jeg var utenfor min komfortsone, for eksaminator spurte meg faktisk om jeg hadde vært oppe til muntlig før... Først tenkte jeg ikke så mye over dette spørsmålet, men i ettertid slo det meg at det var en litt spesiell ting å spørre om. Pytt la gå, jeg kan i hvert fall ikke ha vært helt på jordet! Og min babling om årsaksfaktorer var prisverdig, hvis jeg må si det selv. Nå gjenstår bare en skriftlig eksamen på onsdag, og så ligger sommerferien ENDELIG foran meg! Den skal settes i gang med et brak av en festival. Kjære ferie, jeg tenker på deg.

Eksamenstid - igjen. Synes det eneste jeg gjør når jeg er ferdig med en eksamen, er å begynne å lese til den neste. Om halvannen ukes tid er det sommerferie, hvilket er vel og bra, men det betyr jo bare at det er mindre enn halvannen uke til jeg skal sitte og forsvare en prosjektoppgave på dansk. Faktisk har jeg kun vært oppe til én muntlig eksamen i mitt liv, og det var engelsk i 10. klasse, så det teller nesten ikke. Min første "ordentlige" muntlige eksamen skal altså foregå på dansk. Flott.
Akkurat nå virker alt litt håpløst, så jeg tror jeg lager meg en kopp kaffe og ser en episode av Friends. Hvis ikke dét hjelper, så kan jeg like godt gi opp.

Litt dansk - mest norsk

For noen dager siden var det 17. mai. Jeg tilbragte formiddagen i et overdrevent kaldt auditorium hvor vi hørte en fire timer lang forelesning om flavourprofil. Tankene vandrer alltid litt etter en times tid, men på tirsdag var det nesten umulig å konsentrere seg; jeg kunne ikke få fred fra synet av en masse, glade mennesker i bunad, 17. maitog og is, sukkerspinn og mammas fromasj-kake. Heldigvis tok dagen seg litt opp da jeg kom hjem, og Kristina hadde pyntet med norske flagg. Senere fikk jeg besøk av noen danske jenter som gjerne ville være med og feire min "Norge-dag", som de kaller det, og vi proppet trynet fullt av kringle, champagne og pølser på ekte 17. mai-vis. Men jeg må innrømme at jeg lengtet litt etter de gode, gamle dager med tivoli og kakelotteri, klissete bunadsforkle og fare for regn.
Av en eller annen grunn begynner jeg alltid å lengte hjem når det nærmer seg sommeren. Jeg tror det har noe med den norske sommeren å gjøre; de litt usikre værmeldingene og den boblende gleden over en uventet solskinnsdag. De impulsive pikniker med engangsgrill, og den allmenne enighet om at man skal være ute når det er sol, for alt annet ville være skammelig. Soling på Verftet, som egentlig er ganske ubehagelig på steinunderlag, men som er helt uunnværlig. Softis og overpriset ute-pils, lumre dager med regn i store sommerdråper og lukten av våt asfalt. Jeg elsker den norske sommeren.
Jeg tror også at det er andre ting som trekker meg mot Norge og som får meg til å smile av glede ved tanken på at ferien ikke er langt unna. Nemlig de fine vennene mine, som jeg har sett alt for lite av de siste par år. Jeg synes faktisk det er litt for dårlig av meg å isolere meg her på Sjælland med min bestemorssykkel og amatør-dansk. Og jeg ble ikke mindre norskpatriotisk av å se Ingvild igjen for noen dager siden, selv om det var en kort visitt. Nå gleder jeg meg bare til Astrid kommer på besøk om et par uker, og nyter starten på den danske sommeren sammen med meg. Den er jo ikke så verst, den heller.

Det er nesten selvpining å ha faget "Gastronomisk Fødevaredesign og Forbrukerpreferanser", ettersom læreboken handler om alt fra sjokolade og iskrem, til kake og mousse. Det frister ikke å lese videre om detaljene i karamell-laging og fudge-framstilling når tennene løper i vann, og jeg verken har søtt eller salt i huset. Etter å ha gitt boken et godt forsøk, og lest cirka en femtedel av det jeg burde, husket jeg at jeg faktisk har gått til innkjøp av årets første jordbærkurv i dag! Og modig som jeg er på matfronten, har jeg også kjøpt min første boks med det islandske Skyr, som selvfølgelig har inntatt hyllene i Danmark, og selger godt blant de hippe og kule. Jeg må si at det ikke smakte så eksotisk som jeg hadde forestilt meg, men det gikk godt sammen med jordbærene. Og til tross for at jordbærene er importert fra Nederland, og mest sannsynlig aldri har sett naturlig sollys, er dette dessertmåltidet det mest sommerlige jeg har fått i år 2011. Jeg er ytterst fornøyd!
Vi så dessverre ikke så mye til sommermat på Gran Canaria, ettersom de har en forkjærlighet for pommes frites der nede, og serverte det til stort sett alt. Også til pasta.
Men vi fikk litt etterlengtet sol og varme, og fikk kickstartet sommergløden (noen mer enn andre; de to jeg reiste med fikk tomatrøde rygger og neser fra første dag. Jeg gjorde ikke, for jeg hadde sjekket UV-indexet før jeg dro. Heller være nerd enn solbrent).
Én ukes ferie, to pub-crawls og uante mengder rosévin har gjort meg til en lykkeligere student, og jeg er nå klar til å ta fatt på siste innspurt av semesteret. Ingen grunn til å ta det så tungt at de andre startet siste innspurt for noen uker siden, og at jeg faktisk ligger ganske langt bak. Bagateller.

Charter. Krever ingen forklaring.

Sommersko, shorts, solskrem, kjoler, og en stor, svart koffert midt på gulvet. Og det er kun april. Men selv om det faktisk har vært wannabe-sommer her i Kbh den siste tiden, er disse tingene beregnet på noe annet enn å blotte bleike ben på Strøget; natt til onsdag drar jeg nemlig til det famøse Harry-paradis, Playa del Inglés.
Bare tidspunktet for flyvningen sier jo alt. Jeg måtte faktisk sjekke at metroen gikk så tidlig på morgenkvisten, bare for sikkerhets skyld. Men hva gjør man ikke for litt sol, varme og virkelighetsflukt etter en beinhard eksamensperiode som har etterlatt store, mørke ringer rundt øynene?
For å være helt ærlig, valgte vi bare det billigste og det første vi kom over. Det samme gjelder for hotellet vi skal bo på; noe sier meg at det blir en ganske annen standard en Dubai...
Men det er fullstendig likegyldig, for vi er tre studiner med leseskuldre og D-vitaminmangel, som kunne ta til takke med en solstol på Amager Strand hvis vi var garantert 25 grader og skyfri himmel (og kanskje en Corona ved vår side).
Vekk med Vitenskapsteori for de Biologiske Fag; dette blir bra!

Helgefjas

Jeg synes det er litt morsomt at jeg i en alder av 21 fremdeles kan si til meg selv "det er jo helg", og så føle at det veier opp for stort sett alt jeg gjør som på hverdagene ville vært litt fy-fy. For eksempel snopespising, kjøp av klær og sminke jeg egentlig ikke har bruk for, og å legge studiene til side, selv om eksamen venter rett rundt hjørnet.
Selvsagt kan jeg ikke legge eksamenlesingen helt på hyllen bare fordi det er helg, men likevel er det en liten stemme i hodet som sier til meg at det er helt feil å sitte bøyd over kjemibøkene en fredagskveld.
De andre på  kullet har visst noelunde samme holdning, ettersom de fleste som ville ha blitt sittende på biblioteket utover kvelden i disse eksamenstider, forsvant før klokken var fire. Unnskyldninger som "jeg har noen klær som burde vaskes" og "jeg skal helt sikkert lese litt senere i kveld når jeg har, øh, drukket noen øl på A-vej" fløy alle veier. Men jeg har inntrykk av at man sier dette mest for å roe sin indre samvittighet, og ikke for å overbevise noen andre.
For å oppmuntre meg selv litt, har jeg impulsivt bestilt en tur til Gran Canaria sammen med to danske venninner. Vi reiser om en tre ukers tid, og jeg må si det hjelper på humøret å vite at jeg etter eksamen kan se fram til en liten uke på en strand et sted. Planen er å gjøre minst mulig, sove mest mulig og daffe i solen med en krimroman.
Dette er faktisk en av de beste ideene jeg har hatt på lenge. Hvorfor reiser man ikke til syden hver gang man har hatt eksamen? Det ville gjort livet så mye bedre, og eksamen ville bli forbundet med noe positivt... Faktisk burde posteksamen-sydenturer bli obligatoriske og støttet av statskassen. (Kanskje var det også dette de hadde i tankene da jeg fikk utbetalt 1300 kr fra den danske skatteetaten for et par dager siden, med tittelen "kompensasjon for økte avgifter i husholdningen"? Heia Danmark, i så fall!)

UAE

Sist søndag, etter å ha vært på reisefot i 13 timer, kom vi hjem fra de Arabiske Emirater. København møtte oss med sol og plussgrader, og naiv som jeg var, trodde jeg at våren endelig hadde kommet. Men det var før dagens sludd og regn overbeviste meg om noe annet.

Dubai var en fantastisk opplevelse. Alt er større, nyere og blankere enn vi er vant til, og luksusen på hotellene er noe man i hvert fall ikke finner til den pris i Skandinavia. Det er noe helt særegent (men kanskje ikke på en positiv måte) å se to-tre filippinske vaskedamer på hvert toalett i hvert kjøpesenter, som skynder seg inn i båsene hver gang det har vært noen der, for å eliminere alle spor av bruk. Det er litt noe annet enn vi er vant til fra de offentlige toaletter på Galleriet. Men det sier seg selv, at når 80 % av landets befolkning er asiatiske innvandere som gjerne arbeider en hel dag for noen dirham, så dukker det opp yrker du ikke visste fantes. Som drosjedør-åpner og håndkle-giver, for eksempel. 

Det var også helt spesielt å se verdens høyeste bygning, Burj Khalifa, som er 828 m høy. Det er bare en absurd høy bygning, og det blir ikke akkurat bedre når man ser 15-20 vindusvaskere som bokstavelig talt henger utenpå bygningen i et tau, cirka 400 m oppe:

De siste dagene ble tilbragt i emiraten Fujairah, som grenser til det Indiske hav. Vi bodde på et en sjarmerende beach resort og nøt late dager ved bassenget.
Jeg var faktisk overrasket over hvor blandet alt var; tradisjonelt mikset med vestlig, ørkenlandskap og skyskraper-paradis, New York fashion blandet med arabisk, dagligdags antrekk. På den sex and the city-aktige Buddha Bar så vi faktisk menn i tradisjonelle dishdash-antrekk som delte en flaske whisky, og arabiske kvinner i lårkorte kjoler - en stor kontrast til de tildekte kvinnene på gaten.
Dubai var absolutt en opplevelse, og jeg vil råde alle til å besøke byen mens noe av mellomøstens kultur stadig er i behold - fusjonen av øst og vest er ubeskrivelig, og skal ses!

              

                           Burj Khalifa, 828m høyt

Denne lå plutselig på hotellrommet vårt en dag. Tror en av hotellets reholdere har hatt det moro!

                               Moské i Fujairah

Har hatt en utrolig avslappende helg alene i leiligheten, og har funnet ut at jeg trives ganske godt med å bare ha meg selv som underholdning. Jeg er faktisk knakende godt selskap. Har shoppet vekk penger som burde ha stått på sparekontoen, men jeg fant ut at det var viktigere for meg å se smashing ut i Dubai. Jeg kom til å kjøpe et par bukser på Gina Tricot som het "Elin trousers". De passet perfekt, og var akkurat det jeg hadde sett etter. Navnet lever opp til forventningene!
Jeg har også fått prøvd ut noen oppskrifter som skal få plass i min nye bake-bok. Rømmepannekakene jeg prøvde meg på i går, får ikke lov til å være med. Fysj og fy.
Alt i alt har det vært en deilig helg, men nå begynner jeg å bli litt rastløs. Tror jeg trenger litt sosialt innspill fra omverdenen. Det går tross alt en grense for hvor høyt man kan le av sine egne vitser.

                                  Elin-buksene                                             

              

Tidsfordriv

Denne helgen skal visst alle jeg kjenner reise ut av byen, til hver sin kant av landet, for å ha det kjekt uten meg. Alene hjemme med en forkjølelse å pleie er en dårlig oppskrift på helg. Da er det godt at jeg akkurat har begynt å samle sammen oppskrifter til en bake-bok; jeg fant en fin, tom skrivebok liggende i skuffen min da jeg ryddet forleden dag, og jeg synes desidert den ser ut som den har kokebok-potensiale.

