Litt inspirasjon

Jeg snublet tilfeldigvis over et program på Youtube i går, nemlig Jamie Oliver's Food Revolution. Det overrasket meg ikke at jeg ble så fascinert av det jeg så; man er jo ernæringsstudent og alt det der, og jeg har i tillegg alltid hatt et godt øye til pussige Jamie. I dag har jeg nå sett alle de 6 publiserte episodene. Det som nå gjorde meg litt forbauset, er hvor lite det skal til før jeg blir motivert til å sette meg ned med min store, tunge bok og begrave meg i fakta om sporstoffer og fibre. Akkurat da jeg trodde jeg var begynt å gå lei av all lesingen og puggingen av endeløse setninger om tarmcellers funksjoner, dukket det opp noe så enkelt som en Youtube-video med en erkebritisk fyr som går rundt og tvinger sunn fornuft i tykke sørstatsamerikanere. Plutselig finner jeg meg selv med nesen i den bildeløse boken med tittelen Advanced Nutrition and Human Metabolism, hvor bare kapitteloverskriftene er nok til at man mister motet. Og slike øyeblikk gjør meg glad. Det er da man forstår at man har valgt å lære noe man faktisk brenner for, selv om det fra tid til annen kan miste mål og mening, og man har vanskelig for å se den store sammenhengen. Og tro meg; når man har lest side opp og side ned om et mikroskopisk mineral, og boken konkluderer med at "vi vet ikke egentlig hva dette stoffet gjør i kroppen, men du må lære om det allikevel", er det fort gjort å bli litt grinete. Det er da det er godt at det finnes en sjarmerende, matglad fyr som kan smitte meg med sitt glødende engasjement - og samtidig underholde med den koselige, britiske aksenten som gjør at man får lyst til å rope hurra! http://www.jamieoliver.com/diary