Sånn. Der var jeg på plass i Norge igjen. Folk snakker herlig forståelig, og vinen er uherlig dyr.
Kjenner meg litt merkelig, noe som kan relateres til glede over å være på hjemmebane og tristhet over å ha lagt Frankrikeåret bak meg (kan også ha noe å gjøre med umenneskelig lite søvn de siste dagene).
Jeg prøvde tidligere på dagen å ramse opp alt som har skjedd de siste 9 månedene, men det ble egentlig bare en suppe av bilder som føyk forbi, og av en eller annen grunn endte alle tankerekkene med et bilde av latterfulle mennesker i solen på Café Joseph. Et bilde jeg i grunn er godt fornøyd med.
Det er for tidlig å bli nostalgisk ennå, selv om jeg må innrømme at jeg på togturen til Paris i går satt med pannen klistret til vinduet og stirret molefonkent på det franske landskapet, mens jeg prøvde å tatovere minnet av de siste ukene inn i hjernebarken.
Om jeg ikke skulle lykkes i dette, så finnes det alltids rundt 5500 bilder som kan dytte meg litt på veien til memoryville.
Hva har jeg fått ut av denne første etappen av veien til å bli voksen, spør du deg kanskje. Jeg tror svaret får bli at jeg sitter igjen med enda et ønske om å reise ut i den store verden, samtidig som jeg har lært å sette pris på Norge. Oh, kjære Norge. Da jeg trasket hjemover etter en gjennomsyret kosekveld med gamle venner, og kjente lukten av syriner og norsk forsommer, fikk jeg nesten lyst til å skrive et nasjonalromantisk dikt.
Men jeg skal prøve å overvinne denne trangen, for jeg har aldri vært den helt store fan av folk som poster egenkomponerte dikt på offentlige blogger. Og jeg har heller aldri vært noen Inger Hagerup. No offense mot henne, altså. Jeg er faktisk forelsket i diktet om mauren, bare så dere vet det.
Uansett. Som en siste salutt til ære for Montpelliertiden, må jeg bare få være så ukarakteristisk klissete at jeg vier en hilsen til alle de underbare menneskene jeg har tilbragt året sammen med. Det blir ingen tårer fra meg, men jeg telepaterer et overdrevent koselig kosesmil til dere alle, og håper at dere får en koselig kosesommer og koser dere riktig!
À bientôt, Montpellier. Vi sees nok snart igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar