Negatif er negativ på fransk.

Jeg er pessimistisk i dag. Var på universitetet for første gang, for å teste ut en Science-klasse og se om jeg mot formodning skulle ønske å velge dette faget. Vi var 80 stk i en liten sal med en liten lærer som snakket om global oppvarming og genmodifisering på fransk, mens hun stilte random spørsmål jeg ikke kunne svart på under tortur engang. Og hva skjer? Joda, rundt meg på alle kanter er det tilsynelatende normale mennesker som rekker opp hendene i hytt og pine og maser i vei om OGM (jeg vet vel ikke hva dette skal bety!?) på fransk. Og det makeløse ved dette her, er ikke bare at de kan så sykt mye om fysikk og geologi på sitt eget språk, men at de faktisk vet hva disse ordene heter på fransk også! Mens jeg satt i det rommet merket jeg bare hvordan jeg sank mer og mer sammen og ble stadig mer negativ for hvert minutt som gikk.. Det kan minne litt om den følelsen jeg hadde gjennom hele fjorårets 3MX-kurs, og det er ikke en kjekk opplevelse. 3MX på fransk. Tenk på det. Mareritt!
Men anyways.. Jævla japanere, altså. Jeg trodde altså at de bare var underholdende mennesker som svinset rundt i store flokker på fisketorget, men altså er de både bedrevitere og svingode i fransk (som forøvrig er deres tredjespråk, og ligger så langt fra japansk som man kan komme, omtrent). Jeg tror ikke jeg liker dem så godt. Og la meg ikke begynne på amerikanerne, en gang! De har den verste uttalen i verden, men jamen har de pugget hele ordboken forlengs og baklengs! Hva skjer med at folk har så stort vokabular, da? I mine fransktimer lærte vi stort sett navnene på kantinemat og franske forfattere.

Grr. Jeg hater å føle meg dårlig i noe! Typisk at vi nordmenn henger sånn etter, selv de av oss som faktisk følte oss litt flinke i hjemlandet... Her nede er alt vi hører "ååja, du er en av nordmennene, ja men da må du bare innstille deg på massemasse pugging og prøve å henge med så godt du kan"... Ikke spesielt motiverende, kan man si.

Hadde det ikke vært for at vinen koster 20 kr flasken og solen skinner, kunne jeg faktisk stått i fare for å bli litt deppa. Men. Det blir jeg da altså ikke. Jeg velger å drukne mine sorger i en shopping spree på Galerie Lafayette og et par espresso på nærmeste gatecafé.