I dag hørte jeg årets første fuglesang. Det er kanskje en veldig klissete ting å skrive, men syntes det burde nevnes.
I går hadde jeg den koseligste kvelden på lenge, da jeg var ute og feiret 1-årsdag med Peter. Vi spiste en (av mangel på et mindre pretensiøst ord) utsøkt treretters middag på en sjarmerende, fransk restaurant, hvor rødvinsglassene var store, og hvor man fikk både velkomstdrink og cognac på husets regning. Dette resulterte i at vi var litt småfnisete da vi gikk tur langs Nyhavn etterpå... Vi endte opp på en irsk kjellerbar hvor vi drakk Irish Coffee og ble underholdt av en mann som sang Englishman In New York etter egen fortolkning.
Det var alt i alt en perfekt kveld, og - might I add- den første årsdag jeg har feiret. Ikke dårlig og klapp på skulderen!
Haha, ironisk at iTunes akkurat skulle skifte til Brenton Woods' "Me and You". Dette ble nesten litt for mye.

I den siste måneden har jeg gått med nakken bøyd, skuldrene oppunder ørene, og hendene dypt begravd i lommene hver gang jeg har beveget meg utendørs. Men nå begynner det faktisk å bli tålelige temperaturer her i København, og det passer meg ypperlig. Har allerede begynt å drømme meg vekk til sommervær og piknik på Amagerstrand, men er redd for at det fremdeles er en stund til sandalene kan graves fram.
Jeg får innstille meg på et par måneder til med pelskåpe på, hjemmebakst & kaffe på kjøkkenet med jentene, og lesing og Jamie Cullum på sengen. (Haha, den setningen ble helt feil, men nå vil jeg ikke endre på den.)

En liten apropos: når ble lesing synonymt med eksamenspugging i mitt hode? Jeg merket at jeg krympet meg da jeg skulle skrive ordet "lesing", og øynene flakket automatisk mot den store, oransje boken merket "Physical Chemistry" som ligger og venter på meg på bordet. Dette lover ikke godt! Da jeg var yngre var lesing forbundet med å sitte dypt begravet i en Harry Potter-bok, eller med å ligge og sole seg i hagen med en Marian Keyes-roman. Forhåpentligvis får ordet sin rette betydning tilbake når jeg legger studenttilværelsen bak meg. Om sånn. 4 år.

Jeg har forresten fått dette fotografiet av Leanne Pedersen opp på veggen. Mine nakne, hvite vegger trengte sårt til litt - eh- sort/hvitt.
Elsker dette bildet! Herregud, så smukt, som man ville sagt på dansk.