Denne boken kjøpte jeg i en liten bokhandel i Montpellier, men har aldri visst hva jeg skulle bruke den til (alt, alt for fin til å bruke til dum skole! Fødevarekjemi får ikke komme i nærheten av den!).
Det som er så veldig genialt ved å lage bake-bok, er at alle oppskriftene jo skal testes innen de får lov til å være med. Så jeg mistenker at denne helgen kommer til å bli tilbragt i kjøkkenet, med slikkepott og mixmaster, og så kan alle de andre bare ha det så godt, som forlater meg! Jeg kommer til å ha et hav av kake for meg selv, så det så.

(Jeg kommer til å bli en tykk og bitter gammel dame).

Galla

I går var jeg på gallafest på fakultetet sammen med 330 andre medstuderende. En gallafest er virkelig noe for seg selv, da det er en av de sjeldne anledinger hvor folk går fra å være nesten overdrevent høflige, classy og fine, til å bli skammelig fulle og uelegante. Det kunne ha vært interessant å filme hele begivenheten fra et flue-på-veggen perspektiv, bare for å kunne oppleve forandringen etterhvert som gallaen utviklet seg. Den første timen gikk alle rundt i sine lange kjoler og smoking, mens vi drakk velkomstdrink i champagneglass og hilste på hverandre med det klassiske kyss på kinnet. Den andre timen satt vi til bords med rød- og hvitvin i glassene, spiste forrett med pent bestikk og gode manérer, og lyttet høflig til talene som ble holdt.

Den tredje timen begynte folk å synge litt ekstra høyt til allsang, og noen kom på ideen om at alle skulle stå på stolene mens vi sang. Den fjerde timen begynte folk å skåle veldig høylytt, helst med de som satt på den andre siden av salen, og alle jentenes lebestift var forsvunnet for lengst. Den femte timen skulle man danse lancier (som er en slags gammeldags hoff-dans hvor man bukker og nikker og går under hverandres armer. Det er visst standard på alle danske gallafester, og det minner litt om ballet fra Tre Nøtter til Askepott). Dette ble selvfølgelig fullstendig kaos, og hysterisk morsomt å se fra sidelinjen (hvor jeg satt). Etter den femte timen var de 330 menneskene stort sett fulle, og jo lenger ut på kvelden vi kom, jo flere høye hæler og smokingjakker ble observert henslengt under bordene. Musikken gikk fra klassisk pianospill til en DJ som spilte Duck Sauce og Medina, og servitørene hadde klokt nok fjernet vinglassene og erstattet dem med plastkrus. Det var en fin galla. Men en enda bedre fest. 

Nå står nachos og filmkveld på dagsplanen, muligens etterfulgt av et par episoder dansk Paradise Hotel (sesong 7! Omg.) Bare fordi det er den slags "kultur" man kan fordøye på en søndag. 

Det finnes ingen gallakjoler å få kjøpt i hele København. Så er det sagt. Jeg brukte hele fem timer av min dyrebare fridag på å traske opp og ned Strøget, svinge inn og ut av sidegater og slepe meg gjennom folkemengden for å finne en kjole til gallafesten på lørdag. Men det var håpløst. Enten var kjolene for "hei jeg skal på byn"-aktige, eller de kostet 2000 kr, eller de fantes bare i XL, eller de var så lange at selv de høyeste sko i verden ville vært ubrukelige. Fnatt! Hadde trodd det kom til å bli en enkel sak å finne noe, ettersom jeg alltid synes de overpyntede kjolene er overalt når jeg er på utkikk etter andre ting. Men nei. Dette var kjolen jeg hadde i tankene da jeg satte avsted i morges med målrettet optimisme:

Men for future reference; når man ser etter noe spesielt, kan man banne på at man finner absolutt alt annet enn det. (Og riktig nok, jeg kom faktisk hjem med tre t-skjorter som jeg virkelig ikke hadde tenkt å kjøpe). 

