Salut, tout le monde!

Akkurat idet alle trodde at det skulle bli vinter og julestemning her, og da alle hadde kjøpt seg varme klær og vanntette sko, snudde været fullstendig. I dag er vi tilbake til 16-17 grader og strålende sol. Joda, jeg er jo fornøyd, men det ser så ufattelig mongo ut med julepynt i gatene som glitrer i solstrålene, mens folk tar av seg jakken for å spasere rundt i t-skjorte..

Jeg har omsider fått opp gardiner på rommet mitt. Det vil si, det er snarere to gigantiske, hvite tøystykker spikret til veggen med tegnestifter, enn gardiner. De kunne gjort seg fint som laken, tror jeg.
Men for nå får de gjøre seg nyttige som blokkade for alle de nysgjerrige blikkene fra naboene på andre siden av gårdsplassen... Jeg må si jeg er veldig fornøyd med at det bare tok meg 5 uker å få hengt dem opp.

Jeg har også nådd nye høyder når det gjelder kjærestetatus. Jeg har vært så skuffet over at C reiste tilbake til Luxemburg igjen, at jeg spiste en halv pakke Ben & Jerry-is (Chocolate Fudge) i går kveld.
Nåja, jeg kan kanskje ikke legge all skyld på at han reiste. Jeg tror nok jeg ville spist like mye uansett omstendighetene, for å være helt fair.

Jeg har også slått meg løs på Inno, og kjøpt inn mat i lange baner. Jeg er så lei av å hele tiden gå tom for ting, og så måtte gå for å kjøpe én og én artikkel. Så nå tok jeg raust i, og jeg så bare såvidt på prisene til de forskjellige varene jeg kjøpte. Det er helt utrolig. Vanligvis sammenligner jeg alle prisene ned til den minste centime, men tenk; det tar skikkelig lang tid! Så nok av det (for denne gang, i hvert fall).

Jeg har endelig fått søkt meg husleie-hjelp (CAF- eller Kaffen som vi så vittig kaller det), noe som tok meg.. tjaa.. 7-8 uker å få unnagjort..? Til mitt forsvar vil jeg bare nevne at det er mye vanskeligere å faktisk kopiere 6 dokumenter (etter først å ha klart å finne ut hvilke dokumenter det dreier seg om) og fylle ut 4 skjemaer og printe ut og signere, enn folk skulle trodd! Jeg kan jo også nevne at jeg bare en en blant få av de som er her som faktisk har fått søkt til nå. Ok, da. Så burde det ikke være så veldig komplisert. Men vi lever i bakvendt-land her nede, og etter innflytelse fra franskmennene, har jeg blitt verdens treigeste person. Så det kan også ha noe med det å gjøre.

Jeg har forresten blitt flink til én positiv ting; nemlig å begynne å gå igjen. Det er mitt november-forsett. Gå til og fra universitetet. Det tar omtrent 25-30 min hver vei, noe jeg er veldig fornøyd med å få unnagjort daglig. Så får vi se hvor lenge det varer. Noen treningsentusiast har jeg derimot ikke blitt, til tross for den gode innflytelsen Line og Irene kunne ha hatt over meg. Den gang ei. Så jeg kommer nok ikke til å sette min fot innenfor et treningsstudio med det første, nei.

Denne helgen og fram til onsdag er jeg alene i leiligheten, noe jeg finner ekstremt behagelig, etter å ha delt våre 55 kvm med Sarahs kjæreste (som ikke kunne bo i leiligheten sin pga ødelagt varme-et-eller-annet) i nesten 2 uker. Til min store forargelse kommer de begge tilbake onsdag morgen, noe som betyr 3 personer i kamp om badet hver morgen i enda en ukes tid.
Dette har fått meg til å innse at neste år skal jeg definitivt bo alene, uansett hvor jeg måtte finne på å bosette meg. Totalt alene, hvor jeg ikke kan ergre meg over andres oppvask, rot eller hår på badet, og heller kan ergre meg over min egen oppvask og mitt eget rot (jeg klipper ikke håret på badet, så det siste blir ikke noe problem). For all del; det har vært en kjekk opplevelse å dele bosted med noen med litt andre vaner enn meg, men ett år er mer enn nok. Uff, jeg er virkelig ikke en tålmodig person, slo deg meg nå.