Helgefjas

Jeg synes det er litt morsomt at jeg i en alder av 21 fremdeles kan si til meg selv "det er jo helg", og så føle at det veier opp for stort sett alt jeg gjør som på hverdagene ville vært litt fy-fy. For eksempel snopespising, kjøp av klær og sminke jeg egentlig ikke har bruk for, og å legge studiene til side, selv om eksamen venter rett rundt hjørnet.
Selvsagt kan jeg ikke legge eksamenlesingen helt på hyllen bare fordi det er helg, men likevel er det en liten stemme i hodet som sier til meg at det er helt feil å sitte bøyd over kjemibøkene en fredagskveld.
De andre på  kullet har visst noelunde samme holdning, ettersom de fleste som ville ha blitt sittende på biblioteket utover kvelden i disse eksamenstider, forsvant før klokken var fire. Unnskyldninger som "jeg har noen klær som burde vaskes" og "jeg skal helt sikkert lese litt senere i kveld når jeg har, øh, drukket noen øl på A-vej" fløy alle veier. Men jeg har inntrykk av at man sier dette mest for å roe sin indre samvittighet, og ikke for å overbevise noen andre.
For å oppmuntre meg selv litt, har jeg impulsivt bestilt en tur til Gran Canaria sammen med to danske venninner. Vi reiser om en tre ukers tid, og jeg må si det hjelper på humøret å vite at jeg etter eksamen kan se fram til en liten uke på en strand et sted. Planen er å gjøre minst mulig, sove mest mulig og daffe i solen med en krimroman.
Dette er faktisk en av de beste ideene jeg har hatt på lenge. Hvorfor reiser man ikke til syden hver gang man har hatt eksamen? Det ville gjort livet så mye bedre, og eksamen ville bli forbundet med noe positivt... Faktisk burde posteksamen-sydenturer bli obligatoriske og støttet av statskassen. (Kanskje var det også dette de hadde i tankene da jeg fikk utbetalt 1300 kr fra den danske skatteetaten for et par dager siden, med tittelen "kompensasjon for økte avgifter i husholdningen"? Heia Danmark, i så fall!)