Nytt år, nye fluktmuligheter

Det er blitt år 2009, som de fleste har fått med seg. Året begynte forholdsvis bra, og til nå har 2009 vært bare plankekjøring (hva betyr uttrykket "plankekjøring"? Det skal liksom bety bare barnemat, men det må da være utrolig vanskelig å kjøre på en haug med planker.. Jeg tror det er noe her jeg har misforstått).
Uansett. Det har gått som varm kniv i smør, eller noe sånt. Kniv i smeltet smør. Man, ordtak er vanskelige. Nyttårsforsett: Lær å uttale uttrykk riktig! (Minner meg forresten om sitat fra en kjær venn; "Han var ikke akkurat den skarpeste kniven i kofferten")


Dette har skjedd i 2008:

- Overlevde kyssesyken
- Russetid
- Hadde oppkjøring
- Strøk på oppkjøring
- Hadde 1 eksamen, slapp resten grunnet streik
- Tur til Cannes
- Flyttet til Montpellier
- Slo opp med 1 kjæreste
- Fikk en ny
- Mistet 1 jobb (ikke min feil, det er faktisk helt sant)
- Fikk matforgiftning
- Hadde 6 eksamener, matforgiftet (ikke eksamene, men jeg altså)
- 2 turer til Nederland
- En god slump konserter
- 1 tur til Luxemburg
- Lærte et halvt språk


Og så var det 2009. Jeg aner ikke hvordan det vil utarte seg. Foreløpig har jeg forsøkt å planlegge fram til august, men etter det er det blankt. Hva som helst kan skje. Oooho.

Jeg er forresten litt handikappet. Klarte å nesten-kræsje med en mann, få foten satt fast i en metallring og stupe mot asfalten og smelle knærne i bakken. Det var helt fantastisk vondt.
Så nå kan jeg nesten ikke gå. Mitt ganglag ser ut som om det hører hjemme på aldershjemmet til farfar. Og i kveld skal jeg liksom på byn, da. Har hatt lange & mange planer om vill utekveld med dans og spetakkel, men jeg føler meg som revmatisme-offer, og ikke særlig danseklar.
Options: 1) drikke veldig mye sånn at jeg bedøver knærne og ta konsekvensene av mine uansvarligheter i morgen når jeg mest sannsynlig da ikke kan gå
2) ikke drikke for mye, ikke danse, gjøre det beste ut av det
3) bli hjemme og heles.

Nummer 3 er out of the question, men jeg følte at jeg måtte skrive det ned fordi tittelen til bloggen på en måte tilsier at jeg bør ta litt mer voksne valg. Vel. Den gang ei.
Jeg skal ut. Så gjenstår det å se om jeg holder meg til forslag 1 eller 2.. Hmm.

Og verden trakk pusten i spenning.