Jeg skulle ønske at jeg kunne si at det var med en blanding av tristhet og glede at jeg forlot Montpellier. Men det ville vært en løgn; jeg var tvers gjennom overlykkelig over å komme tilbake til den norske mentaliteten, den moderate julepynten og den våte asfalten. Fint lite har jeg klaget over regnet også, med tanke på hvor bortskjemt jeg har blitt på værfronten. Det er bare ikke verdt det. Jeg skal nyte denne ferien til det fulle.
That's my plan.
Forøvrig er det et annet (og forsåvidt overdiskutert) tema jeg tenkte å nevne, bare helt ut av det blå.
Jeg begynte å fundere over de forskjellige moteikonene gjennom det forrige århundret, bare sånn for å være litt filosofisk. Og så falt det meg inn å google et par tidligere modeller versus dagens modeller. Jeg vet at dette er gjennomsyret klisjé, men la meg nå få poste disse to bildene likevel:
60-tallets forbilde
Dagens "forbilde"
Nå. Jeg skal ikke gjenoppta debatten om hvor sløkket det er med dagens modeller og skjønnhetsidolene til vår stakkars generasjon (selv om det er sløkket). Men det er interessant, er det ikke? I hvert fall for en materialistisk og egosentrisk person som meg, som bruker en god slump tid på utseende og kritikk (av undertegnede og andre), i samme grad som de fleste andre jeg kjenner. Bless them.
Det er i hvert fall oppsiktsvekkende å se hvor vi er på vei hen; man kan undre seg om vi er på det absolutte low point før vendepunktet; moter går jo i bølger, så mulig man ser Brigitte-lookalikes på catwalken om en 3-5 designerepokers tid. Men hva hvis ikke? Hva hvis retro forblir retro, og realiteten forblir tynn-tynnere-tynnest? Det blir en hard framtid for fans av mettet fett.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar