Jeg har kommet til den konklusjon at julen er til for en mye bedre grunn enn religiøs feiring.
Jeg er nemlig ganske så sikker på at julefeiringen oppstod da folk innså hvor utrolig deprimert man blir av november måned. Etter at man i årevis hadde gått rundt og sukket mens mørket slukte dagslyset, og blitt tappet for D-vitamin og utsatt for benskjørhet, var det helt sikkert en eller annen genial person som tenkte "vi finner opp en høytid som involverer ekstremt masse lys, mat og gaver." Og denne høytiden ble selvfølgelig lagt til de aller mørkeste av de mørke dager i desember, og utviklet slik at man etterhvert kunne forberede den alt i slutten av oktober, om man skulle ønske det. Og for å smiske litt ekstra med kapitalistene, fant man opp en hel rekke gjennomtenkte, materialistiske konsepter som var til stor glede for shoppeglade husmødre. En eller annen gang rundt år null, altså. Jeg går ut ifra at shoppeglade husmødre har eksistert like lenge som husmødrene selv.
Julen har altså blitt redningen vår i dystre eksamenstider. Ikke bare kan man fete seg opp helt uten unnskyldning, og dermed være godt polstret til en hard vinter; man kan også få gaver (ja, og gi gaver, I know, giving and taking) og drikke den utspekulerte juledrinken "gløgg", som i de fleste tilfeller vil inneholde rødvin. Og ingen vil anklage deg for å "drukne sorgene", for det er jo tradisjon!
Julen er simpelthen genial. Jeg skulle ønske det var meg som hadde kommet på den. Nåja, ikke klage, det er jo alltids plass til flere høytider. Hva sier vi til en i februar? Jeg tenker noe som involverer sjokoladekake og cosmopolitans.
Hmm. A masterplan in progress.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar