Galla

I går var jeg på gallafest på fakultetet sammen med 330 andre medstuderende. En gallafest er virkelig noe for seg selv, da det er en av de sjeldne anledinger hvor folk går fra å være nesten overdrevent høflige, classy og fine, til å bli skammelig fulle og uelegante. Det kunne ha vært interessant å filme hele begivenheten fra et flue-på-veggen perspektiv, bare for å kunne oppleve forandringen etterhvert som gallaen utviklet seg. Den første timen gikk alle rundt i sine lange kjoler og smoking, mens vi drakk velkomstdrink i champagneglass og hilste på hverandre med det klassiske kyss på kinnet. Den andre timen satt vi til bords med rød- og hvitvin i glassene, spiste forrett med pent bestikk og gode manérer, og lyttet høflig til talene som ble holdt.

Den tredje timen begynte folk å synge litt ekstra høyt til allsang, og noen kom på ideen om at alle skulle stå på stolene mens vi sang. Den fjerde timen begynte folk å skåle veldig høylytt, helst med de som satt på den andre siden av salen, og alle jentenes lebestift var forsvunnet for lengst. Den femte timen skulle man danse lancier (som er en slags gammeldags hoff-dans hvor man bukker og nikker og går under hverandres armer. Det er visst standard på alle danske gallafester, og det minner litt om ballet fra Tre Nøtter til Askepott). Dette ble selvfølgelig fullstendig kaos, og hysterisk morsomt å se fra sidelinjen (hvor jeg satt). Etter den femte timen var de 330 menneskene stort sett fulle, og jo lenger ut på kvelden vi kom, jo flere høye hæler og smokingjakker ble observert henslengt under bordene. Musikken gikk fra klassisk pianospill til en DJ som spilte Duck Sauce og Medina, og servitørene hadde klokt nok fjernet vinglassene og erstattet dem med plastkrus. Det var en fin galla. Men en enda bedre fest. 

Nå står nachos og filmkveld på dagsplanen, muligens etterfulgt av et par episoder dansk Paradise Hotel (sesong 7! Omg.) Bare fordi det er den slags "kultur" man kan fordøye på en søndag.