Tanker om britiske fester, nykaledoniere og gutter med hatt

Lørdags kveld (samt natten samt morgenkvisten søndag) ble tilbragt hos de britiske frøknene Olivia & Jessica, som i den anledning hadde kjøpt inn 2 helflasker billig vodka på Carrefour. Disse flaskene var de imidlertid ikke redde for å dele med andre, noe jeg selvsagt profiterte av. Nylig tilbake på det brutale singelmarkedet, fant jeg det i min rus og dus for godt å snakke med alle og enhver, og jeg var riktig så fornøyd da jeg trasket hjemover klokken halv 6 i morges på mine killer heels (som jeg ikke skal tvinge føttene nedi på en god stund).
Søndag formiddag ble tilbragt i jentenes (og Bernts) leilighet, hvor vi gikk nøye i gjennom detaljene fra i gårsdagen- det vil si så nærme detaljer som noen kunne huske.
For å friske opp hukommelsen, bladde vi like så godt gjennom bildene, og fikk se en haug av mennesker som vi tilsynelatende var veldig gode venner med i går, mens vi i dag ikke helt forstår hvorfor.
I tillegg fikk jeg en gjennomført melding av en fyr som jeg visst har lagret på mobilen som loik (men jeg mistenker at han heter så mye som Loïc), hvor jeg meget hyggelig ble invitert ut til å ta en drink. Jeg var mindre hyggelig av meg, og lot være å svare. Noe som forresten fikk meg til å undre over hvor mange ganger i framtiden jeg kommer til å gi gutter falske forhåpninger ved å gi dem nummeret mitt, og så ikke svare. Som en kompis her nede sa så greit: "Da er det bedre å vise at du gir fae* i dem fra starten av". Og det er jo forsåvidt sant. Men da blir festene straks mindre koselige. Da finner jeg det mer praktisk å tilbringe en hyggelig kveld med gutter ført bak lyset, og så kan de heller synes jeg er bitchy dagen derpå. Faktisk gjør det meg meget lite, når jeg tenker meg om. (Jeg skal ikke til himmelen, skal jeg vel. Retorisk spm.)

Utover natten fikk jeg forresten oppleve kulturforskjellene mellom norske og britiske fester. I Norge, hvor man begynner relativt slow med drikkingen, og tar seg opp utover kvelden, holder folk som regel ut ganske lenge, og vi er til og med fan av nachspiel. Briter derimot ser ut til å kjøre hardt på med vodkaen rundt klokken 22, og så slokner de én etter én på diverse senger de måtte finne. Men til alt hell var det bare jentene som falt i søvn, og som man sier i Frankrike; "tant mieux" for oss resterende jenter :)

Jeg må forresten også nevne at det var opptil flere gutter med hatt på denne sammenkomsten, fordi jeg skrev "gutter med hatt" i overskriften min. Altså. Det var gutter med hatt der. Og jeg synes å huske at jeg syntes den ene av dem var ekstremt sjarmerende, mens den andre syntes at jeg var ekstremt sjarmerende, og det endte ikke usømmelig for noen av oss, og jeg sov fornøyd i min egen dobbeltseng og våknet med frydefull forventning til den nye tradisjonen vår, søndagsbrunsj. Som egentlig er mer en middag, ettersom jeg aldri går før croissantene er spist opp i halv 4-tiden.

Etter å ha tilbragt en aldeles artig dag som bestod av at jeg skulket grammatikken og dro hjem og inviterte en kjekk nykaledonier på kafé i stedet, avsluttet jeg dagen på sushirestaurant med noen venner, og tenker for meg selv at det har vært en fin mandag. Destod bedre blir den av at vi har fri i morgen. Mandag er dermed blitt den nye lille-fredag, og dette er ikke å forakte.

(I tilfelle noen lurte på hva en nykaledonier vil si, er dette definisjonen: Inhabitant of New Caledonia, a French overseas territory in the southwest Pacific Ocean consisting of the island of New Caledonia and several smaller islands. Bare sånn.. i tilfelle.)