Noen dager er grinedager, for å sitere Kristopher Schau. I dag har vært en sånn dag. Forrige mandag var også en sånn dag. Merkelig hvordan grinedagfrekvensen øker i vinterhalvåret, og avtar straks mai måned kicker inn. I dag har jeg forbannet kjemi i øst og vest, revet meg i håret og hatet (i hvert fall så sterkt som jeg kan tillate meg å hate noe) alle små bagateller som kan brukes som bekymringsmomenter. Jeg vet jo at dette kun er en 1-dagsgreie, og at alle negative tanker jeg har gjort meg i dag er fullstendig irrasjonelle. Men det forhindrer meg ikke i å gjenta suksessen med grinedager med jevnlige mellomrom. Du tenker kanskje: "men det skal da også være lov å være negativ en gang i blant". Men denne dagen har jeg ikke bare vært negativ. Jeg har vært sutrete, klagete, sint og trist om hverandre, og ikke forsøkt å skjule det for omverdenen (å, stakkars omverden). Det er viktig at man virkelig forstår hva som ligger i begrepet grinedag. Jeg er sikker på at den dukker opp hos de fleste av oss, tross lykkepiller og andre kjemikalier man eventuelt prøver å kverke pessimisme med.
Det eneste som hjelper på en dag som dette, er å sove. Veldig, veldig masse. Legge seg ned og sove gjennom hele den fordømrade grinedagen, muligens med avbrekk i form av sjokolade og andre endorfinkilder. Det hjelper også å ha en evig optimist som kjæreste (selv om hans gjennomsyrende optimisme noen ganger kan gi grunn til enda mer irritasjon), som kan stryke deg på armen (ja) og forklare deg alle grunnene til at kjemioppgaver er en bra ting (nei).