Slutten på min planleggingskarriere

Jeg har gitt opp å planlegge ting. Det er trist. Og noen perfeksjonist er jeg heller ikke lenger. Jeg vet ikke om jeg liker denne innvirkningen livet her har hatt på meg. Det eneste jeg vet, er at hver gang jeg planlegger noe, skjer det ikke, og hver gang jeg ikke har noe i tankene, skjer det dødsmasse.
Joda, jeg har jo alltid likt noen overraskelser og en liten slump impulsivitet i ny og ne, men det har alltid vært en undertone av planlegging bak alt jeg gjør.
Men nå har jeg altså gitt opp.
Det går ikke an å planlegge noe i dette landet! Grunnene er mange, men noen av de mest åpenlyse er disse:
1) Man kan aldri helt stole på om ting som offentlig transport og byråer er åpne, for Frankrike er streikens land
2) Folk er ikke vant til at jeg planlegger, ergo følger de ikke automatisk planene mine
3) Det skjer så mye hele tiden, at man aldri vet hva man skal i helgen før du ender opp et sted lørdag kveld
4) Det er så mange bekjente av bekjente, at noen alltid ombestemmer seg og finner på å gå et annet sted; man lever litt etter "vil-du-være-med-så-heng-på"-prinsippet her.

Men jeg har egentlig innsett at dette kanskje er til det beste for min mentale helse. Nå kan jeg lære meg å være mer impulsiv og ikke bekymre meg/stresse/være så nevrotisk. Det må vel anses som en positiv ting?
Og kanskje tingen nå rett og slett er at jeg omgås mennesker som ikke er vant til at jeg planlegger dagene deres for dem..? Hahaha, de vet ikke hva de går glipp av, altså! ;)

(Dette er avsnittet hvor jeg vanligvis ville forklart hva jeg skulle i kveld, og hva som stod på programmet for morgendagen... meeen siden jeg har blitt et nytt og bedre menneske (?), skal jeg unngå det og heller fortelle i ettertid hva jeg har bedrevet! Hah, ta DEN)

Men. En ting jeg i hvert fall har PLANLAGT, er turen til Nederland i helgen! Det lover bra. Konsert, Amsterdam, Julie, nederlenderne og shopping (tja, litt begrenset av sistnevnte).