Denne måneden har flydd forbi. Aner ikke hvor de siste tre ukene ble av.
Jeg begynner å innse at tilværelsen i København- disse litt ustrukturerte dagene blant halv-fremmede mennesker- faktisk er livet mitt. Det føles litt som om jeg går og venter på noe, eller som om jeg er halvveis på plass, og halvveis på vei videre. Men jeg tror jeg må få hodet rundt det faktum at det er her jeg bor nå. Dette er ikke en ferie, som halvlivet jeg levde i fjor i Montpellier. Og jeg må slutte å tenke "når jeg blir stor", for jeg har en snikende følelse av at det alt har skjedd.
Barndomshjemmet i Bergen skal selges til sommeren, og mor flytter langt vekk. Det vil ikke lenger finnes et hus å komme hjem til; København skal liksom være "hjemme". Dette er en veldig rar tanke. Jeg vet ikke om det har gått opp for meg ennå, at denne tilværelsen som er litt stressende, litt usikker, delvis påvirket av økonomiske minikriser og delvis spennende, er voksenlivet som har satt i gang, uten at jeg var helt med på det.
En rar, rar tanke.
Jeg tror jeg trenger en kaffe.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar