Det er rart dette her med at man alltid vil ha det man ikke kan få, alltid synes gresset er grønnere på den andre siden, og ikke vet hva man har før det er borte. Men sant er det, alt sammen.
Har tilbragt altfor mye av tiden min den siste uken sammen med C, noe jeg ikke er spesielt fornøyd med.. Ikke at jeg ikke vil tilbringe tid med ham (for det er meget kjekt), men jeg vil ikke bli sånn asosial bare på grunn av en fyr... Ok, jeg har vært rundt omkring og opp og ned den siste uken også, men faktum er at jeg alltid ender opp med å sende meldinger med ham mot slutten av kvelden (og som regel treffer ham, selv om det ikke var planen). Men det er så kjekt å føle seg ettertraktet, og litt confidence boost kan jeg vel få unne meg..?
.. Ok, så begynner jeg å like ham en smule også, jeg skal ikke leke kynisk Samantha heller. Det er ok å bli interessert i noen, quoi? Men jeg vil nok fortsette med singellivet en stund til, tror jeg..
By the way, dette har jeg forklart for min kjære roomie.. Og det viser seg at franske folk; - ikke så liberale som nordmenn! Jeg har alt beklaget meg over denne uskrevne regelen om at man må "bli sammen" etter å ha kysset (har kommet til konklusjonen at French Kiss har betydningen "Når du kysser, må du bli sammen, sånn er det i Frankrike!")
Men i tillegg viser det seg at de ikke finner det spesielt normalt at man holder på med noen, heller.. Altså, enhver nordmann født etter 1970 vil kjenne seg igjen i uttrykket "å holde på". Det er det man driver med når man er mellom to stadier, eller hva? Jo. Takk.
Men her i dette underlige landet, finnes det kun tre stadier: Flørting, kjærester og gift (evt. også skilt, ja for dét får de lov til her!).
Jeg prøvde å forklare til roomien min at i Norge holder man seg på flørtestadiet en goood stund, og noen ganger foretrekker man å bare bli der til man ser om ting ebber ut.. That way, less hurting of people's feelings. Right? Men nei. Dette har hun tydeligvis ikke forstått, enda så nøye jeg prøvde å forklare.
Ikke nok med at jeg daglig må undergå spørrerunden om vi er sammen etc., etc, nei-
i tillegg har jeg kommet over en meget underholdende samtale hun har hatt på pc-en min! Fordi hun ikke har sin egen pc ennå, lar jeg henne låne min (snill som jeg er), og da jeg kom hjem og skrudde den på i kveld, hadde hun latt vinduet fra sin forrige msn-samtale med bestissen stå åpent... Og la meg først få konstatere at jeg IKKE er noen snikete person som invaderer andres privatliv! Men der rett i glaningen stod det med store bokstaver:
Venninnen: Hvor er den dirty norske jenten i kveld da?
Roomie: Rrr, aaah...
Venninnen: Hva prater du om?
Roomie: Rrroarrrr det er elin som er hos Ceeeeeee og lager babyer rrrrrrr
!!!! Hva skal dette bety??! Når ble jeg "the dirty norwegian"??
Hahaha, føler meg som den tyske utvekslingsstudenten i American Pie 1... :P
Jaja. Jeg kan da ikke noe for at nordmenn er mer seksuelt frigjorte! Her lever man jo på 60-tallet.. Honestly, har vi ikke lært noe av Sex and the City (annet enn mote)?
Så. Nå trenger jeg litt feedback fra dere norske, bare for å underbygge at det ikke er normalt å bli ringforlovet med noen man har kjent i 2,5 uker!!
Takk og farvel.
Min "Ceeeee Rrrrr" kommer bortom om en times tid,
Hilsen the foreign exchange student ;)
mandag 29. september 2008
tirsdag 23. september 2008
When in Rome...
Tydeligvis er tirsdager "den store" partydagen for studenter her i byen, og dette kan jo ikke vi festglade nordmenn la være å utnytte. Så. Etter å ha hatt en avslappende slumberparty-kveld med 5 jenter i går, er vi fine og uthvilte til å teste noen nye utesteder i kveld.. Vi tar nok turen til en nattklubb et lite stykke utenfor sentrum, hvor det visstnok er happy hour hele kvelden og spesiell kveld for utenlandsstudenter hver tirsdag..
Jeg har i den anledning shoppet litt nye klær (det er bare tull at det er i den anledning, jeg hadde lyst å shoppe i dag uansett), og har fått svidd av bortimot 150 euro på klær og sminke fra mitt nylig mottatte stipend/lån!
.. Man må jo få lov å feire litt når man endelig mottar støtte til studiene.. Jeg føler at det er veldig vesentlig for mine studier at jeg har noen nye kjoler å gå med på kveldstid.
I tillegg har noen personer klaget over at jeg ikke har vist et eneste bilde fra tiden her nede.. noe jeg bare må beklage, for jeg har vært verdens dårligste til å ha med meg kamera rundt omkring. Men heldigvis har jeg kjære Anne, som alltid løper rundt med speilreflekskameraet sitt og sine hobbyfotograf-nykker.. Så jeg snylter litt på henne, og slenger ved et par random photos til glede for alle og enhver.
Ha en fin kveld!
Foran arenaen i Nîmes
Happy fulle på Féria
Line er brun :(
Place de la Comédie
Gjengen som dro sammen til festivalen i Nîmes
Jeg har i den anledning shoppet litt nye klær (det er bare tull at det er i den anledning, jeg hadde lyst å shoppe i dag uansett), og har fått svidd av bortimot 150 euro på klær og sminke fra mitt nylig mottatte stipend/lån!
.. Man må jo få lov å feire litt når man endelig mottar støtte til studiene.. Jeg føler at det er veldig vesentlig for mine studier at jeg har noen nye kjoler å gå med på kveldstid.
I tillegg har noen personer klaget over at jeg ikke har vist et eneste bilde fra tiden her nede.. noe jeg bare må beklage, for jeg har vært verdens dårligste til å ha med meg kamera rundt omkring. Men heldigvis har jeg kjære Anne, som alltid løper rundt med speilreflekskameraet sitt og sine hobbyfotograf-nykker.. Så jeg snylter litt på henne, og slenger ved et par random photos til glede for alle og enhver.
Ha en fin kveld!
Foran arenaen i NîmesHappy fulle på Féria
Line er brun :(Place de la ComédieGjengen som dro sammen til festivalen i Nîmessøndag 21. september 2008
Sakte på flatmark, fort i svingene
Det har vært en interessant uke. Jeg er ikke fullt så negativ til universitetet lenger, etter at jeg fant ut at resten av studentene i gruppen min syntes akkurat det samme som meg (og to av japanerne jeg trodde var så eeevig flinke, har faktisk spurt om å skifte til et lavere nivå). Så.
Dessuten har jeg funnet noe å distrahere meg selv med. Distraksjonen min er også student i denne byen, og han er singel, kjekk og har en utrolig fysikk. Hmm. Fun!
Denne uken har jeg vært ute torsdag, fredag og lørdag (ikke nødvendig å nevne at jeg er fullstendig utkjørt i dag, og har inntatt søndagsmodus for fullt). Det var ganske hardt å komme seg til Uni på fredag morgen, etter en kveld hvor vi hadde vært på både mottakelse for utenlandsstudenter med gratis vin, en bar og to nattklubber. Det var hardt, men ikke umulig. Så det blir nok flere utekvelder on a school night.
Fredag dro vi 4 norske med 4 franske gutter til Féria de Nîmes (en festival) hvor det var helt overdimensjonerte tilstander; tusenvis av fulle folk danset rundt i gatene, og det var satt opp barer langs alle fortauene som spilte all slags musikk, i tillegg til en utrolig random parade med noen merkelige oppsettinger som vi ikke forstod noe av, men selvsagt syntes var helt FANTASTISK der vi stod, gode og brisne.
Jeg kjørte hjem med distraksjonen min natt til lørdag, og tilbragte lørdag formiddag inntil klokken 4 i en behagelig dobbeltseng.