Noen kvelder når jeg ligger og skal sove, nekter hjernen å la meg få fred. Dette tror jeg er helt normalt, men ikke nødvendigvis særlig sunt. Jeg vet også at når jeg begynner sånn (å ramse opp alt jeg skal gjøre, alt jeg burde gjøre, alt som burde vært gjort, alt jeg ikke får tid til...) så er det på tide å ta meg selv i nakken. Og bli hjemme fra forelesning. Det er akkurat det jeg har gjort i dag. Instinktivt visste kroppen min i morges da klokken ringte kl. 06.30 at jeg ikke var ferdig med å sove, og nå sitter jeg på kjøkkenet med en rykende varm kopp kaffe og ser ut på blå himmel gjennom de franske terrassedørene. Jeg er nemlig fremdeles for ung til å bli utbrent, men aldri for gammel til å skulke. Har planer om å gå til ettermiddagsforelesningen, men satser på at disse timene med unnasluntring er nok til å holde meg ved godt mot resten av dagen. Og kanskje bør jeg bare innse at det er umulig å gjøre absolutt alt, og noen ganger er det halve faktisk godt nok. 

I dag hørte jeg årets første fuglesang. Det er kanskje en veldig klissete ting å skrive, men syntes det burde nevnes.
I går hadde jeg den koseligste kvelden på lenge, da jeg var ute og feiret 1-årsdag med Peter. Vi spiste en (av mangel på et mindre pretensiøst ord) utsøkt treretters middag på en sjarmerende, fransk restaurant, hvor rødvinsglassene var store, og hvor man fikk både velkomstdrink og cognac på husets regning. Dette resulterte i at vi var litt småfnisete da vi gikk tur langs Nyhavn etterpå... Vi endte opp på en irsk kjellerbar hvor vi drakk Irish Coffee og ble underholdt av en mann som sang Englishman In New York etter egen fortolkning.
Det var alt i alt en perfekt kveld, og - might I add- den første årsdag jeg har feiret. Ikke dårlig og klapp på skulderen!
Haha, ironisk at iTunes akkurat skulle skifte til Brenton Woods' "Me and You". Dette ble nesten litt for mye.

I den siste måneden har jeg gått med nakken bøyd, skuldrene oppunder ørene, og hendene dypt begravd i lommene hver gang jeg har beveget meg utendørs. Men nå begynner det faktisk å bli tålelige temperaturer her i København, og det passer meg ypperlig. Har allerede begynt å drømme meg vekk til sommervær og piknik på Amagerstrand, men er redd for at det fremdeles er en stund til sandalene kan graves fram.
Jeg får innstille meg på et par måneder til med pelskåpe på, hjemmebakst & kaffe på kjøkkenet med jentene, og lesing og Jamie Cullum på sengen. (Haha, den setningen ble helt feil, men nå vil jeg ikke endre på den.)

En liten apropos: når ble lesing synonymt med eksamenspugging i mitt hode? Jeg merket at jeg krympet meg da jeg skulle skrive ordet "lesing", og øynene flakket automatisk mot den store, oransje boken merket "Physical Chemistry" som ligger og venter på meg på bordet. Dette lover ikke godt! Da jeg var yngre var lesing forbundet med å sitte dypt begravet i en Harry Potter-bok, eller med å ligge og sole seg i hagen med en Marian Keyes-roman. Forhåpentligvis får ordet sin rette betydning tilbake når jeg legger studenttilværelsen bak meg. Om sånn. 4 år.

Jeg har forresten fått dette fotografiet av Leanne Pedersen opp på veggen. Mine nakne, hvite vegger trengte sårt til litt - eh- sort/hvitt.
Elsker dette bildet! Herregud, så smukt, som man ville sagt på dansk.

2011

Det nye året har nesten blitt gammelt nytt, ettersom vi er over halvveis i januar. Jeg har alt begynt å se lengtende fram mot Dubai-turen, etter at jeg i går fikk navnet på det ene hotellet vi skal bo på! It's got my name written all over it (hva nå enn Elin er på arabisk).

Jeg har planer om å ha store planer for 2011. Jeg skal bare planlegge dem først. Men før jeg kan sette tennene i nyttårsforsettene, må jeg få overstått noenogtredve timer i laboratoriet, omsvøpt av den sexy, hvite labfrakken og med plastikkbrillene på nesen. Skal se om jeg ikke kan skaffe et avslørende bilde av denne fristende beskrivelsen.

Argh, satan. Skulle skrive mer, men det gjør vondt i en mystisk muskel på siden av kroppen, der under lovehandles'ene. Jeg kom plutselig til å trene vekter her en dag, og det skal jeg tydeligvis få svi for. 

Jumeirah Beach Hotel