Wow.
Jeg er ferdig på videregående!
Shit, alt det arbeidet for bare én side med noen intetsigende tall.
Ok, det var noen pene tall, da. Men seriøst, var det liksom alt?
Vi gikk fra fullstappede timeplaner med prøver, innleveringer, lekser
foredrag og pugging (ja, du har sikkert vært i gjennom det selv), til pang ! ferdig.
Og så ble det sommerferie, helt uforberedt. Vi gikk rett fra russetid til streik, til sommerferie.
Og might I add, ikke bare sommerferie; frihet. Høhø.
Men er det dette jeg har ventet på så lenge?
Av en eller annen grunn forventet jeg å automatisk vite hva jeg skulle gjøre når jeg endelig mottok arket med alle tallene på. Joda, jeg har klart å få ned det grunnleggende på papiret; jobb for hele sommeren, en god del tid til kos, og en aldri så liten ferie helt på slutten.
Men, som den ultimate, perfeksjonistiske planleggeren jeg er, synes jeg at det er litt for mye som er uklart framover. Eller i hvert fall var det fullstendig blurry fram til i forigårs, da jeg fikk glade nyheter! Jeg har nemlig kommet inn på universitetet i Montpellier.
Tross alle bekymringene jeg pinte meg selv gjennom - all grublingen og
demotiveringen - så kom jeg faktisk inn.
Så den perfeksjonistiske planleggingsdelen av meg forteller meg at dette er lykkelige nyheter.
Jeg vet i det minste hvor jeg befinner meg om en tre måneders tid.
Men.
Nye detaljer kommer dermed på planleggingsagendaen; Når skal jeg dra? Hvor skal jeg bo? Hvordan skal jeg få ordnet penger, forsikringer, årlig tilførsel av allergimedisiner + kontaktlinser + hersens p-piller? Og, umm... Hvordan skal jeg kommunisere med franske folk? Shit.
Tror jeg trenger en tur på biblioteket, lydbokavdeling. Det finnes slike ting som "Lær Flytende Fransk på 5 Uker", sant? Jeg skal ta meg en tur så fort jeg får tid.
(Eller kanskje jeg bare skal fortsette å se Sex and the City med fransk tekst.
Minst like effektivt, sant? Og tre ting på én gang! Underholdning + meget bra franskkunnskaper + lærerike tips om mote og s.e.x) Det er som Kinderegg!
Men alt i alt, til tross for de bittesmå detaljene som er en smule uklare, er jeg superfornøyd.
Jeg surfet gjennom litt info om Montp. på nettet, og fant ut at det visstnok fantes VELDIG BRA uteliv, supert studentliv, mange kaféer og restauranter, og BRA shopping der! Hva mer kan en jente ønske seg? (Bortsett fra eget hoppeslott)
Og dessuten er jeg lut lei butikkene her hjemme, hvor vi ikke engang har Zara, og hvor Gina Tricot er plassert langt uti ingenmannsland.
Ny by = nye klær!
Yes.
1 kommentar:
Jeg blir ikke helt lykkelig før jeg får mitt eget personlige hoppeslott!
PS: Jeg kommer til å savne deg!
Legg inn en kommentar