Den første dagen i resten av mitt liv

Etter en liten bloggings-pause er jeg nå tilbake, like humørsyk og sarkastisk som alltid.
Takk, takk, en applaus gjør seg godt.

Siden sist har jeg hatt en fortryllende awakening om framtiden da jeg var i København, og etter en dag tilbragt på Københavns Universitet føler jeg meg ett skritt nærmere de voksnes tilværelse.
Jeg skal ikke skryte på meg for mye, ettersom jeg slett ikke opptrådte modent gjennom hele Danmarksoppholdet, men derimot tillot meg litt tull og artigheter. Noe som strengt tatt var nødvending blant Mia og Marie og deres underholdende venner.

Tilbake ved universitetet i Montpellier fant jeg ut at jeg hadde gått glipp av en del undervisning, merkelig nok, men lot ikke dette stanse meg i å more meg riktig så mye både på mandag og tirsdag, og jeg tror kanskje jeg moret meg litt i meste laget tirsdagen.
Anyways.
I kveld blir det meksikansk mat i leiligheten med noen franske og noen norske, og det er roomie som arrangerer og tar seg av alt. Høres beleilig nok ut.
Derfor tenkte jeg å koste på meg en kaffe på Columbus, dersom Anne vier meg litt av sin dyrebare tid, og dersom jeg fremdeles har midler på mine bankkort. Det førstnevnte er meget sannsynlig, mens sistnevnte kriterie er usikkert.

I morgen skal det stelles i stand til nok en Britisk Soirée hos- ja, en brite, og jeg er glad for at jeg ikke trenger å være vertinne, ettersom 150 gjester skal være inviterte.
Men artig blir det nok for oss som er akkurat gode nok bekjente til å bli invitert, men akkurat dårlige nok bekjente til at vi slipper å rydde dagen derpå.

Ingen skal komme her og si at jeg ikke ordner meg, altså.

ps. En rebound er også i boks.