Det er ikke mange ganger i mitt liv hvor jeg har kunnet si at jeg føler meg gammel. Stort sett er jeg lillesøster, yngst i vennegjengen og yngst på studiet etc. etc. Men denne helgen innså jeg at jeg faktisk er i tyveårene. Dette gikk for alvor opp for meg på fredag, da vi etter noen hyggelige timer på fredagsbar bestemte oss for å gå ut og danse. Som man gjør når man er ung og brisen.

Det var først da jeg stod og tviholdt på ølen min og observerte et titalls 16-årige jenter vrikke halvnakne på bardisken på B41 at jeg innså hvor fatalt feilgrep det var å gå ut og danse denne kvelden. Vi burde ha fulgt de andres velmenende råd, og gått på en eller annen bar med klientell på vår egen alder, og sittet pent og pyntelig og spist peanøtter med The Ramones spillende på passende bakgrunns-lydnivå.

Misforstå meg rett; det hele var meget underholdende. Hadde en fortreffelig kveld bare ved å peke og le og ta bilder av de halvveis strippende tenåringsjentene (ja, dette kunne blitt en pervers setning, men jeg er ikke en 45 år gammel mann, og dermed er det lov). Når ble det egentlig allment akseptabelt for mindreårige å leke Paradise Hotel på utesteder? Jeg kan ikke huske at jeg og mine venner så sånn ut på den alderen (og det burde jeg kunne huske; jeg er tross alt ikke SÅ gammel). Vi hadde da som regel skjørt som dekket rumpen, mener jeg å minnes..

Nå ja. Jeg våknet en erfaring rikere på lørdag, og med et resolutt løfte til meg selv om å aldri mer sette mine ben på det stedet, bestemte jeg meg på samme tid for at lørdagskvelden skulle ta revansj for den rystende dårlige gårsdagen.

Kvelden startet bra nok; sømmelig peanøttspising og øldrikking på passende pub med jevnaldrende, kortspill og drikkeleker og annen akseptabel adferd.

Men merkelig nok; på et eller annet tidspunkt bestemte man seg for at ’danse- det skal vi!’. Og så bar det av sted til disco, og alle skrekkmomenter fra dagen før var gjemt og glemt.

Ikke egentlig nødvendig å si så mye om lørdagskvelden, annet enn at brede, korte, klåfingrede menn ikke burde ha lov til å slippe inn på steder hvor jeg skal danse, og at jeg ennå har til gode å se en danske som ligger noe sted i nærheten av å kunne danse Tecktonic (det skal nevnes at det var noen tapre forsøk fra enkelte skandinaviske, unge menn, og det resulterte i en god latter fra min side. Sorry, dansker; you ain’t got nothing on the French).

Nå skal jeg forresten ikke glemme å fortelle om toppen av kransekaken, nemlig da en fyr spydde over venninnen min på dansegulvet. Det var bare classy av høyeste grad. Russetiden all over.

Med dét sagt, vil jeg bare avrunde med et desperat rop om hjelp til å finne et bra utested i København, hvor sånne som meg kan danse uten å ha lyst til å ta livet av meg selv (og DJ’en).

Ps. Våknet søndag morgen kl 11 av at naboen spilte trance-musikk på høyeste volum rett over hodet mitt. Korstog mot ham og Trancemiljøet er under utarbeidning.