Lørdag kveld; distraksjonen min og to av hans kamerater inviterte Beate og meg til et "closed party" på en strandbar ved kysten! Evig kult, spesielt fordi den ene kameraten var nevøen til en av eierne (eller noe i den dur), og vi dermed fikk alle drinkene på huset. Og bartenderen var den 9ende beste bartenderen i verden. Need I say more?
I tillegg var det fyrverkeri på stranden ved midnatt, noe distraksjonen min og jeg selvsagt fant meget romantisk, og gratis champagne i lange baner under stjernehimmel... ooh, cheesy og morro!
Nå har jeg nettopp kommet hjem fra den behagelige dobbeltsengen, og skal spise meg en stoor frokost/lunsj/middag. Det eneste som forstyrrer søndagsdvalen min, er at Sarahs far holder på å snekre og bygge en gigantisk mezzanine-ting i stuen... Det bråker fælt for en som forsøker å komme over en tredagers kule.
Men jeg skal ikke klage (så alt for mye). Snart får vi en fiin leilighet.
Nå må jeg finne ut hva som skjedde med Beate og bareierens nevø i går. Hmm.
Dessuten har jeg funnet noe å distrahere meg selv med. Distraksjonen min er også student i denne byen, og han er singel, kjekk og har en utrolig fysikk. Hmm. Fun!
Denne uken har jeg vært ute torsdag, fredag og lørdag (ikke nødvendig å nevne at jeg er fullstendig utkjørt i dag, og har inntatt søndagsmodus for fullt). Det var ganske hardt å komme seg til Uni på fredag morgen, etter en kveld hvor vi hadde vært på både mottakelse for utenlandsstudenter med gratis vin, en bar og to nattklubber. Det var hardt, men ikke umulig. Så det blir nok flere utekvelder on a school night.
Fredag dro vi 4 norske med 4 franske gutter til Féria de Nîmes (en festival) hvor det var helt overdimensjonerte tilstander; tusenvis av fulle folk danset rundt i gatene, og det var satt opp barer langs alle fortauene som spilte all slags musikk, i tillegg til en utrolig random parade med noen merkelige oppsettinger som vi ikke forstod noe av, men selvsagt syntes var helt FANTASTISK der vi stod, gode og brisne.
Jeg kjørte hjem med distraksjonen min natt til lørdag, og tilbragte lørdag formiddag inntil klokken 4 i en behagelig dobbeltseng.
Lørdag kveld; distraksjonen min og to av hans kamerater inviterte Beate og meg til et "closed party" på en strandbar ved kysten! Evig kult, spesielt fordi den ene kameraten var nevøen til en av eierne (eller noe i den dur), og vi dermed fikk alle drinkene på huset. Og bartenderen var den 9ende beste bartenderen i verden. Need I say more?
I tillegg var det fyrverkeri på stranden ved midnatt, noe distraksjonen min og jeg selvsagt fant meget romantisk, og gratis champagne i lange baner under stjernehimmel... ooh, cheesy og morro!
Nå har jeg nettopp kommet hjem fra den behagelige dobbeltsengen, og skal spise meg en stoor frokost/lunsj/middag. Det eneste som forstyrrer søndagsdvalen min, er at Sarahs far holder på å snekre og bygge en gigantisk mezzanine-ting i stuen... Det bråker fælt for en som forsøker å komme over en tredagers kule.
Men jeg skal ikke klage (så alt for mye). Snart får vi en fiin leilighet.
Nå må jeg finne ut hva som skjedde med Beate og bareierens nevø i går. Hmm.
tirsdag 16. september 2008
Negatif er negativ på fransk.
Jeg er pessimistisk i dag. Var på universitetet for første gang, for å teste ut en Science-klasse og se om jeg mot formodning skulle ønske å velge dette faget. Vi var 80 stk i en liten sal med en liten lærer som snakket om global oppvarming og genmodifisering på fransk, mens hun stilte random spørsmål jeg ikke kunne svart på under tortur engang. Og hva skjer? Joda, rundt meg på alle kanter er det tilsynelatende normale mennesker som rekker opp hendene i hytt og pine og maser i vei om OGM (jeg vet vel ikke hva dette skal bety!?) på fransk. Og det makeløse ved dette her, er ikke bare at de kan så sykt mye om fysikk og geologi på sitt eget språk, men at de faktisk vet hva disse ordene heter på fransk også! Mens jeg satt i det rommet merket jeg bare hvordan jeg sank mer og mer sammen og ble stadig mer negativ for hvert minutt som gikk.. Det kan minne litt om den følelsen jeg hadde gjennom hele fjorårets 3MX-kurs, og det er ikke en kjekk opplevelse. 3MX på fransk. Tenk på det. Mareritt!
