En dag i mai

I dag har jeg en liten liste over ting jeg gruer meg til, og heldigvis en lengre liste over ting jeg gleder meg til. Jeg har også et par ting som jeg gruegleder meg til, hvis det er mulig. Et av grue-gledings-momentene er utskiftningen av leilighet som snart skal skje; det er et sabla stress å oppdatere boligsider og e-mail for å se om det tilfeldigvis har kommet en perfekt annonse eller et gyldent tilbud i løpet av de siste fem minuttene. Det har også begynt å gå opp for meg at flyttingen mest sannsynlig kommer til å foregå dagen før jeg skal forsvare bachelor-prosjektet mitt (som står på grue-listen). Men samtidig gleder jeg meg faktisk litt til å si takk og farvel til en boligsituasjon som innebærer at man skal løpe om kapp hver morgen for å komme først ut på badet, spille avansert matvare-tetris for å få plass til ting i fryseren, og irritere seg grønn over romkamerater som ikke forstår at vaske-planen er til for å følges (jeg innrømmer gladelig at det er undertegnede som har komponert vaske-planen, men ikke desto mindre er den flott og rettferdig, og krever respekt!).

I tillegg har jeg begynt så smått å se fram til å bo sammen med dansken min. Ettersom vi har hatt et slags langdistanse-forhold siden januar, gjør den glade tanken om å skulle se hverandre bittelitt oftere at jeg ikke er spesielt nervøs for å flytte sammen med en GUTT for aller første gang. Jeg er nok ikke klar over hva jeg begir meg ut på - det vil tiden vise. Jeg mistenker at antallet av tekniske duppeditter i mitt nærvær kommer til å øke betraktelig. Og jeg er ikke spesielt stor fan av kjempemessige høyttalere, tusenvis av ledninger, playstation-consoler og flatskjermer som dekker halve veggplassen. Men derimot kan jeg godt leve med ubegrensede mengder stryking på armen og noen som bærer all melken hjem fra butikken. Og dansken bruker kun 5 minutter på badet! Halleluja. Alt i alt et godt bytte, tror jeg.

I dag fikk jeg det for meg at jeg skulle lage en calzone til middag. Jeg aner ikke hvor det kom fra. Det høres kanskje litt spesielt ut, men det var ikke vanskeligere enn å lage en pizza, og brette den i to. Og jeg slapp å spise svidd ost. Suksess!

Jeg har forresten 1,5 kg hvitost i kjøleskapet, som jeg har fått av dansken (lang historie). Jeg er nødt til å finne en smart måte å bruke all denne osten på, før den blir gammel. For man vil vel nødig kaste gratis ost! Jeg tror det blir mye ostesmørbrød framover...

Woah, det har gått fem minutter! Må sjekke boligsider.