Etter nesten en uke på penicillin-kur er jeg nå oppe og går, noe som er utrolig mye lettere når man ikke har feber og sånt.
Jeg overlevde kjemieksamen på fredag, men er litt i tvil om det muligens blir en reeksamen å se fram til i juni... det får tiden vise. Akkurat nå har jeg i hvert fall kjemipause, og det er den beste følelsen ever. Plutselig synes jeg at jeg lever igjen (dette høres kanskje melodramatisk ut, men jeg er dønn seriøs. Alle som har vært igjennom en kjemieksamen av lignende slag er helt sikkert enige med meg).
Plutselig ble ting som jeg har ignorert mens jeg leste opp, veldig mye viktigere, sånn som det faktum at jeg er ved å suge kontoen tom for penger. Har derfor kommet i gang med masse jobbing i H&M, og selger sinnsykt billige t-skjorter til hundrevis av småbarnsforeldre til jeg ikke lenger kan stå på beina. Business-bransjen er ingen spøk.

En velfortjent bytur i går har etterlatt meg med dundrende hodepine, og det gikk i morges opp for meg hvor lenge siden det er at jeg sist var ute og moret meg. Det var jamen på tide. Må ikke miste den andre delen av student-livet (den som ikke innebærer å rive seg i håret over enantiomere stereoisomerer av 1-3-dimethylcyclohexaner, og sånt. Du vet).
Tror suksessen skal gjentas neste helg. Men nå må jeg ut og gå på en visning, og se om jeg ikke kan fange meg en leilighet.