Men anyways.. Jævla japanere, altså. Jeg trodde altså at de bare var underholdende mennesker som svinset rundt i store flokker på fisketorget, men altså er de både bedrevitere og svingode i fransk (som forøvrig er deres tredjespråk, og ligger så langt fra japansk som man kan komme, omtrent). Jeg tror ikke jeg liker dem så godt. Og la meg ikke begynne på amerikanerne, en gang! De har den verste uttalen i verden, men jamen har de pugget hele ordboken forlengs og baklengs! Hva skjer med at folk har så stort vokabular, da? I mine fransktimer lærte vi stort sett navnene på kantinemat og franske forfattere.
Grr. Jeg hater å føle meg dårlig i noe! Typisk at vi nordmenn henger sånn etter, selv de av oss som faktisk følte oss litt flinke i hjemlandet... Her nede er alt vi hører "ååja, du er en av nordmennene, ja men da må du bare innstille deg på massemasse pugging og prøve å henge med så godt du kan"... Ikke spesielt motiverende, kan man si.
Hadde det ikke vært for at vinen koster 20 kr flasken og solen skinner, kunne jeg faktisk stått i fare for å bli litt deppa. Men. Det blir jeg da altså ikke. Jeg velger å drukne mine sorger i en shopping spree på Galerie Lafayette og et par espresso på nærmeste gatecafé.
Men anyways.. Jævla japanere, altså. Jeg trodde altså at de bare var underholdende mennesker som svinset rundt i store flokker på fisketorget, men altså er de både bedrevitere og svingode i fransk (som forøvrig er deres tredjespråk, og ligger så langt fra japansk som man kan komme, omtrent). Jeg tror ikke jeg liker dem så godt. Og la meg ikke begynne på amerikanerne, en gang! De har den verste uttalen i verden, men jamen har de pugget hele ordboken forlengs og baklengs! Hva skjer med at folk har så stort vokabular, da? I mine fransktimer lærte vi stort sett navnene på kantinemat og franske forfattere.
Grr. Jeg hater å føle meg dårlig i noe! Typisk at vi nordmenn henger sånn etter, selv de av oss som faktisk følte oss litt flinke i hjemlandet... Her nede er alt vi hører "ååja, du er en av nordmennene, ja men da må du bare innstille deg på massemasse pugging og prøve å henge med så godt du kan"... Ikke spesielt motiverende, kan man si.
Hadde det ikke vært for at vinen koster 20 kr flasken og solen skinner, kunne jeg faktisk stått i fare for å bli litt deppa. Men. Det blir jeg da altså ikke. Jeg velger å drukne mine sorger i en shopping spree på Galerie Lafayette og et par espresso på nærmeste gatecafé.
lørdag 13. september 2008
Hoia hela natten
Min første kveld på byn her. Sånn utelivsmessig, mener jeg. Joda, det var interessant.
Etter noen timer på Le Huit og Rock Store (hmm, interessante navn) har jeg opplevd følgende; to invitasjoner til "nachspiel" (og hva som ligger i det ordet, kan man tolke på egen hånd), minst 10 bemerkninger angående mitt blonde hår, 2 invitasjoner til fest neste uke, 4 tilbud om gratis drinker, 1 e-postadresse, 1 visittkort, 1 telefonnummer (som jeg overhodet ikke spurte etter), 1 spørsmål om øyenfargen min var ekte (hallo? ja!) og 2 tilbud om å ta med meg noen hjem.. Noe jeg takket pent nei til, da. Vel å merke seg.
Så jeg sitter og spiser nattmat i ensomhet, og takk og lov for det!
Men en ting skal være sagt; dersom man er ensom, desperat og blond, er det en smal sak å få selskap, enten det skulle være på dansegulvet, i restauranten eller i sengen. Men jeg tror jeg skal være fornøyd alene på alle tre områder, i hvert fall i kveld. For å si det sånn.
Men så er det også rettferdig å nevne at til tross for alle tilbudene som varierte fra bedårende til lugubre, var det ikke en eneste person som prøvde å beføle meg/kysse meg/klå på meg, noe jeg finner ekstremt betryggende! Enhver jente som har besøkt et norsk utested i det siste, vil nok være enig med meg... Det er sannelig befriende å oppleve en utekveld uten en eneste sleip person som prøver å overfalle deg bakfra på dansegulvet! Så får vi heller overleve et frieri eller to, hvis det er den prisen man må betale for å gå ubeklådd gjennom kvelden.
Etter noen timer på Le Huit og Rock Store (hmm, interessante navn) har jeg opplevd følgende; to invitasjoner til "nachspiel" (og hva som ligger i det ordet, kan man tolke på egen hånd), minst 10 bemerkninger angående mitt blonde hår, 2 invitasjoner til fest neste uke, 4 tilbud om gratis drinker, 1 e-postadresse, 1 visittkort, 1 telefonnummer (som jeg overhodet ikke spurte etter), 1 spørsmål om øyenfargen min var ekte (hallo? ja!) og 2 tilbud om å ta med meg noen hjem.. Noe jeg takket pent nei til, da. Vel å merke seg.
Så jeg sitter og spiser nattmat i ensomhet, og takk og lov for det!
Men en ting skal være sagt; dersom man er ensom, desperat og blond, er det en smal sak å få selskap, enten det skulle være på dansegulvet, i restauranten eller i sengen. Men jeg tror jeg skal være fornøyd alene på alle tre områder, i hvert fall i kveld. For å si det sånn.
Men så er det også rettferdig å nevne at til tross for alle tilbudene som varierte fra bedårende til lugubre, var det ikke en eneste person som prøvde å beføle meg/kysse meg/klå på meg, noe jeg finner ekstremt betryggende! Enhver jente som har besøkt et norsk utested i det siste, vil nok være enig med meg... Det er sannelig befriende å oppleve en utekveld uten en eneste sleip person som prøver å overfalle deg bakfra på dansegulvet! Så får vi heller overleve et frieri eller to, hvis det er den prisen man må betale for å gå ubeklådd gjennom kvelden.
mandag 8. september 2008
The life of the Bold and the Beautiful
Vel. Skulle ønske jeg var både bold and beautiful, men dessverre kan man ikke alltid være perfekt. Så jeg får vel nøye meg med å bare være det sistnevnte... ;)
Jeg har nemlig vært en skikkelig pyse når det gjelder fransk-snakkingen min! Trolig fordi jeg kun omgås franske mennesker, og det er utrolig mye vanskeligere å slå seg løs på språkfronten når alle rundt deg har fransk som morsmål... Forhåpentligvis blir det bedre når vi har startet på universitetet, og jeg kan prøve (og feile) med andre utenforstående..!
I dag har jeg tilbragt en herlig dag i solen. Først spiste jeg lunsj (det vil si, jeg spiste frokost) med Sarah og noen av hennes venner fra jusstudiet da de hadde lunsjpause. Så dro vi til Irinas hus og lå ved badebassenget hennes (ja, du leste riktig). Og nå lager vi (dvs. Sarah; hun har italienske gener og kan kokkelere, jeg derimot kommer fra kjøttkake-Norge, og trives best på sidelinjen med et glass vin) pasta bolognese from scratch :)
Senere skal vi på Vodka Bar med noen kompiser av Sarah (don't worry, ingen kjekkaser, bare trivelige geeky mennesker) og forhåpentligvis kan et par grønne Vodkashots gi meg mer mot når det gjelder den franske gramatikken min...
Qui vivra verra, som man sier her, eller som jeg ville foretrukket; den som lever, får se!
Jeg har nemlig vært en skikkelig pyse når det gjelder fransk-snakkingen min! Trolig fordi jeg kun omgås franske mennesker, og det er utrolig mye vanskeligere å slå seg løs på språkfronten når alle rundt deg har fransk som morsmål... Forhåpentligvis blir det bedre når vi har startet på universitetet, og jeg kan prøve (og feile) med andre utenforstående..!
I dag har jeg tilbragt en herlig dag i solen. Først spiste jeg lunsj (det vil si, jeg spiste frokost) med Sarah og noen av hennes venner fra jusstudiet da de hadde lunsjpause. Så dro vi til Irinas hus og lå ved badebassenget hennes (ja, du leste riktig). Og nå lager vi (dvs. Sarah; hun har italienske gener og kan kokkelere, jeg derimot kommer fra kjøttkake-Norge, og trives best på sidelinjen med et glass vin) pasta bolognese from scratch :)
Senere skal vi på Vodka Bar med noen kompiser av Sarah (don't worry, ingen kjekkaser, bare trivelige geeky mennesker) og forhåpentligvis kan et par grønne Vodkashots gi meg mer mot når det gjelder den franske gramatikken min...
Qui vivra verra, som man sier her, eller som jeg ville foretrukket; den som lever, får se!
fredag 5. september 2008
Franskmenn og deres franske vaner
Alt er så fransk her. Shocker, I know. Jeg begynner sakte, men sikkert å lære meg alle de underlige hei- og hadet-vanene deres. For det første sier de "ciao ciao" når de sier hadet, noe jeg synes er veldig merkelig, for det må da være italiensk... Og så er det denne kyssingen når man hilser på folk, da.
Uff, det kommer til å bli gjenstand for mange pinlige situasjoner!
Først da jeg kom til venninnen min i Nice, kysset alle der 2 ganger på kinnene - 1 på hver side.
Så reiser jeg noen timer med tog, og plutselig kysser alle 3 ganger..! Og det kunne jo ikke jeg vite.
Det går ikke an å beskrive hvor rart det er å hilse på voksne menn som kysser deg tre ganger på kinnene...! Det er helt utrolig merkelig. Og rundt omkring på gaten er det tenåringsgutter som hilser på hverandre på den måten, og jeg klarer bare ikke å bli vant til det synet.
I tillegg er det en utrolig upraktisk vane. Når jeg skal hilse på små vennegjenger av Sarah, tar det evigheter å hilse på hver person (og dessuten er det meget slitsomt for nakken å vingle sånn på hodet).
Franskmenn, altså!
Jeg skjønner ikke hvorfor et simpelt håndtrykk ikke funker...?
Bortsett fra disse detaljene, stiller jeg meg positiv til franske vaner. Som de supergode espressoene man får overalt nesten gratis, og som det å spise middag sent på kvelden (og drikke vin til maten).
Nå har Sarah forlatt meg og dratt til hjembyen sin for å pakke i helgen, så jeg føler meg litt lost, i og med at det skal godt gjøres å finne en engelsktalende person i denne byen. Men jeg får vel ta mot til meg og bevege meg utenfor døren, og kanskje til og med prøve å kommunisere med noen.
Jeg tenker å bruke dagen til oppdagelsesferder av min nye by, siden jeg bare har fulgt etter de andre de siste dagene, og ikke har fulgt med på gatene eller noen ting. Hadde vært greit om jeg fant ut hvordan jeg kommer meg til nærmeste matbutikk, for eksempel.
Kanskje kommer Beate i kveld og skal bo med meg denne helgen, men om hun kommer i morgen, så er vel ikke det noen krise heller. Jeg tror jeg har godt av litt alene-tid!
Uff, det kommer til å bli gjenstand for mange pinlige situasjoner!
Først da jeg kom til venninnen min i Nice, kysset alle der 2 ganger på kinnene - 1 på hver side.
Så reiser jeg noen timer med tog, og plutselig kysser alle 3 ganger..! Og det kunne jo ikke jeg vite.
Det går ikke an å beskrive hvor rart det er å hilse på voksne menn som kysser deg tre ganger på kinnene...! Det er helt utrolig merkelig. Og rundt omkring på gaten er det tenåringsgutter som hilser på hverandre på den måten, og jeg klarer bare ikke å bli vant til det synet.
I tillegg er det en utrolig upraktisk vane. Når jeg skal hilse på små vennegjenger av Sarah, tar det evigheter å hilse på hver person (og dessuten er det meget slitsomt for nakken å vingle sånn på hodet).
Franskmenn, altså!
Jeg skjønner ikke hvorfor et simpelt håndtrykk ikke funker...?
Bortsett fra disse detaljene, stiller jeg meg positiv til franske vaner. Som de supergode espressoene man får overalt nesten gratis, og som det å spise middag sent på kvelden (og drikke vin til maten).
Nå har Sarah forlatt meg og dratt til hjembyen sin for å pakke i helgen, så jeg føler meg litt lost, i og med at det skal godt gjøres å finne en engelsktalende person i denne byen. Men jeg får vel ta mot til meg og bevege meg utenfor døren, og kanskje til og med prøve å kommunisere med noen.
Jeg tenker å bruke dagen til oppdagelsesferder av min nye by, siden jeg bare har fulgt etter de andre de siste dagene, og ikke har fulgt med på gatene eller noen ting. Hadde vært greit om jeg fant ut hvordan jeg kommer meg til nærmeste matbutikk, for eksempel.
Kanskje kommer Beate i kveld og skal bo med meg denne helgen, men om hun kommer i morgen, så er vel ikke det noen krise heller. Jeg tror jeg har godt av litt alene-tid!
torsdag 4. september 2008
Oh, mademoiselle, mon dieu!
Oh la la! Jeg er i Frankrike :D
Fant ut at jeg kunne hacke meg innpå det trådeløse nettverket til en eller annen nabo, så blogg it is.
Ok. Så det første først.
Jeg immigrerte på mandag, og tilbragte natten i Nice hos Julie (jeg satt bakpå sykkelen hennes og så dro vi til Wayne's og drakk Corona, og det var utrolig morsomt å sykle hjem igjen!)
Så tok jeg toget til Montp (hvor jeg forresten satt ved siden av en sur, gammel dame som breiet seg utover setet mitt), og Sarah møtte meg på togstasjonen. Og i går fikk vi endelig nøklene til leiligheten!
Jeg hadde jo ikke engang sett bilde av den, så jeg var superspent.
Og jeg kan med glede si at jeg er fornøyd med den! Den er stor og lys med 5 meter under taket, vi har møbler og alt kjøkkenutstyr, tv og senger..
Og slå denne; på kjøkkenet har vi følgende utstyr: 14 martiniglass, 10 vinglass, 2 aquavitglass, 9 champagneglass, 6 shotteglass, 2 whiskeyglass, 4 drinkshakere, 11 isbitformer, 5 tuter til vin, 1 vinstativ, 2 champagnebøtter, 2 merkelige greier til å tappe sprit oppi glass med, pluss et sett med isbitklyper, drinkvispe-ting og sitronskall-skreller. Og en juicepresse.
Med andre ord; vi har fått byens fest-leilighet!
Jeg har fått soverommet (Sarah insisterte), mens Sarahs far skal bygge noe som kalles en mezzannine (?) i det ene hjørnet av stuen hvor hun skal sove.. Siden vi har 5 meter under taket, kan han visstnok bygge en slags veldig høy "køyeseng" (bare bredere) som hun kan ha gardiner rundt (jeg har ikke helt forstått konseptet ennå). Så. Det ordner seg sikkert.
Og la meg fortelle om det mest eksepsjonelle ved mitt soverom; jeg har, av alle verdens ting, et vegg-til-vegg teppe i LEOPARDMØNSTER der inne! Det ser helt sykt ut!
Og jeg som er allmenn kjent for å hate dyremønster! Så jeg holdt på å le meg ihjel da jeg så det... Og nå vurderer jeg å gå "all the way" med wildlife-temaet, og kjøpe sengetøy og puter i sebra-og tigerstriper, eller noe.. ;) Og kanskje en aldri så liten palme-plante i hjørnet..?
Det er varmt, forresten! Jeg kom fra 11 grader og småregn i langbukse og skinnjakke, og trodde jeg skulle krepere av varme da jeg kom fram!
Nå er det fram med sommertøyet igjen..
Sarah er ute for å hente 3 venner som skal være hos oss i dag og i natt, og jeg tror vi har strand-planer og utelivsplaner i dag...
Jeg har ferie! Det er så diggdigg!
En av disse dagene skal vi på IKEA, forresten. Haha. Jeg har planer om å hamstre telys, pynteputer, tekopper og andre finurlige ting jeg måtte komme over..
Når jeg ser ut av vinduet, ser jeg rett på en svær katedral-ting, forresten. Det er litt kult. Og vi har en koselig kafé rett under leiligheten. Alt er veldig fransk! I like it.
Fant ut at jeg kunne hacke meg innpå det trådeløse nettverket til en eller annen nabo, så blogg it is.
Ok. Så det første først.
Jeg immigrerte på mandag, og tilbragte natten i Nice hos Julie (jeg satt bakpå sykkelen hennes og så dro vi til Wayne's og drakk Corona, og det var utrolig morsomt å sykle hjem igjen!)
Så tok jeg toget til Montp (hvor jeg forresten satt ved siden av en sur, gammel dame som breiet seg utover setet mitt), og Sarah møtte meg på togstasjonen. Og i går fikk vi endelig nøklene til leiligheten!
Jeg hadde jo ikke engang sett bilde av den, så jeg var superspent.
Og jeg kan med glede si at jeg er fornøyd med den! Den er stor og lys med 5 meter under taket, vi har møbler og alt kjøkkenutstyr, tv og senger..
Og slå denne; på kjøkkenet har vi følgende utstyr: 14 martiniglass, 10 vinglass, 2 aquavitglass, 9 champagneglass, 6 shotteglass, 2 whiskeyglass, 4 drinkshakere, 11 isbitformer, 5 tuter til vin, 1 vinstativ, 2 champagnebøtter, 2 merkelige greier til å tappe sprit oppi glass med, pluss et sett med isbitklyper, drinkvispe-ting og sitronskall-skreller. Og en juicepresse.
Med andre ord; vi har fått byens fest-leilighet!
Jeg har fått soverommet (Sarah insisterte), mens Sarahs far skal bygge noe som kalles en mezzannine (?) i det ene hjørnet av stuen hvor hun skal sove.. Siden vi har 5 meter under taket, kan han visstnok bygge en slags veldig høy "køyeseng" (bare bredere) som hun kan ha gardiner rundt (jeg har ikke helt forstått konseptet ennå). Så. Det ordner seg sikkert.
Og la meg fortelle om det mest eksepsjonelle ved mitt soverom; jeg har, av alle verdens ting, et vegg-til-vegg teppe i LEOPARDMØNSTER der inne! Det ser helt sykt ut!
Og jeg som er allmenn kjent for å hate dyremønster! Så jeg holdt på å le meg ihjel da jeg så det... Og nå vurderer jeg å gå "all the way" med wildlife-temaet, og kjøpe sengetøy og puter i sebra-og tigerstriper, eller noe.. ;) Og kanskje en aldri så liten palme-plante i hjørnet..?
Det er varmt, forresten! Jeg kom fra 11 grader og småregn i langbukse og skinnjakke, og trodde jeg skulle krepere av varme da jeg kom fram!
Nå er det fram med sommertøyet igjen..
Sarah er ute for å hente 3 venner som skal være hos oss i dag og i natt, og jeg tror vi har strand-planer og utelivsplaner i dag...
Jeg har ferie! Det er så diggdigg!
En av disse dagene skal vi på IKEA, forresten. Haha. Jeg har planer om å hamstre telys, pynteputer, tekopper og andre finurlige ting jeg måtte komme over..
Når jeg ser ut av vinduet, ser jeg rett på en svær katedral-ting, forresten. Det er litt kult. Og vi har en koselig kafé rett under leiligheten. Alt er veldig fransk! I like it.
Abonner på:
Innlegg (Atom)